Jeg viser til leserinnlegget "Kreftforening for halvparten" i Aftenposten 21. mai. Gunnhild Corwin reiser en viktig og relevant problemstilling når hun spør om hvem som står sammen for den halvparten av kreftpasientene som ikke overlever, skriver generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen i et debattinnlegg i Aftenposten.
Som samfunn er vi ikke gode nok til å ta vare på og gi livskvalitet til dem som er alvorlig syke og dem som er i sluttfasen av livet. Legemidler som kan lindre og forlenge liv, brukes i mindre grad i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss med. Dette er noe Kreftforeningen jobber med for å få endret. Kreftforeningen har gjennom årtier arbeidet for at alvorlig syke og døende skal få best mulig livskvalitet under sykdom og i livets sluttfase.
Det er riktig som Corwin skriver at det er viktig å huske på dem som ikke blir friske av sykdommen. Kreftforeningen støtter en stor del av norsk kreftforskning, blant annet på lindrende behandling og livskvalitet hos kreftrammede. Gunnhild Corwin fokuserer på et viktig område som Kreftforeningen tar alvorlig; både med egne tiltak og gjennom ulik samfunnspåvirkning. Fortsatt gjenstår mange utfordringer.
