I Norge har vi et omfattende tilbud av tjenester og bistand til mennesker som på ulike stadier i livet har behov for hjelp og støtte. Det er samtidig en utfordring å vite om, og ha oversikt over, alle tilbud, rettigheter og muligheter. Kreftforeningen er daglig i kontakt med pasienter og pårørende som har vanskelig for å finne ut hvilke tilbud som finnes, hva som er aktuelt for dem og hvordan de skal gå frem for å benytte eller søke om disse tilbudene.
– Mange opplever at de ikke har noen å rette spørsmålene til eller møter noen som har oversikt utover sitt eget fag eller ansvarsområde, og mange blir slitne og gir opp, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
Kreftforeningen ønsker at alle pasienter og deres pårørende skal få den samme hjelpen uavhengig av hvilken kommune de bor i. Anne Lise Ryel viser stolt frem sjekken til kommunene. Foto: Lyder Janøy.
– Vi erfarer at kommuner som i dag har kreftkoordinatorer skaper større trygghet og bedrer livssituasjonen til mennesker i en vanskelig tid, sier Ryel.
Kreftforeningen ønsker at alle pasienter og deres pårørende skal få den samme hjelpen uavhengig av hvilken kommune de bor i.
– Vi lyser derfor ut 30 millioner kroner til kreftkoordinatorstillinger i kommunene, slik at kommuner som i dag ikke har koordinatorer, kan få det. Vi har tro på at dette blir et skikkelig krafttak for kreftpasienter, som vil bedre deres livssituasjon. Dette er mye penger, men om vi kan gjøre en forskjell på dette området er det verdt hver krone, sier Ryel.
Årlig får ca 27 500 mennesker en kreftdiagnose og det bor om lag 200 000 i Norge som har , eller har hatt kreft. Behovene til kreftpasienter og pårørende er varierte, sammensatte og kan strekke seg over lange tidsrom.
– Det er derfor viktig at kommunens tjenester og tilbud gjøres kjent, og at bistand og oppfølging koordineres, sier Ryel.
Med Samhandlingsreformen har kommunene fra 2012 fått et langt større ansvar for folkehelse, oppfølging, behandling og rehabilitering.
– Samtidig som vi vet at dette vil ta lang tid å få på plass, primært med bakgrunn i økonomi, men også med bakgrunn i tilgang på kompetanse, fagpersonell og politiske prioriteringer for øvrig. Kreftomsorg er en kommunal oppgave, men her har Kreftforeningen mulighet for å bidra til å styrke og få fortgang i kommunal koordinering av kreftomsorgen i nært samarbeid med de kommunene som ønsker det, sier Ryel.
Hva er en kreftkoordinator?
– Kreftkoordinatoren skal koordinere hjelp og tjenester til beste for kreftpasienter og pårørende, sier Ryel.
Kristin Grace Lund er mor til Thomas Sandstø. Han er 14 år og har vært syk siden han var 6 år gammel. Som følge av lang behandling har Thomas flere seneffekter, blant annet grå stær. Øyelegen har sagt at han må begynne å bruke briller.
– Skal jeg kjøpe inn disse og betale selv, eller får man støtte siden det skyldes kreftbehandling?, spør Kristin.
– Man vet rett og slett ikke hvem man skal spørre. Øyelegen kan sitt fagfelt, tannlegen kan sitt og så går du til neste fagperson som kan sitt. At man har noen å kontakte som har oversikt og kan gi svar er kjempeviktig. Du blir sliten. Du har også ansvar for jobb og familie, og dersom det ikke er enkelt, orker du ikke, sier hun.
Selv etter åtte år med kreftbehandling synes Kristin det er vanskelig å finne ut hvilken hjelp som finnes og hvordan man skal søke for å få den.
En kreftkoordinator skal ha oversikt over relevante tilbud og tjenester, og gi informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, palliasjon og omsorg ved livets slutt.
– Når pasient og pårørende har behov for flere tilbud og tjenester fra kommunen, skal koordinator sørge for at kommunen behandler sammensatte behov samlet. Dette betyr at kreftkoordinatoren må jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt. Koordinatoren må også ha oversikt over, og samarbeide med pasientforeninger, frivillige og likemenn, samt andre ikke-kommunale tilbud, sier Ryel.
Utlysning over flere år
Kreftforeningen lyser ut 30 millioner i 2012, men har planer om å gi støtte til kreftkoordinatorstillinger i kommunene i tre til fire år.
– Om det skal lyses ut midler én gang til i 2012, eller lyses ut i 2013 for kommuner som ikke søker i 2012, er avhengig av hvor mange søknader vi mottar og totalsum for innvilgede søknader etter første utlysning, sier Ryel
Kreftforeningen dekker 75 prosent av lønnskostnadene, det resterende må kommunene dekke selv. Kreftforeningen tror at å gi alle kreftpasienter godt koordinerte tilbud på sitt hjemsted til rett tid, fra de riktige personene og instansene, høyst sannsynlig er økonomisk besparende for kommunene på sikt. Dette fordi bedre samkjøring kan forhindre dårlig tilpassede tjenester i tid og omfang, dyrt dobbeltarbeid, manglende flyt og uklare ansvarsforhold.
– Å være dyktige på koordinering av kreftomsorg gir derfor i seg selv økonomiske gevinster, og har også stor overføringsverdi for ivaretakelse av andre bruker- og pasientgrupper i kommunen. Håpet er at kommunene høster så gode erfaringer med egne kreftkoordinatorer at de på sikt vil ha dette som en egenfinansiert og permanent ordning, sier Ryel.
