Etter at Sidsel Odden kom seg etter kreftsykdommen, ønsket hun å komme tilbake til jobb. Møtet med arbeidslivet med senfølger hun har etter kreftbehandlingen ble tøft. Odden sliter daglig med tretthet og dårlig konsentrasjon i tillegg til at hun ikke mestrer stress og høyt tempo. Hun opplever daglig at hun glemmer beskjeder og oppgaver, noe som gjør at hun ikke tør å påta seg ansvar.
Hun måtte til slutt kaste inn håndkleet på sykehuset der hun jobbet 60 prosent, og er i dag uføretrygdet. Hun reagerer på måten uføretrygdede blir fremstilt på i mediene.
– Jeg synes at man ofte leser og hører negative ting om uføretrygdede, i retning av snyltere av samfunnet og latsabber som ikke ønsker å komme tilbake i jobb. Jeg tror at det er mange som gjerne skulle ønske at de kunne komme tilbake til arbeidslivet etter langvarig sykdom, men det er dessverre ikke alle som klarer det, sier Sidsel Odden. – På mange måter fremstilles uføretrygdede som B-laget i samfunnet, legger hun til.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i fremstillingen om at uføretrygdede ikke gidder å komme tilbake i jobb, og at de lever godt på trygden de får. Min økonomiske situasjon er blitt forverret etter at jeg ble rammet av kreft. Jeg vil aldri få like mye i trygd som inntekten jeg hadde da jeg var i full jobb. Kreft rammer på så mange måter, også økonomisk, sier Odden.
– For dårlig tilrettelegging av NAV
Tilbake til arbeidslivet: Sidsel Odden (55) klarte ikke å komme tilbake i 100 % stilling etter kreftsykdom. Medias fremstilling av uføretrygdede er tungt å forholde seg til. Foto: Marianne Otterdahl-JensenOdden mener at NAV har forventninger om at alle som en gang har vært syke kan komme tilbake i fullt arbeid. Hun opplever at det er lite forståelse for dem som ikke klarer det.
Hun måtte selv skaffe seg deltidsjobb etter sykdommen, og det ble ikke laget noen plan for henne fra NAV eller arbeidsgiver. Odden skulle gjerne sett at det var mer hjelp og tilrettelegging fra NAVs side, og mener at etaten mangler både kapasitet og kontinuitet i oppfølgingen av den enkelte.
– I dag vet man ikke hvem man skal henvende seg til fordi man ikke får beholde den saksbehandleren som man hadde i utgangspunktet, og som kjenner til saken, sier hun.
– Når det gjelder tilbakeføring til arbeidslivet, er en person som går på halv maskin lite ettertraktet, både i det offentlige og private næringslivet. Dette er en stor utfordring for NAV, og jeg tror NAV må bli mer villig til å jobbe med oss og ikke mot oss, sier Odden.
Ser fremover
Odden mener selv at hun har en restarbeidsevne, kanskje opp imot 40 prosent. – Jeg vil gjerne hjelpe andre som har vært igjennom det samme som meg eller få aksept på en arbeidsplass for at jeg kan styre dagen min selv etter dagsform, slik at behovet for pauser blir ivaretatt, avslutter hun.
Kreftforeningens erfaring
De som arbeider med Kreftforeningens rettighetstjeneste snakker med over 100 innringere hver måned. Over 1/3 av disse henvendelsene handler om trygd og arbeid.
– Vår erfaring er at de aller fleste tidligere kreftpasienter ønsker å jobbe så sant de er i stand til det. Noen sliter med langtidsplager etter sykdom og behandling og kan derfor ikke stå fullt ut i arbeid. Det er uheldig når myndighetenes mål for å få flest mulig i arbeid, faller ut på en slik måte at den som er avhengig av trygd, føler seg nedverdiget, sier Bente Kringlebotten, sosionom i Kreftforeningen.
– At økonomien også rammes ved langvarig sykdom, er vi godt kjent med ved Kreftforeningens rettighetstjeneste. Etter 52 ukers sykemelding blir inntekten redusert med cirka 1/3, sier hun.
Kringlebotten forteller at arbeidsgiver har en særlig tilretteleggingsplikt, og at dette er lovbestemt i arbeidsmiljøloven.
– Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidssituasjonen for den som har fått redusert arbeidsevne som følge av sykdom, og han skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid, sier Kringlebotten.
NAV vurderer arbeidsevnen etter nøye vurdering av funksjonsevnen. For dem som har hatt kreft, må NAV ta hensyn til langtidsfølger som fatigue (utmattelse) og funksjonssvikt i sin konklusjon av arbeidsevnevurderingen.
For noen er ettervirkningen av en kreftsykdom kronisk, og uførepensjon vil være nødvendig for å kunne ha et aktivt og meningsfylt liv, sier Kringlebotten.
Vil spre kompetanse
Spesialrådgiver Bente Øverli i Kreftforeningen er enig.
– Mange kreftpasienter og pårørende er fornøyde med hjelpen de får fra NAV. Det er likevel slik at flere erfarer at saksbehandleren i NAV ikke har tilstrekkelig kompetanse om det å være alvorlig syk og hvilke konsekvenser kreftsykdom har, spesielt knyttet til vansker med å komme tilbake i arbeid, sier hun.
– Slik kompetanse er helt sentral for å finne gode løsninger for den enkelte kreftpasient og gjøre saksbehandleren tryggere i møte med alvorlig syke mennesker. Kreftforeningen har derfor utarbeidet et undervisningsopplegg i samarbeid med NAV som vi nå tester ut i ulike fylker, og hvor målet er å få til bedre samhandling mellom pasient og saksbehandler gjennom kompetanseheving, forteller Øverli.
KREFTFORENINGENS RETTIGHETSTJENESTE
Kreftforeningens rettighetstjeneste består av et tverrfaglig kompetanseteam med jurister, sosionomer og helsepersonell. Rettighetstjenesten er et tilbud til alle, og tilbudet er gratis.
