(VG): Mens røyketallene går ned i Norge og andre vestlige land kaster tobakksindustrien seg nå over nye marked i den fattigere deler av verden. Og Norge deltar aktivt i gildet –gjennom enorme investeringer i en av verdens mest kyniske industrier, skriver Anne Lise Ryel, Torunn janbu, Legeforeningen og Frode Jahren, LHL i en kronikk.
Statens Pensjonsfond – Utland (også kjent som Oljefondet) investerer stadig mer penger i tobakk. I følge årsrapporten for fondet er de totale investeringene i tobakksindustrien på til sammen 13,3 milliarder norske kroner, en oppgang på 28,9 % siden 2006. Vi mener investeringene strider mot alt annet Norge gjør i forhold til tobakksspørsmålet.
Finansdepartementet er nå i gang med en omfattende evaluering av Statens Pensjonsfond – Utland. Sett i lys av de endringene som har skjedd siden opprettelsen av de etiske retningslinjene for fondet i 2005, mener vi at tobakk nå må bli utelukket fra fondets portefølje.
Tobakkskonvensjonen
Ved opprettelsen av de etiske retningslinjene i 2005 hadde ikke tobakkskonvensjonen trådd i kraft og Norge var dermed ikke omfattet av de forpliktelsene konvensjonen medfører. Konvensjonen ble opprettet under Gro Harlem Brundtlands ledelse som generalsekretær for WHO og skulle sikre at man fikk et felles, politisk verktøy mot verdens største helseforbryter og årsaken til enorme samfunnskostnader, nemlig tobakk. I dag tar tobakk livet av halvparten av sine brukere, og forårsaker med det utrolige 5,4 millioner dødsfall årlig på verdensbasis. Det er flere enn aids, malaria og tuberkulose til sammen.
Norge var det første landet til å ratifisere tobakkskonvensjonen og har i tråd med konvensjonen gjennomført omfattende nasjonale tiltak. Konvensjonen målsettinger om å begrense tobakkskonsumet gjelder imidlertid utover de nasjonale grenser, og forplikter dermed ethvert land som ratifiserer konvensjonen til å fremme den ønskede utviklingen globalt. At Norge aktivt investerer i tobakksindustrien strider derfor mot konvensjonens intensjon, og bryter også med WHOs anbefalinger om å prioritere tobakk høyest av alle globale helsespørsmål.
Norsk utenrikspolitikk
Norges utenrikspolitikk har særskilt fokus på fattigdomsbekjempelse og helse i utviklingsland. Samtidig er det i disse landene at tobakksindustrien mest aggressivt markedsfører sine produkter. I takt med at tobakkskonsumet går ned i den vestlige verden trenger industrien nye markeder, og markedsfører seg derfor svært aggressivt i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Her viser det seg at tobakk også har konsekvenser utover de rent helsemessige. Studier fra Bangladesh viser at hushold kan bruke 10 ganger mer penger på tobakk enn på utdanning, og gjennom nikotinavhengighet blir fattige mennesker fanget i et vedvarende forbruk. Tobakk utgjør derfor et hinder for utvikling. WHO fastslår også at tobakk øker de sosioøkonomiske forskjellene i utviklingsland ved at det er den fattige delen av befolkningen som begynner å røyke. Ved aktivt å investere i tobakksindustrien motarbeider norske politikere derfor seg selv i forhold til Norges utenrikspolitiske arbeid, og opprettholder myten om at bistand kun er et middel for å glatte over våre egentlige, økonomiske interesser i utviklingsland. Denne gangen gitt ved at Norge tjener penger for hver person som begynner å røyke utenfor vårt lands grenser.
Negativ filtrering
Norske myndigheter har vist sterk vilje i forhold til tobakksspørsmålet tidligere, og har en høy stjerne internasjonalt når det gjelder helsespørsmål. Samtidig er Statens Pensjonsfond – Utland regnet som verdens nest største pensjonsfond. Disse to forholdene gjør at såkalt negativ filtrering av tobakk, altså total utelukkelse av investeringer fra fondet, bør være særlig relevant. Både fordi det er stor grunn til å tro at negativ filtrering vil skape stor internasjonal oppmerksomhet hos både politikere og økonomer og gjennom dette kunne danne positive ringvirkninger – og fordi det vil styrke og gi viktig støtte til tobakkskonvensjonen. Gjennom negativ filtrering vil også Norge kutte alle interesser i tobakksindustrien og dermed fremstå som mer troverdig i sitt fremtidige utenrikspolitiske arbeid.
En lovlig vare?
Ved opprettelsen av de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – Utland ble det diskutert spesifikt om tobakk skulle blir gjenstand for negativ filtrering, men i Stortinget stemte flere partier i mot på grunnlag av at tobakk blir solgt som en lovlig vare. Fordi Norge gjennom tobakkskonvensjonen nå er forpliktet til å fremme en bestemt utvikling, mener vi at det vil bli for enkelt å avfeie diskusjonen med dette denne gangen. Spørsmålet må i stedet være hvor langt Norges forpliktelser strekker seg i forhold til konvensjonen, og om den også legger føringer på investeringsvirksomheten.
Hvis norske politikere står ved at ”tobakk er lovlig vare” skal utelukke en diskusjon omkring det er etisk forsvarlig å investere i tobakk, mener vi det vitner om en skremmende passivitet. Et slikt argument reiser også spørsmål om man vil noe med de etiske retningslinjene overhodet. Det er nettopp ved å snu på fastlåste oppfatninger at politikk virkelig kan utgjøre en forskjell. For rent retorisk – hva ville Stortinget sagt hvis man kjente skadevirkningene ved tobakk og noen forsøkte å selge den aller første sigaretten i dag?
