Hva er vitsen med kreftforskning hvis vi ikke benytter oss av resultatene? Kreftforeningen forventer at vaksinen mot livmorhalskreft blir et tilbud alle får gratis, skriver generalsekretær Anne Lise Ryel i en kronikk i Dagsavisen.
Hva er vitsen med kreftforskning hvis vi ikke benytter oss av resultatene? Et betimelig spørsmål å stille etter den siste tids debatt om den nye vaksinen mot livmorhalskreft. En vaksine mot en av de hyppigste kreftformene for kvinner, og som nå er i ferd med å innføres i en rekke land. Men ikke i Norge, selv om det her i landet er omtrent 300 kvinner som årlig blir rammet og 100 som dør. I tillegger opereres 3000 kvinner hvert år for forstadiene til livmorhalskreft. Blant disse er det mange som får problemer ved senere svangerskap, bl.a. med for tidlig fødte barn.
Den såkalte HPV-vaksinen mot livmorhalskreft er godkjent for bruk i Norge. Det betyr at hvem som helst kan gå til sin lege og få vaksinen til seg selv eller sine barn. Imidlertid krever dette at man både kjenner til vaksinen og at man har mulighet til å betale 3500 kroner. Selv om sikkert noen på eget initiativ vil vaksinere seg, mener Kreftforeningen det er sterkt beklagelig dersom ikke alle norske jenter skal få lik mulighet til å beskytte seg mot livmorhalskreft.
Det skal ikke være den enkeltes kunnskapsnivå eller økonomiske ressurser som skal avgjøre om du blir beskyttet eller ikke. Derfor mener Kreftforeningen at HPV-vaksinen må inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er også anbefalingen fra Folkehelseinstituttet. Helseministeren har uttalt at utjevning av sosiale forskjeller i Helse-Norge er en prioritert sak. Da må ikke den første kreftvaksinen på det norske markedet øke denne forskjellen. Kreftforeningen forventer derfor at HPV-vaksinen mot livmorhalskreft blir et tilbud alle får gratis gjennom vaksinasjonsprogrammet.
Kreftforeningen registrerer med undring Frøydis Landmarks motstand mot at alle jenter bør få et tilbud om vaksinen. Landmark er leder av Kreftregisteret, og satt selv i det internasjonale utvalget som av etiske årsaker valgte å avbryte en studie hvor noen fikk vaksinen og noen fikk «juksevaksine» (placebo) slik at alle i studie skulle få vaksinen da man så hvor god effekt den hadde. Det var rett og slett uetisk å forsinke vaksinasjonen av placebogruppen. I tillegg har Kreftregisterets ansvarlige for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft vært medlem av Folkehelseinstituttets faggruppe som enstemmig anbefalte innføring av vaksinen.
Norge har en god og effektiv infrastruktur for å gi vaksiner. Vi har en helseminister som liker å snakke om forebygging og utjevning av sosiale forskjeller i Helse-Norge. Vi har en statsminister som brenner for økt bruk av vaksine i fattige land. Skuffelsen var derfor stor da HPV-vaksinen ikke ble omtalt med et ord i statsbudsjettet. Kreftforeningen nekter å tro annet enn at HPV-vaksinen vil bli en del av vaksinasjonsprogrammet. Spørsmålet er bare når dette blir en realitet, og hvor mange årskull jenter som mister muligheten til å beskytte seg mot livmorhalskreft før myndighetene klarer å bestemme seg.
Norge har også en forpliktelse overfor den fattige delen av verden. På verdensbasis er livmorhalskreft den hyppigste kreftformen blant kvinner. Screening og eventuell behandling er utopi for de fleste kvinner i den fattige delen av verden. Derfor vil en vaksine mot livmorhalskreft være et svært viktig bidrag for å bedre helsen og redusere dødeligheten. Imidlertid vil det være utenkelig at Norge i internasjonale fora skulle tale varmt for HPV-vaksinen dersom vi hjemme ikke innfører den. Og enda mer utenkelig ville det være å bruke norske bistandspenger på en vaksine som vil være avgjørende for å bedre kvinnehelsen i mange land, dersom vi ikke vaksinerer norske jenter.
Norge er i ferd med å bli en sinker i internasjonal sammenheng når det gjelder HPV-vaksinen. Forrige uke sa den britiske regjeringen ja til vaksinen. I en rekke andre europeiske land har helsemyndighetene gått inn for at alle jenter skal vaksineres. Lengst har Australia kommet som tilbyr alle 12 til 13 år gamle jenter vaksinen gratis gjennom sitt skoleprogram. For å fange opp flere årskull gir australske myndigheter tilbud om gratis vaksine til alle mellom 13 og 26 år i en toårs periode. I en slik sammenheng blir det rett og slett flaut at HPV-vaksinen ikke engang er omtalt i det nylig framlagte statsbudsjettet.
Stortinget har nå en mulighet under sin budsjettbehandling til å handle der regjeringen svikter. Ved å inkludere HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, vil alle jenter i Norge uavhengig av bakgrunn får lik mulighet til å beskyttes seg mot en av de kreftformene som hyppigst rammer kvinner.
