Den siste tiden har det vært mange oppslag i media om at effekten/nytten av mammografiscreening ikke er så stor som tidligere antatt eller ønsket. Kreftforeningen mener fortsatt at kvinner bør delta.
I det offentlige Mammografiprogrammet blir kvinner mellom 50 og 69 år invitert til røntgenundersøkelse av brystene, mammografi, hvert annet år. Undersøkelsen bidrar til at brystkreft blir oppdaget på et tidligere tidspunkt enn det ville blitt uten rutinemessig mammografi.
Tidlig diagnose bidrar til økt overlevelse. Tidlig diagnose betyr også at kvinnen vil gjennomgå mindre omfattende behandling, ofte brystbevarende kirurgi og mer skånsom medisinsk etterbehandling. Dette betyr svært mye for den enkelte kvinnes livskvalitet og er kostnadsbesparende for samfunnet. Mindre omfattende behandling, færre komplikasjoner og senskader gir kortere sykemeldinger og færre arbeidsuføre.
Bedret livskvalitet
Debatten i media dreier seg om effekt i form av redusert dødelighet. Redusert dødelighet er viktig, men bedret livskvalitet som resultat av mindre omfattende behandling og etterbehandling er også viktig. Derfor er Kreftforeningen opptatt av at debatten også må dreie seg om nytten den enkelte kvinne har av tidlig oppdagelse, som bedret livskvalitet med færre senskader.
De siste studiene stiller spørsmål ved om screening fører til den reduksjon i dødelighet som Mammografiprogrammet hadde som målsetning, 30 prosent reduksjon. Ulike fagpersoner diskuterer blant annet både hvordan studiene er utført og hvor lang tid kvinnene har vært fulgt, og det er derfor blant annet uenighet om størrelsen på dødelighetsreduksjonen som følge av screeningen.
Andre studier som ikke har fått den samme oppmerksomhet i media, blant annet studier med data fra Sverige, viser til en betydelig reduksjon i dødelighet hos kvinner som har deltatt i mammografiscreening.
Overdiagnostisering og overbehandling
Kreftforeningen er også kjent med diskusjonen vedrørende overdiagnostisering og overbehandling. Overdiagnostisering innebærer at det oppdages tidlige tegn på brystkreft som man ikke sikkert vet vil utvikle seg videre til kreft, og derfor, for sikkerhets skyld behandler kvinnene. Dagens teknologi klarer ikke fullt å skille ut de kvinner som trenger behandling. Omfanget av denne overbehandling diskuteres blant fagpersoner. Vi kan imidlertid ikke se at denne overbehandling er så omfattende at man bør avslutte mammografiscreeningen.
Mammografiprogrammet i Norge er i ferd med å evalueres i regi av Norges forskningsråd, evalueringen er dessverre forsinket. Kreftforeningen ser likevel fram til hva denne evalueringen vil vise, både når det gjelder reduksjon i dødelighet, samfunnsmessige kostnadsvurderinger og hvordan kvinnen opplever deltakelse i Mammografiprogrammet.
Masseundersøkelse/screening er alltid en avveining mellom fordeler og ulemper, vi er fortsatt av den oppfatning at gevinstene oppveier mulige manglende eller negative effekter av screeningen. Uavhengig av en eventuell manglende påvist tilstrekkelig reduksjon i dødelighet er tidlig diagnose ved brystkreft viktig, med bedret livskvalitet for den enkelte kvinne. Mammografiprogrammet gir alle kvinner mellom 50 og 69 år lik mulighet til å få tatt et mammogram, uavhengig av hvor hun bor og hvem hun er.
