Mange unge tar solarium før de er fylt 18 år, og flere soler seg så de blir røde i huden. Ikke alle kjenner til farene ved bruk av solarium - her får du seks myter og sannheter.
MYTE Man blir ikke solbrent i solarium FAKTA Man kan bli like solbrent i et solarium som i naturlig sol. Faktisk er solariumsstrålene oftest mye mer intens enn naturlig sol i Norge, og rundt halvparten av unge som tar solarium sier de har blitt brent så de har blitt røde.
MYTE Man vil alltid se sunn ut hvis man bruker solarium FAKTA Nei, man kan få skjoldete hud, pigmentflekker og tidligere rynker av solariumsstrålene.
MYTE Det er lurt å forberede huden i et solarium før en solferie FAKTA Bruk av solarium som underlag gir falsk trygghet. Forskning har vist at brunfargen man får i solariet ikke gir den samme beskyttelsen som vanlig brunfarge gir. Det øker dessuten den totale mengden UV-stråling man får over tid, noe som i seg selv øker risikoen for hudkreft.
MYTE Jeg får vitamin D av å ta solarium FAKTA Du får noe vitamin D i solarium, men det er ingen norsk standard for sammensetningen av UV-strålingen i solariene. Du vet derfor ikke hvor mye vitamin D solariet gir. Det du derimot kan vite er at solariet gir økt risiko for hudkreft. Det anbefales derfor at man får vitamin D gjennom fornuftig soling i løpet at sommeren, ved å spise fet fisk og ta tran eller eventuelt et vitamin D-tilskudd.
MYTE Jeg må bli solbrent før jeg blir brun FAKTA Nei. Når huden blir solbrent eller bare rød, er det et tegn på at huden har tatt skade av UV-stålingen fra solen eller solariet. En langsom bruning uten å bli rød, er bedre. Jo flere solforbrenninger, desto større risiko for å utvikle hudkreft senere i livet.
MYTE Man får ikke hudkreft av å gå i solarium FAKTA UV-stråler fra solarium og fra naturlig sol er den mest vanlige årsaken til hudkreft. Undersøkelser viser at ett besøk i solarium i måneden eller mer, øker risikoen for føflekkreft med 75 prosent.
