(Dagbladet): Hvert år rammes 24 000 mennesker av kreft. En tredjedel av tilfellene kan forebygges. En endring av livsstil kan redusere risikoen for hele 30-40 prosent av alle krefttilfeller.Kreftforeningen har nå for første gang gjort en sammenstilling av fakta over de viktigste områdene der det er mulighet for å påvirke forekomsten av kreft.
At livsstilsfaktorer som røyking, fedme, dårlig kosthold og liten fysisk aktivitet påvirker risikoen for å få kreft, er vel kjent. Men det er ulikt hva som påvirker risikoen for de ulike kreftformene. Kreftforeningens oversikt viser deg hvilke faktorer som har størst betydning for hvilke krefttyper.
Tobakk Å slutte å røyke er det som klart gir størst effekt. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er ifølge Kreftregisteret så veldokumentert at det er mulig å si at røyking er en direkte årsak til lungekreft.
Røyking øker også risikoen for flere andre typer kreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) forårsaker røyking 33 prosent av alle krefttilfeller i den industrialiserte verden. Beregninger fra Kreftregisteret anslår at 85 prosent av alle lungekrefttilfeller kunne vært unngått dersom ingen røykte.
Andelen kvinner med lungekreft er mer enn femdoblet de siste 50 åra, og det er i dag flere kvinner under 70 år som dør av lungekreft enn av brystkreft i Norge.
Risikoen for å utvikle kreft reduseres raskt hvis du slutter å røyke. Men det tar gjerne hele 15 år før en som slutter å røyke, er nede på ikke-røykers risiko for kreft. Svært mange røykere begynner å røyke i tenåra. Risikoen for helseskader øker jo tidligere du begynner å røyke. Starter du å røyke før du er 15 år, har du nesten 20 ganger høyere risiko for å utvikle lungekreft enn om du var ikke-røyker.
Overvekt Holder du normal vekt, vil du kunne redusere risikoen for en rekke krefttyper. Overvekt øker risikoen blant annet for kreft i tykktarm, bryst, nyre, spiserør og livmor. Det er også mulig at overvekt øker risikoen for kreft i prostata, lever, galleblære, bukspyttkjertel og livmorhals.
Kroppsvekten i den norske befolkningen går feil vei. Både gjennomsnittsvekta og andelen 40-42-åringer som er overvektige, har økt fra tidlig 60-tall til 1999.
For første gang er de overvektige flere enn de undervektige i verden. Dersom tallet på overvektige fortsatt øker, og tallet på røykere går ned, påpeker Worldwatch Institute at flere kan komme til å dø av inaktivitet og overvekt enn av røyking.
Hvor god form du er i, har også betydning når det gjelder overvekt. Moderat overvekt synes å ha liten betydning for utvikling av kreft dersom den fysiske formen er god.
Fysisk aktivitet Å bruke kroppen reduserer risikoen for flere kreftformer. Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for tykktarmskreft med 30-50 prosent, brystkreft med 20-40 prosent og lungekreft samt kreft i livmoren med 30-34 prosent, ifølge Nordisk symposium om kreft og fysisk aktivitet.
Den generelle anbefalingen fra Sosial- og helsedirektoratet er at voksne er fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag og barn 60 minutter. Men jo mer aktiv du er, jo mer reduseres risikoen for kreft, påpeker Kreftforeningen. Fysisk aktivitet som gir økt puls og gjør deg svett og andpusten, har vist seg å gi best effekt.
Kosthold Hva du spiser har mye å si for helsa din gjennom hele livet. Ikke bare påvirker kostholdet helsa her og nå, men kan også ha avgjørende betydning for om du seinere i livet kommer til å utvikle sykdommer som hjerte- og karlidelser, diabetes type 2, overvekt og kreft.
Vi spiser sunnere nå enn tidligere. Fettinnholdet i kosten er redusert fra 40 energiprosent i 1970 til om lag 35 energiprosent i 2005. Også innholdet av mettet fett og transfettsyrer har minsket. I tillegg har forbruket av frukt og grønnsaker økt de siste 25 åra. Men fortsatt inneholder maten vår for mye fett, sukker og salt. Og vi spiser mindre enn hva som er anbefalt av fet fisk, grovt brød, frukt og grønnsaker.
Drikker du svært mye alkohol, risikerer du å utvikle kreft i munnhule, strupehode, svelg, spiserør eller lever. Det er også en sammenheng mellom alkoholkonsum og tykk- og endetarmskreft og brystkreft. I tillegg er det mulig at høyt alkoholforbruk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel og lunger. Det har trolig ikke noe å si om alkoholen kommer fra øl, vin eller brennevin. Det er derimot den totale alkoholmengden som er avgjørende. Det anbefales at kvinner ikke drikker mer enn et glass vin, øl eller en drink daglig, og menn ikke mer enn to glass vin eller øl eller to drinker pr. dag.
Sol Nyt sola, men nyt den med måte. Kraftig solforbrenning, særlig i ung alder, øker risikoen for hudkreft seinere i livet. Den samlede mengden av hvor mye du soler deg gjennom livet, har også betydning. De siste tiåra har det vært en kraftig økning av hudkreft. Den alvorligste formen for hudkreft er føflekkreft som rammer rundt 1000 nordmenn årlig.
Men en positiv effekt av sola er at den gir deg D-vitaminer, somkan virke forebyggende på en del kreftformer. Men det er forholdsvis små doser sol som skal til for at du får nok D-vitamin.
-Finnes ingen garanti
En sunn livsstil reduserer risikoen for å få kreft. Men noen garanti for aldri å få kreft, har ingen.
- Du kan aldri få noen garanti for ikke å bli rammet av kreft. Men det du kan gjøre, er å redusere risikoen for å få kreft, påpeker Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
- Å legge om livsstilen handler om å endre atferd. Det er ikke alltid like lett å få til?
- Utfordringen er å motivere til en endring du ikke ser resultatet av før kanskje først om 20 år.
Men å forebygge kreft handler ikke bare om livsstilsvalg.
- Omgivelsene må også legges til rette, understreker Ole Alexander Opdalshei, seksjonssjef for forskning, forebygging og analyse i Kreftforeningen.
