Kreft er en folkesykdom. I Norge lever det cirka 183 000 mennesker som har eller har hatt kreft. Heldigvis er overlevelsen bedret for mange kreftformer, og om lag 60 % av de som har hatt kreft er i live mer enn fem år etter diagnose. Livsforhold og levekår blant de som har hatt kreft er derfor viktigere enn tidligere. Kunnskap om livsforhold etter kreft er også viktig for de som er ansvarlige for å hjelpe kreftsyke.
Astri Syse avlegger sin doktorgrad innen dette temaet 5. mars 2009. Hun har arbeidet ved Kreftregisteret, og gradsarbeidet utgår fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.
Astri Syse. Foto: Jan Ivar Martinsen (Kreftregisteret)Astri Syse og hennes veiledere, professor Øystein Kravdal og professor Steinar Tretli, har benyttet nasjonale registerdata for undersøkelser av hvordan kreft påvirker muligheten for å inngå ekteskap, bli foreldre, oppleve skilsmisse og delta i arbeidslivet.
Resultatene de har kommet fram til er at kreft har svært liten innvirkning på ekteskaps- og skilsmisserater. Imidlertid er det slik at menn med nylig diagnostisert testikkelkreft og kvinner med livmorhalskreft har en klart økt risiko for å bli skilt. Blant både kvinner og menn har nesten alle typer kreft en negativ innvirkning på sjansen for å bli foreldre. Totalt sett er reduksjonen på om lag 25 %, men den varierer fra 0-80 % avhengig av kreftform og sykdomsstadium.
Kreft reduserer sannsynligheten for å delta i arbeidslivet med om lag 30 % for menn og 40 % for kvinner. Arbeidsinntekten påvirkes også, men kanskje mindre enn man kunne forvente. I gjennomsnitt går inntekten ned med 12 %. Dette er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort på kreftoverlevende i en hel befolkning per i dag.
Astri Syses doktorgrad viser at norske kreftoverlevende er i stand til å oppnå viktige livsmål, også etter sykdom og behandling, og resultatene de har kommet frem til gir et oppløftende syn på livet etter kreft på de områdene de har undersøkt.
I dette prosjektet er det særlig situasjonen blant yngre voksne som er undersøkt. Hvordan situasjonen er blant de aller eldste (over 75 år) skal Astri Syse og hennes medarbeidere undersøke videre. For denne gruppen vil det være svært relevant å se på hvordan familiære og økonomiske forhold innvirker på overlevelse etter kreftsykdom.
Doktorgradsarbeidet ble finansiert av Helse og Rehabilitering gjennom Kreftforeningen.
