En pause fra sorgen Nær familie rammet av kreft

For selv om denne rideleiren for 50 pårørende og etterlatte barn har samtalegrupper hvor de snakker om det barna har opplevd, er det hestene som er det store trekkplasteret. - Hesten får deg til å tenke på andre ting og gir deg en pause fra det som skjer der hjemme, sier Mira Kristoffersen (17). Moren hennes behandles for brystkreft, og Mira synes det er godt å komme sammen med andre som vet hva hun går igjennom. - Det er et veldig bra tiltak at vi er sammen her og deler en felles interesse, istemmer Christopher Strømmen (16). Mange norske barn lever med kreft tett innpå livet. Ifølge Kreftforeningen finnes det rundt 15 000 barn og ungdommer under 18 år som lever med kreftsykdom i nær familie eller med sorgen etter at noen dør av kreft. En av tre nordmenn får kreft i løpet av livet, men 90 prosent av all kreft inntreffer etter fylte femti år. - Hestene stiller ikke dumme spørsmål, sier Fredrikke Holst (12), som mistet pappaen sin på onsdag. Og det var akkurat det ildsjelen bak denne rideleiren, Bente Christina Kaste (33), opplevde da hennes egen mor døde av brystkreft i 1996. Hun fant mye trøst i hestene. De var der for henne, krevde ingenting, men løftet henne opp og ga ny styrke. - Jeg har gått i de samme fotsporene. Jeg har kjent det på kroppen og vil hjelpe andre, sier Kaste. Som også har skrevet en bok om det å leve med en mor som har kreft. Moren døde etter 12 års sykdom. - Jeg vil formidle at hester og dyr kan hjelpe. De er vanvittige terapeuter, sier Kaste.

Gratis

Med utrettelig innsats, støtte fra sponsorer og samarbeid med Kreftforeningen har hun stablet denne rideleiren på bena for andre gang, nå med 50 deltagere. Bare åtte av dem er gutter, men Kaste håper at de i fremtiden kan utvide aktivitetene med fotball og håndball slik at leiren blir mer attraktiv for gutter. Med på leiren er tre ressurspersoner fra Kreftforeningen og to kreftsykepleiere fra Telemark som leder samtalegruppene. Gruppene er delt inn etter alder og om barna er pårørende eller etterlatte. Og det som sies i gruppene, skal ikke spres videre. - Jeg opplever at vi dekker et behov, sier spesialsykepleier Ragnhild Larsen i Kreftforeningen seksjon Sør-Øst. Leiren er gratis, slik at dårlig økonomi ikke skal være noen hindring. - Barna får nye venner som skjønner hvordan de har det, og det går opp for dem at de ikke er så alene som det kan virke til vanlig, sier kreftsykepleier Morten Holt. Flere av ungdommene vi snakket med, rådet omgivelsene til å spørre andre unge som er i samme situasjon som dem selv, om hvordan de har det. - Heller det enn å late som ingenting. Men når man spør, må man også ta seg tid til å lytte. Og ikke grav i sorg og uro. Ha de sosiale antennene ute, er rådet de gir. - Jeg begynner fort å gråte. Av og til tenker jeg vær så snill og ikke spør, for da griner jeg, sier Mira Kristoffersen, som ønsker at folk skifter tema når de ser at hun tar til tårene.

Ingen fasit

Noen delte bare sorgen og uroen med søsken og familie, mens andre valgte å fortelle om den til nære venner. Flere mente det ikke var lett for vennene å forstå. - De sier jeg skjønner det, men jeg tror ikke de skjønner for de har ikke vært gjennom det selv, sier Enya Liverød Gundersen (12), som mistet faren sin for seks år siden. Men de aller fleste informerte læreren. - Det kan gjøre skolen litt lettere når de vet hvorfor du har en dårlig dag, sier Kine Marie Hafredal (14). Sorg har ingen fasit, den håndteres forskjellig. - Noen klarer å snakke om det, andre ikke, sier Madeleine Huseby Ellefsen (15), som mistet faren sin for snart syv år siden. - Jeg skulle ønske jeg kunne ha blitt mer kjent med ham og lurer på om jeg hadde vært den samme personen hvis han var i live. Jeg tenker på ham hver dag. Rideleirdeltager Fredrikke Holst (12), som mistet pappaen sin på onsdag.