Cand.scient. Elisabeth Ersvær disputerer fredag 23. februar for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ”Immunological aspects of acute myelogenous leukemia”.
Immunforsvaret består av en hær av forskjellige celler som overvåker kroppen for å finne virus og bakterier og utrydde disse. Immunforsvarets oppgave er også å oppdage og fjerne skadde celler, stressede celler og celler som er blitt kreftceller. Dersom kreft oppstår hos mennesket, kan immunforsvaret ha blitt lurt til å tro at kreftceller er normale, fredelige celler. Immunterapi er derfor en strategi som går ut på å gjøre immunforsvaret klar over at kreftceller ikke er så fredelige som de gir uttrykk for og at disse må finnes og elimineres.
Akutt myelogen leukemi (AML) er en aggressiv kreftsykdom karakterisert ved opphopning av umodne kreftceller i beinmargen og blodet. I dag behandles denne leukemien med cellegift. Sjansen for sykdomsfri langtidsoverlevelse er på omtrent 40-50 prosent etter cellegiftbehandling. Nye behandlingsalternativer er stadig under utprøving ettersom det er behov for en mer effektiv og målretta terapi. Immunterapi er et eksempel på slik målretta terapi.
Immunterapi vil si at man prøver å påvirke immunforsvaret til å gjenkjenne og fjerne leukemicellene. Hovedmålet for avhandlingen var derfor å karakterisere immunsystemet til leukemipasienter for å kunne si noe om dets evne til å respondere på eventuell immunterapi. I avhandlingen blir T-celler i blod fra AML-pasienter før og etter cellegiftbehandling karakterisert. Den direkte effekten av et T-celleprotein på leukemicellenes overlevelse og cytokinfrisetting blir også studert. Videre har en i tillegg jobbet med å finne leukemispesifikke markører som kan indikere potensielle angrepsmål for kreftvaksiner.
Avhandlingens hovedkonklusjon er at både sykdommen selv og cellegiftbehandlingen fører til endringer i immunforsvaret til AML-pasienter, men avhandlingens resultater støtter opp om at leukemipasienter har et fungerende immunforsvar som kan stimuleres til å angripe leukemiscellene.
Elisabeth Ersvær (f. 1976) ble cand.scient. i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen i 2002. Deretter jobbet hun som avdelingsingeniør ved Seksjon for hematologi ved Institutt for indremedisin, UiB og gikk over i stipendiatstilling i 2004. Professor Øystein Bruserud har vært hennes hovedveileder. Avhandlingen er finansiert av Kreftforeningen.
