Det er ingen store løft innenfor kreftområdet i statsbudsjettet for 2011. Dette til tross for at 26 000 mennesker årlig får kreft, et tall som vil øke betydelig i årene som kommer.
- Det trengs en massiv satsing innenfor forebygging, behandling, forskning og ikke minst når det gjelder midler til nye medisiner og ny teknologi for å møte denne utfordringen, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.
1 av 3 krefttilfeller kan forebygges. Regjeringen har tidligere sagt at de satser på forebygging, men dette er vanskelig å spore i budsjettet. At man ikke engang har sørget for at alle elever i grunnskolen er omfattet av ordningen med gratis frukt og grønt, men viderefører urettferdigheten ved at ordningen kun gjelder ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler synes Ryel er skuffende.
- Jeg er glad for at Kreftforeningen har fått gjennomslag for at det må brukes mer midler på klinisk forskning. I statsbudsjettet foreslås det en dreining av kreftsatsingen mot offentlige initierte kliniske studier/utprøvende behandling på kreft. Imidlertid må jeg få understreke at vi fortsatt bruker altfor lite totalt sett på kreftforskning i Norge, sier Ryel.
Hun synes det er positivt at Kreftforeningen har vunnet gehør for å igangsette et pilotprosjekt i 2011 for screening av tykk- og endetarmskreft i aldersgruppen 50 - 74 år. Kreft i tykktarm og endetarm er den hyppigste krefttypen i Norge, og antall tilfeller øker både for kvinner og menn.
- Over 10 000 mennesker henvender seg årlig til Kreftlinjen. Kreftlinjen driftes av Kreftforeningen og er et informasjonstilbud, primært rettet mot kreftpasienter og deres pårørende. De som kontakter Kreftlinjen kan også få bistand fra Kreftforeningens sosionomer og jurister/advokater, som en del av Kreftforeningens rettighetstjeneste. I de siste tre årene har vi fått 0,5 mill i støtte til Kreftlinjen - en sum som er langt lavere enn hva andre hjelpetelefoner mottar. Da er det ekstra skuffende å oppleve at det også for 2011 kun er foreslått å videreføre dette beløpet. Tatt i betraktning at Kreftforeningen praktisk talt ikke mottar noen annen direkte offentlig støtte oppleves dette som smålig, avslutter Anne Lise Ryel.
