Hvor farlige er UVA-strålene? Bør solarium frarådes? Og er solstrålene et problem for de som har utendørsarbeid? Dette er noen av spørsmålene som ble diskutert da Kreftforeningen nylig samlet forskere, fagfolk og myndigheter. Norge ligger på verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller. På møtet ble det tatt utgangspunkt i hva forskningen sier og hvilke råd folk bør få for å redusere risikoen for hudkreft. I media kan man få inntrykk av at det er stor uenighet om rådene som gis, mens møtet viste at det er enighet om det aller meste. Kreftforeningens fire Solvettregler, som danner grunnlaget for rådene som gis, beholdes. Også rådet om ikke å bruke solarium.
Behov for mer kunnskap om UVA-stråler
- De siste årene har det vært mye fokus på UVB-strålene, mener forsker ved Statens strålevern, Terje Christensen.
– Blant annet er vitamin D-diskusjonen knyttet til kun UVB. Også når vi bruker UV-indeks, veies UVB mest. Vi bør ikke tenke i bokser, men se på UVA og UVB samlet, mener han. Også UVA-strålene kan se ut til å ha en sammenheng med føflekkreft. Solariene som er i bruk i dag, er designet for å gi rask brunfarge. De har derfor vesentlig mye mer UVA- enn UVB-stråler, sammenlignet med naturlig sol.
Bra vitamin D-nivå blant nordmenn flest
En positiv effekt av soling er at kroppen produserer vitamin D, et vitamin vi må få tilført, enten via sol eller kosthold, fordi kroppen ikke selv produserer dette uten hjelp.
- Det skjer mye spennende forskning på vitamin D, men vi vet foreløpig ikke nok om hvilke effekter vitaminet har på kroppen. Det forteller Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring. Han mener vi likevel vet nok til å kunne anbefale at folk har et visst nivå av vitamin D, og en nordmann med ”gjennomsnittlige, norske solvaner” om sommeren vil ha et greit nivå.
– Vi holder på med å analysere flere tusen blodprøver, og får bekreftet at folk jevnt over her i Norge ligger på et akseptabelt vitamin D-nivå, forteller Meyer. Han understreker at for folkehelsen synes det langt viktigere å få de som har lavt vitamin D-nivå høyere opp, enn å få de som allerede ligger på et akseptabelt nivå til å komme enda litt høyere. Derfor bør anbefalinger om å øke vitamin D-nivået først og fremst rette seg mot eldre, de som sitter mye inne og de med mørk hud.
18-årsgrense i solarium
Tilbakemeldingene til Kreftforeningen fra majoriteten av møtedeltakerne er at solarium frarådes, og at det ikke er grunnlag i forskningen for å anbefale solarium som vitamin D-kilde. Dette samsvarer med anbefalinger fra blant annet WHO og nasjonale og internasjonale strålevernsmyndigheter.
Johan Moan, forsker ved Radiumhospitalet, vil ikke fraråde enhver solariebruk, men oppfordrer alle brukere til å holde seg godt under de dosene som gjør dem solbrente, helst under halvparten av slike doser.
Hudlegene ser i dag hudkreft hos stadig yngre pasienter. Både i Norge og internasjonalt fraråder hudleger å bruke solarium som kilde til vitamin D.
– Dobbeltkommunikasjon om solariumbruk er svært uheldig, mener Per Helsing, hudlege ved Rikshospitalet.
– Voksne må selv vurdere om de vil bruke solarier eller ikke, men trenger god informasjon. For barn og unge under 18 år bør det være forbud mot bruk av solarier, mener Petter Gjersvik, også han hudlege ved Rikshospitalet.
Skygge - klær - solkrem
Undersøkelser viser at den mest vanlige måten å beskytte seg på i solen, er ved å bruke solkrem. Det er ikke vist at solkrem beskytter mot føflekkreft, mens det ser ut til å beskytte mot den noe mindre alvorlige kreftformen plateepitelkreft. Fagfolk oppfordrer til bruk av skygge og klær som de viktigste måtene å begrense UV-strålingen i sommerhalvåret, og anbefaler bruk av solkrem når man ikke har annen beskyttelse.
Stråling i arbeidslivet
En ny forskrift som skal regulere optisk stråling er ute på høring frem til 22.1. Forskriften er basert på et EU-direktiv og trer i kraft i april 2010. Mer om denne forskriften finnes på Arbeidstilsynets hjemmeside. Med unntak av i Tyskland og Østerrike, omfattes ikke naturlig UV-stråling av forskriften.
Det er ikke høyere forekomst av føflekkreft blant de som arbeider utendørs, mens de mindre alvorlige hudkreftformene er mer vanlig i denne gruppen.
Rapport om yrkesrelatert kreft i Norden: Occupation and cancer – follow-up of 15 million people in five Nordic countries.
Disse deltok på møtet den 9.12.:
Kari Dolven Jacobsen, Radiumhospitalet, leder av Norsk Melanomgruppe Terje Christensen, Statens strålevern Dag A. Fedøy, Statens strålevern Lill Tove N. Nilsen, Statens strålevern Marit B. Veierød, Universitetet i Oslo Per Helsing, Norsk Dermatologisk Selskap / Rikshospitalets hudavdeling Petter Jensen Gjersvik, Rikshospitalets hudavdeling Haakon Meyer, Nasjonalt råd for ernæring Johan Moan, Radiumhospitalet Trude Eid Robsahm, Kreftregisteret Tore Sanner, Universitetet i Oslo Kristin Log Indbjo, Arbeidstilsynet Julie Tesdal Håland, Mattilsynet Hans Jørgen Talberg, Mattilsynet Tor Øystein Fotland, Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Fra Kreftforeningen: Jannikke Ludt og Nina Ånensen fra forskningsseksjonen og Mona Stensrud fra forebyggende enhet.
