Fysisk aktivitet og sunne måltider i skolen fremmer læring og helse. Både hjem og skole har et ansvar for at barn får være tilstrekkelig fysisk aktive og spiser gode måltider på skolen.
Barn tilbringer mange timer hver dag på skolen. For å ha energi til å lære trenger elevene både fysisk aktivitet og ordentlige måltider i løpet av skoledagen. Det burde være en selvfølge, men for mange elever er det ikke det.
”Det klør i kroppen”
Skolebarn har et naturlig aktivitetsbehov, og for mange er nok fysisk aktivitet i løpet av skoledagen helt nødvendig for å klare å sitte stille, konsentrere seg og følge med i timene. Mange får ikke tilstrekkelig aktivitet i friminuttene.
- Daglig fysisk aktivitet gir bedre konsentrasjon, ro og dermed læring, sier Inger Merete Skarpaas, rådgiver i Kreftforeningen.
Skoler som tilrettelegger for egne økter med daglig fysisk aktivitet eller som støtte til læring i matematikk og norsk, rapporterer om større konsentrasjon og ro i timene, spesielt i timene like etter den fysiske aktiviteten. Svært mange barn og unge kjøres også til og fra skolen, og mister på den måten naturlig fysisk aktivitet. Skole og foreldre kan sammen bidra til betydelig mer fysisk aktivitet ved for eksempel å gjøre det mulig for elevene å komme seg trygt til og fra skolen for egen maskin.
Fysisk aktivitet hver skoledag
Fra 1.august 2009 fikk alle elever på 5.-7. trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Hensikten er å legge til rette for en mer aktiv skolehverdag. En undersøkelse gjennomført av studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag viser stor variasjon i hvordan skolene velger å organisere denne aktiviteten og i hvilken grad det bidrar til økt fysisk aktivitet. De skolene som lykkes best og som klarer å inkludere flest elever, benytter kompetent pedagogisk personell til å organisere og lede aktiviteten samt at elevene og hele lærerstaben involveres i planlegging og gjennomføring.
Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Bevegelse og fysisk aktivitet er viktig for elevenes utvikling, læring og helse. Det bør derfor være en naturlig del av det som foregår i skolehverdagen. Alle lærere oppfordres derfor til å engasjere seg. Samtidig bør de gis gode muligheter til kompetanseutvikling når det gjelder fysisk aktivitet. God kompetanse er nødvendig for å gi alle elever gode mestringsopplevelser. Det er trolig også avgjørende for skolens og lærernes opplevelse av å lykkes med å oppfylle kravene i opplæringsloven.
Mette barn lærer mer
For de fleste skolebarn er matpakken en fast følgesvenn, og er den fristende og god er det større sjanse for at den blir spist. Det er foreldres ansvar å sende med matpakker som gir barna energi og næring, mens skolen har et ansvar for å legge til rette for at alle får spist, noe som handler om både tid og sosiale rammer.
- Mat er avgjørende for å kunne lære. Gode måltider handler ikke bare om hva vi spiser og drikker men også om det sosiale ved å spise sammen. Her har hjem og skole et felles ansvar, sier Kaja Lund-Iversen, rådgiver i Kreftforeningen. Selv om det er opp til foreldrene å bestemme hva som blir innholdet i matpakken, kan skolen oppfordre til å sende med sunn mat og unngå søt mat og drikke.
For mange elever kan det være lenge mellom hvert måltid. Skoler som har innført egne fruktpauser erfarer at elevene blir mer opplagte og konsentrerte og det skaper bedre forutsetninger for å lære for alle. Både elever og lærere rapporterer at et avbrekk hvor de spiser frukt bidrar til bedre læringsmiljø og mer læring.
Gratis skolefrukt
Dagens ordning med gratis skolefrukt når omtrent halvparten (46%) av elevene i grunnskolen. De rene 1.-7. skolene ble ikke inkludert da myndighetene i 2007 bevilget midler til å dekke et daglig gratis tilbud om frukt på skolen.
- Gratis skolefrukt er et så effektivt og bra tiltak at det bare må være et spørsmål om tid når det skal bli et tilbud til alle elever, sier Kaja Lund-Iversen. Hun synes det er synd at elevene ved rene barneskoler ikke får det samme tilbudet.
- De har like stort behov for en fruktpause som eldre elever og det er uheldig at elever blir forskjellsbehandlet avhengig av hva slags skole de går på. Barneskoleelever som går på kombinerte barne- og ungdomsskoler får frukt gratis hver dag, mens elever på rene barneskoler ikke kan forvente seg et slikt tilbud, sier hun. En mulig konsekvens, tror Lund-Iversen, er at man på lang sikt kanskje vil se at tiltaket slik det er i dag bidrar til økte sosiale forskjeller i barns kosthold, i stedet for å utjevne dem, noe som ville være svært uheldig.
Skolen må ta større ansvar
Skolebarn er forskjellige og har ulike vaner. Det henger sammen med både sosiale og kulturelle faktorer og barnas oppvekstvilkår. Skolene kan ikke endre barns grunnleggende levevilkår, men de kan medvirke til å skape sunne rammer for barna i det tidsrommet som de er på skolen og samtidig påvirke barnas vaner. Stadig flere skoler innser at elevenes vaner og helse også har betydning for læringsutbytte og legger til rette for dette.
- Det er et ledelsesansvar å legge til rette for fysisk aktivitet og gode måltider på skolen. Det kan ikke overlates til den enkelte lærer, sier Kaja Lund-Iversen og Inger Merete Skarpaas, rådgivere på hhv kosthold og fysisk aktivitet i Kreftforeningen. Samtidig er det viktig at foreldre engasjerer seg og at skolen og foreldre i samarbeid finner løsninger for hvordan ivareta elevenes naturlige behov for fysisk aktivitet og måltider.
Kreftforeningen mener at:
- Alle skolebarn må få være fysisk aktive minimum en time hver skoledag - Alle elever må få gratis skolefrukt hver skoledag
