Kreftforeningen er svært fornøyd med at Helsedepartementet mandag 15. mai la fram en ny strategisk plan for arbeidet mot kreft. Nå er det viktig at planen følges opp med penger, sier generalsekretær i foreningen, Anne Lise Ryel til NTB.
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) la fram planen, som skal gjelde for perioden 2006 - 2009. Den inneholder en rekke tiltak både innen forebygging, behandling og rehabilitering av kreftsykdommer.
Mer enn 173.000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft, og årlig rammes 24.000 personer her i landet. Dette tallet er ventet å øke til 28.000 personer i 2020. Årsaken til den antatte økningen er at nordmenn lever stadig lengre, og at faren for kreft øker med høyere alder.
Kreftforeningen samarbeider nært med departementet, og er fornøyd med tiltakene som foreslås.
– Vi hadde en nasjonal plan som gikk fram til 2003, og har ønsket en ny plan. Det er spesielt viktig etter at vi har fått de regionale helseforetakene, sier Anne Lise Ryel.
– Den forrige planen ble behandlet i Stortinget, og den behandlingen utløste 2 milliarder kroner i økte bevilgninger. Vi hadde ønsket at også den nye planen skulle blitt gjenstand for stortingsbehandling. Men vi har forstått at den skal behandles i forbindelse med Nasjonal helseplan til høsten, og da håper vi hovedtrekkene i planen kommer godt fram, sier Ryel.
Hun peker på at det ikke står noe om penger i planen, og Kreftforeningen er derfor spent på hva den vil medføre i form av bevilgninger.
– Ettersom stadig flere mennesker får kreft, må det bevilges mer penger. I motsatt fall blir behandlingen av dem som får kreft dårligere. Men jeg velger å tro at de tiltakene som ligger i planen også vil utløse penger, sier generalsekretæren.
Kreftforeningen er glad for at professor Stein Kaasa ansettes som strategidirektør i Sosial- og helsedirektoratet.
– Dette er noe vi har ønsket og foreslått, og det er viktig å få en person som kan følge opp planen og som kan synliggjøre området, sier Anne Lise Ryel.
Blant øvrige positive forslag i planen nevner hun spesielt utvidelse av Mammografiprogrammet til å gjelde kvinner mellom 45 og 50 år. Hvert år får 500 kvinner i denne aldersgruppen brystkreft. Derfor er det viktig å nå fram til dem med en undersøkelse som kan avslørs sykdommen på et tidlig tidspunkt.
Ryel viser også til at planen legger stor vekt på bedret livsstil for å hindre kreft.
– Det er helt klart at livsstil er viktig for utvikling av mange kreftformer i vårt samfunn. Det er viktig å forebygge kreft gjennom tiltak mot alkohol og tobakk og ved å oppmuntre til sunt kosthold og mosjon, sier hun.
Blant tiltakene som planen legger opp til er sentralisering av behandlingen av en rekke kreftsykdommer. Dette gjøres for å samle ekspertisen, og dermed gi bedre behandling. Derimot skal rehabilitering og smertelindring desentraliseres.
Det skal bli enklere å ta i bruk nye metoder og legemidler, pasienter og pårørende skal få bedre tilbud og det skal utarbeides informasjon om alternativ behandling.
Planen vil videreføre tiltak som masseundersøkelse for å unngå livmorkreft.
