(VG): Ikke vær redd for å ta kontakt, og vær ærlig overfor de pårørende til kreftsyke, oppfordrer Kreftforeningen. Gullen Øyehaug er ikke alene om å føle at folk trekker seg unna når noen er alvorlig syk, forteller Else Støring i Kreftforeningen. - Ofte opplever kreftsyke og deres nærmeste familie at venner og kolleger forsvinner. Det føles som det største sviket, sier Støring.
Hun jobber daglig på foreningens Kreftlinje, som er åpen for alle som lurer på noe om kreftsykdommen. Det beste rådet Støring har er enkelt i teorien, men vanskelig i praksis:
- Ta kontakt! Det kan godt være at du blir avvist, men det må du ikke la gå inn på deg, sier hun til VG.
Folk er så redde for å gjøre noe feil, at de gjør alt feil, mener Støring.
- Folk sier det i beste mening, men å si at «du ser så frisk ut» eller å trøste pårørende med at «dette kommer til å gå bra» kan oppleves som at du bagatelliserer situasjonen, sier Støring.
Alle tegn på at du bryr deg har betydning, mener forfatter Cesilie Tanderø.
- Husk at den minste lille kontakt er viktig. Heng et brød på døren, eller legg en flaske vin i postkassen. Det er viktig å vise at du er der, sier Tanderø.
Hun har intervjuet 80 personer rundt om i verden om det å være pårørende, og fant at tre ting var viktig for alle.
- Det grunnleggende er følelsen av at «vær hos meg og la oss gjøre noe, bare ikke bli borte», sier Tanderø.
I tillegg er det viktig å lytte og ikke snakke så mye selv, mener hun.
- Det siste er å huske at de fortsatt er seg selv, med sine roller og behov, og ikke redusere dem til stakkarer, sier hun.
