Land i Afrika og Asia opplever nå at kreft, hjerteinfarkt og andre livsstilssykdommer er blitt et større folkehelseproblem enn infeksjonssykdommene. Neste år skal FN behandle saken på et toppmøte.
Kanskje tenker du på malaria, aids og meslinger som typiske sykdommer i land hvor en stor del av befolkningen er fattig. Fortsatt er disse sykdommene vanlige, men i tillegg rammes landene av de samme sykdommene som mange norske menn og kvinner får. Ved siden av kreft gjelder det blant annet hjerteinfarkt, type 2 diabetes, fedme og «tobakkssykdommer».
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Foto: Marianne Otterdahl-JensenTobakksykdommene flytter seg
– Vi er alle en del av den internasjonale utviklingen, også når det gjelder livsstilssykdommer. Tobakksepidemien startet i rike land. Nå forlater tobakksepidemien langsomt de rike landene, men eksploderer i fattige land, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Fra mai i år er han Norges representant i Verdens helseorganisasjons styre. Her skal han sitte i tre år.
Larsen gir flere eksempler: alkoholforbruket i Norge er ikke bare et resultat av reguleringer utformet av norske politikere, men også et resultat av internasjonal alkoholpolitikk og -vaner. Overvektsepidemien og økningen i type 2 diabetes startet i USA, men inkluderer i dag verdens fattigste land. Dette er blitt en økonomisk trussel og kan true velstandsutviklingen i land som nå opplever økende levestandard.
– Kan Norge og du som Norges representant gjøre noe for å motvirke økningen i velstandssykdommene i fattigere land?
– Vi må arbeide på to fronter – utforme tiltak innad i Norge og samtidig forsøke å påvirke den internasjonale utviklingen.
– FN-organisasjoner som WHO kan oppleves som en evig strøm av ord, papirer og uforpliktende strategier. Hva kan organisasjonen egentlig gjøre?
– Da Gro Harlem Brundtland var leder for WHO, begynte organisasjonen å arbeide med tobakk. Det ble vedtatt et felles regelverk som stadig flere land nå knytter seg til. Det innebærer at det rundt omkring i verden settes inn tiltak når det gjelder markedsføring, avgifter, alder for kjøp av tobakk og innføring av røykfrie områder. På samme måte har WHO utarbeidet strategi og planer for å bekjempe overvektsepidemien. Larsen mener at arbeidet i WHO slett ikke er bortkastet, men vi må innse at tiltak tar tid.
Toppmøte i FN neste år
– Som styrerepresentant kan jeg nå være med på å sette dagsorden for hvilke saker som drøftes og hvilken innretning disse drøftelsene skal ha, sier han.
Et viktig prosjekt det nærmeste året blir arbeidet i forkant av toppmøtet i FN i september 2011. Her skal statsledere møtes for å diskutere felles tiltak overfor de ikke-smittsomme sykdommene.
– I Norge mener vi at WHO må være premissleverandør for hva man kan oppnå på FNs toppmøte. Vi ønsker at statslederne forplikter seg, sier Larsen.
– Hva kan være aktuelt å foreslå som forpliktende tiltak?
– Halvparten av landene beskytter ikke befolkningen mot tobakk og usunn mat. For eksempel kan en av statsledernes første forpliktelser bli å stadfeste at myndighetene i alle land skal beskytte folks helse mot livsstilsykdommer. Det innebærer en mer aktiv helsepolitikk. Kanskje kan vi også få statsledere til å drøfte en annen bruk av bistandsmidlene, sier Larsen.
Tobakk er tyngste kreftfaktor
Det er ingen tvil om at røyking er den enkeltfaktoren som i størst grad skaper forskjell i kreftsykdommer mellom land.
Middels velstående land som India, Brasil og Kina er i ferd med å få til reguleringer når det gjelder tobakk. De innser at en epidemi av livsstilssykdommer vil true velstandsutviklingen og kan ødelegge økonomien hvis det ikke settes inn mottiltak. India har for eksempel innført røykfri luft i offentlige bygg.
Tenker profitt, ikke helse
– Når det gjelder røyking, må fattige og mindre velstående land kjempe mot en stormakt, tobakksindustrien, for å få til reguleringer. Er det realistisk at de klarer det?
– Denne industrien har hatt stort gjennomslag i en del fattige land. Jeg tror også at tobakksforbruket vil fortsette å øke i en del land i årene som kommer. Først når land som i dag ikke har regulering av tobakk, får bedre statsadministrasjon, blir det mulig å innføre regler også i det som i dag er fattige land.
Både alkohol-, tobakk- og sukkerindustrien motsetter seg reguleringer. Man må innse at disse industriene er basert på å øke profitten, ikke å gi folk en bedre helse. Stater har derimot ansvar for å beskytte helsen til sine borgere, sier Larsen.
– Med utstrakt korrupsjon blir det ikke enkelt i stå imot tobakkindustriens ønsker om fri markedsføring og minst mulig reguleringer?
– Nei, det er ikke enkelt. Mange fattige land er styrt av regimer som preges av korrupsjon. Det gjør det ekstra vanskelig. WHO må derfor også gjøre noe for å bekjempe korrupsjon. Jeg hørte president Barack Obama i hans tale til FN. Han uttalte at USA først og fremst vil samarbeide med land som gjør noe for å bekjempe korrupsjon.
– Vil Norge gjøre det samme?
– Spør ministrene i regjeringen om det!
Norge en tobakks-sinke?
Dersom Norge skal ha troverdighet internasjonalt, må vi feie for egen dør. WHO leverte i høst en rapport om tobakksarbeidet i Norge. Den var meget kritisk. Blant annet pekte utvalget på at tobakksarbeidet har stoppet opp, og at vi har et nesten ikke-eksisterende tilbud når det gjelder røykeavvenning.
– Vi må gi WHO rett i at Norge ikke lenger har initiativet i tobakksarbeidet. Norge har stått stille i kampen mot tobakk, mens andre land har hatt en veldig utvikling. Flere land har nå gått forbi oss. Jeg vil ikke si at Norge er en sinke, men vi har sakket akterut, sier Larsen og fortsetter:
– Andelen som røyker er ikke blitt mindre i Norge de siste årene, men viser tvert imot tegn til å øke i noen grupper. Jeg er veldig lite fornøyd med dette. Det er stort behov for nye tiltak. Vi ser for eksempel at mange begynner å røyke før de er gamle nok til å kjøpe tobakk, og de kjøper stort sett tobakken selv. Dagens regelverk fungerer ikke. Butikker som selger tobakk til personer som ikke er gamle nok, må derfor miste bevillingen, sier Larsen og bekrefter at Helsedirektoratet vil foreslå at det blir 20 års grense for kjøp og bevillingsordning for de som selger tobakk.
Resultatet kan bli færre nikotinavhengige unge og større påvirkningskraft for norske toppbyråkrater i det internasjonale helsearbeidet.
Forberedende møte i Oslo
I forkant av FN-toppmøtet neste år planlegges det seks regionale konferanser i høst. Norge skal arrangere en regional konferanse for europeiske land 25.–26. november. Her skal det drøftes hvilke forslag man skal legge frem på toppmøtet. Det gjelder å komme frem til noe som man tror verdens toppledere kan bli enige om. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen ønsker å få hjelp av frivillige organisasjoner som Kreftforeningen til å rette oppmerksomheten mot dette i tiden frem mot toppmøtet.
Prioriterer tobakksarbeidet
– Vi ser frem til at tobakksarbeidet kan få et løft gjennom alliansen som Den internasjonale kreftunionen UICC har dannet sammen med andre internasjonale organisasjoner, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
De ikke-smittsomme sykdommene som kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og lungesykdommen KOLS er nå blant de største truslene mot global økonomisk utvikling. Det uttaler Verdens Økonomiske Forum i sin 2009-rapport. Trusselen kan være større og mer realistisk enn både finanskriser, klimaendringer og influensa-pandemier.
Danner allianse
De ikke-smittsomme sykdommene sprer seg fra land til land, spredningen går gjennom billig og ernæringsfattig ferdigmat, tilflytting til byer, billig tobakk og inaktiv livsstil. Dette er noe av bakgrunnen for at den internasjonale kreftunionen UICC har gått i allianse med internasjonale interesseorganisasjoner for diabetes, hjerte- og lungesykdommer.
Det felles målet er kamp mot de ikke-smittsomme sykdommene. Alliansens mest presserende oppgave er å få statslederne til å forplikte seg i forbindelse med neste års toppmøte i FN (se intervjuet med helsedirektør Bjørn-Inge Larsen).
Tobakk bør opp på toppmøtet
– Tobakk er et av de viktigste temaene som bør drøftes i forkant av toppmøtet, og et område der toppmøtet bør komme frem til et felles mål, sier Ryel. Kreftforeningen vil prioritere arbeidet med disse drøftelsene det neste året, både overfor norske myndigheter og gjennom UICCs arbeid.
– Både nasjonalt og internasjonalt i UICC er det store forventninger til at toppmøtet kan få betydning for kreftsaken, og at flere land vil bruke mer ressurser på kampen mot kreft i årene fremover, legger Ryel til.
