Ulike saker i media har den senere tid gitt inntrykk av at det er en generell anbefaling at befolkningen bør få mer sol og bruke solarium i vintermånedene, blant annet for å forebygge kreft. Det finnes imidlertid per i dag ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at vitamin D har en forebyggende effekt mot kreft. Noe forskning viser indikasjoner på at vitamin D kan føre til økt overlevelse for enkelte kreftformer.
Økt risiko for føflekkreft Regelverket for solarier i Norge er slik at et godkjent solarium kan gi fire ganger så mye UVA som naturlig sol, men bare 1.5 ganger så mye UVB. Det er UVB-strålene som gjør at kroppen produserer vitamin D.
Man kan dermed få vitamin D i solarium, men får samtidig mye UVA-stråler, som i følge forsker Johan Moan fra Rikshospitalet er en viktig risikofaktor for føflekkreft (forskning.no). Jo brunere huden er, desto større solingsdose er nødvendig for å danne vitamin D.
Med henvisning blant annet til en rapport fra WHO/IARC (Exposure to Artificial UV Radiation and Skin Cancer) viste også Marit B. Veierød, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, at det er en klar økt risiko for føflekkreft ved å ta solarium i tenårene og 20-årene. I rapporten ble det funnet 75 prosent høyere risiko for føflekkreft for disse solariumsbrukerne.
Fraråder solarium for de under 18 år EUs vitenskapskomité for konsumentprodukter består av en rekke forskere, blant annet Tore Sanner, professor emeritus ved Rikshospitalet. De har sett på den biologiske effekten av UV-stråling, spesielt når det gjelder bruk av solarium til kosmetisk bruk. Også denne rapporten konkluderer med at risikoen for hudkreft er spesielt høy for de unge som tar solarium, og fraråder det for de som er under 18 år. Fordi solariumsbruk først ble utbredt fra 1990-tallet, og det kan ta lang tid å utvikle kreft, kan det fortsatt ta mange år før man ser hvilken helseeffekt solariene har.
Blander budskap - Samlet forskning så langt berettiger ikke bruk av solarium, sier Lill Tove Nilsen, forsker i Statens strålevern .
Lill Tove Nilsen, forsker i Statens strålevern. Foto: Marte Gråberg– Skulle forskningen vise bedre overlevelse ved enkelte kreftformer, snakker vi om behandling av kreft, og ikke forebygging. Slik behandling vil i så fall kreve helsepersonell til å stille diagnose, vurdere dosering og følge opp etterpå. Dessuten vil det kreve spesialdesignete solarier med UVB- og ikke UVA-stråling, understreker hun.
Mangler forskning - Tranmengden som anbefales i de offentlige kostholdsrådene er ikke tilstrekkelig til å opprettholde det vitamin D-nivået om vinteren som vi har om sommeren, mener Johan Moan.
De nasjonale kostholdsrådene er i ferd med å bli revidert, og vil trolig foreligge i løpet av våren. Da vil det bli klart om anbefalt mengde tilført vitamin D økes.
I følge Steinar Tretli, forskningsleder i Kreftregisteret, er det dårlig kartlagt hva som er den optimale grense for vitaminnivå D-nivå. Vi mangler også studier som ser på kreft i forhold til kombinasjonen av solvaner og kosthold.
Riktig råd til rett målgruppe Det var bred enighet blant møtedeltakerne om at det er viktig å nå ut med riktig anbefaling til ulike målgrupper som trenger råd, slik at ikke råd som er ment for spesielle grupper fremstår som generelle råd for befolkningen. Vitamin D-mangel er først og fremst et problem blant ikke-vestlige innvandrere (med mørk hud), eldre og de som tilbringer mye tid innendørs.
Johan Moan viser til tall fra Statistisk sentralbyrå om at ungdom tilbringer mye tid inne ved pc-en. Tall fra en MMI-spørreundersøkelse Kreftforeningen og Strålevernet gjennomførte i 2004, viser samtidig at unge kvinner under 24 år var de hyppigste solariumsbrukerne, de soler seg mye ute og drar hyppigst til Syden.
Folk som er mye ute i solen anbefales fortsatt å følge Kreftforeningens Solvettregler når solen står høyt på himmelen - og nyte solen, men unngå å bli solbrent.
De som sitter mye inne eller dekker kroppen med klær oppfordres til å gå mer ut og nyte solen. Litt sol har alltid vært, og er fortsatt, sunt!
Disse deltok på møtet: - Forskningssjef Steinar Tretli, Kreftregisteret - Forsker Trude Eid Robsahm, Kreftregisteret - Professor Johan Moan, Rikshospitalet - Førsteamanuensis Marit B. Veierød, Universitetet i Oslo - Forsker Terje Christensen, Statens strålevern - Professor emeritus Tore Sanner, Rikshospitalet - Leder av Norsk melanomgruppe, onkolog Kari Dolven Jacobsen, Rikshospitalet - Seniorrådgiver Guro B. Smedshaug, avdeling ernæring, sosial- og helsedirektoratet - Seniorrådgiver Hans Jørgen Talberg, Mattilsynet - 1. konsulent Julie Tesdal Håland, Mattilsynet - Forsker Alina Porojnicu, Rikshospitalet - Forsker Lill Tove N. Nilsen, Statens strålevern - Rådgiver Dag Andreas Fedøy, Statens strålevern - Rådgiver Tor Øystein Fotland, vitenskapskomiteen for mattrygghet - Representanter fra Kreftforeningen
- Kontaktperson for presse: Astrid Bismo 917 13 857
Nyt solen, men husk at både å bli solbrent og mye soling øker risikoen for solskader og hudkreft. Det kan også fremskynde rynker. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom klokken 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.
2. Bruk klær, solhatt og solbriller
Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Barn, ungdom og de som har lys hud, trenger ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt beskytter godt.
3. Bruk solkrem med faktor 15
Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. For norske forhold er faktor 15 med UVA-beskyttelse tilstrekkelig for de fleste. I solrike land er det behov for ekstra beskyttelse. Smør jevnt og rikelig - en håndfull krem til en kropp.
4. Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft
Solarium frarådes, spesielt for alle under 18 år. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft. Det gjelder også om solarium brukes som underlag for naturlig soling.
