(Dagsavisen): I Norge er det en klar tendens til at innvandrere generelt er sykere enn etnisk norske pasienter når de først oppsøker lege. De har også dårligere utbytte av behandlingen viser det seg. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, er bekymret.
- Jeg er bekymret for at vi ikke når ut til innvandrerkvinnene og at vi fanger dem opp altfor sent, slik at de ender opp med en skjebne som kunne vært unngått, sier Ryel.
Gener og livsstil
I dag starter Kreftforeningen sin årlige Rosa sløyfe-aksjon som skal gi økt kunnskap om brystkreft, og samle inn penger til forskning og behandling. Samtidig viser en ny britisk studie at langt flere innvandrerkvinner dør av brystkreft enn tilfellet er ellers i befolkningen. Avdelingsoverlege Ellen Schlichting ved brystkirurgisk avdeling på Ullevål sykehus mener funnene er oppsiktsvekkende: ?Mens innvandrerkvinnene i den britiske undersøkelsen hadde en snittalder på 46 år da de fikk kreft, lå alderen for majoriteten på 67 år - altså 21 år senere. ?Kreften som ble diagnostisert var som oftest hissigere og lenger framskreden hos innvandrerkvinnene, selv om tilfellene var færre. ?Minoritetspasientene hadde også dobbelt så stor risiko for å dø, som de andre kvinnene i undersøkelsene. - Forklaringen handler trolig både om genetisk disposisjon, kosthold og livsstil når man bosetter seg i et annet land. I tillegg er det et skrikende behov for informasjon blant disse kvinnene, sier Schlichting. De nedslående funnene er publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet «British Journal of cancer» tidligere i år, og inkluderer alle kvinner som ble behandlet for kreft ved et av Londons store østkantsykehus i perioden 1994 til 2005. Undersøkelsen omfatter flere kvinner med afrikansk enn asiatisk opprinnelse. En minikartlegging gjort ved Ullevål universitetssykehus i perioden 2000 til 2005, viste en lignende tendens.
Tidlig kontakt
Tallet på behandlede brystkrefttilfeller var lavere blant minoritetskvinnene enn etnisk norske. Men av de 14 kvinnene som var behandlet, så sykdommen ut til å være mer alvorlig og langt framskreden. Berit Damtjernhaug er overlege og ansvarlig for det nasjonale mammografiprogrammet. Hun forteller at Kreftregisteret for første gang i år, sender ut informasjon til bydelsoverleger og fastleger i håp om å nå innvandrerkvinnene. Også helsestasjonene må bli et viktig ledd i dette arbeidet mener hun. - Erfaringen ved våre screeningenheter viser at innvandrerkvinnene sjeldnere møter til undersøkelse enn andre kvinner. Derfor må vi forsøke å nå dem tidligere via nye kanaler, sier Berit Damtjernhaug som mener det også er et problem at kvinnene ikke forstår informasjonsskriv de får i posten.
Tabu for mange
Anne Lise Ryel i Kreftforeningen, mener en del av bildet også handler om holdningen til sykdom. - Jeg vet for eksempel om tilfeller der pakistanere i Norge har fått kreft og dødd, uten at familien i hjemlandet er varslet. Kreft og alvorlig sykdom er mer tabu- og mytebelagt i minoritetsmiljøene enn ellers i befolkningen, sier Ryel som understreker at det har vært en prosess å kvitte seg med slike holdninger i det norske samfunnet også.
