Et eksempel på «flaks» er at fastlegen henviser til røntgen etter en lungebetennelse. Lungekreft kan opereres hvis sykdommen oppdages tidlig og svulsten er heldig plassert. Rikshospitalet gjennomgikk cirka 500 pasientjournaler som ledd i et forskningsprosjekt. 20 prosent av pasientene kunne opereres. Da de så nøyere på disse, fant de at seks av ti ikke hadde noen anelse om at noe var galt med lungene da de søkte lege. Sykdommen ble oppdaget tilfeldig på et røntgenbilde.
– Pasienten hadde flaks fordi sykdommen ble oppdaget så tidlig at operasjon kunne utføres, sier overlege Anne Naalsund ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet.
Flere kan opereres De siste 20–30 årene har lungekreftbildet endret seg. Lungekreft er oftere enn tidligere av en type som sitter langt ute på «greinene» i lungetreet. Da ligger forholdene til rette for operasjon.
– Hvorfor fikk de «heldige» pasientene tatt et røntgenbilde slik at sykdommen ble oppdaget?
– Ofte var det som ledd i utredningen av en hjertesykdom eller høyt blodtrykk, eller pasienten ble utredet for en eller annen operasjon. Da tas det ofte lungerøntgen som ren rutine. Noen ble oppdaget som ledd i oppfølging av lungesykdommen KOLS. Andre var så «heldige» at de fikk lungebetennelse, og at det ble tatt et bilde etterpå, sier Naalsund.
Gjennomgangen av pasientgruppen har ført til at Naalsund og hennes kolleger ved lungeavdelingen gir følgende råd: Hvis en røyker eller eks-røyker får lungebetennelse bør det tas røntgen etter avsluttet antibiotikakur. I noen tilfeller er det kreftsykdom som har forårsaket lungebetennelsen. En ny norsk studie ble publisert i fjor. Den tyder på at også lungebetennelsen i seg selv kan medvirke til kreftutvikling.
Vær oppmerksom etter 50 år Kvinner utvikler kreft tidligere enn menn på samme dose tobakk. Derfor bør kvinner som har røykt i mange år, være særlig oppmerksomme på symptomer fra lungene. Menn som får lungekreft, er ofte noe eldre.
– Den typiske pasienten som opereres hos oss, er i alderen 60–65 år og har mange gode leveår igjen dersom den ene lungen, eller en lungelapp, fjernes, sier Naalsund.
Ved hjelp av nytt, avansert billedutstyr, såkalt PET, kan legene før operasjonen kartlegge svulstens omfang. De kan også se om det er lymfeknuter som inneholder kreftceller og derfor bør fjernes.
Lei av gamle holdninger Lungekreftpasienter lider forsatt under en holdning om at dette er en selvpåført sykdom – underforstått; da fortjener man ikke samme tilbud som andre pasientgrupper.
– Vi er lei av denne holdningen. Hvor skal man da sette grensen for hva som er selvpåført og ikke? Vi kan ikke behandle folk etter slike prinsipper, sier Naalsund.
Av dem som opereres ved Rikshospitalet, er 40 prosent i live fem år senere. Trolig kunne enda flere vært operert og helbredet hvis flere fikk tidlig diagnose.
