Camilla Furu Skjelbred og hennes kollega Mona Sæbø viser i en felles doktoravhandling at risikoen for å utvikle tykk- og endetarmskreft er knyttet til enkelte endringer i det arvestoffet vårt som er viktig for å uskadeliggjøre fremmedstoff fra for eksempel kreftfremkallende stoffer i maten, røyk eller alkohol.
Skjelbred og Sæbø har sammen med sine kollegaer, under veiledning av professor Elin Kure, hatt som mål å få en bedre forståelse av den trinnvise utviklingen i tarmkreft. De har sett på samspillet mellom eksponering for kreftfremkallende stoffer i mat, enkelte livsstilsfaktorer som røyk og alkohol, genetisk variasjon i omdannelsen av fremmedstoff og evne til å reparere DNA skade. Alle tre er tilknyttet Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag, Høgskolen i Telemark, men Camilla har hatt sitt daglige virke ved Enhet for medisinsk genetikk, Sykehuset Telemark i Skien.
Felles doktorgrad
Camilla og Mona avla sin doktorgrad ved felles disputas 8. oktober i Kreftsenteret, Ullevål universitetssykehus. Det er ikke ofte at to personer avlegger felles doktorgrad, men i dette tilfellet har det vært nyttig både for jentene selv og for forskningen. De har kunnet diskutere med hverandre og har hatt muligheten til å se sammenhengen i et større arbeid enn det som er vanlig for en doktorgrad.
Forskningsfeltet er svært aktuelt fordi vi trenger mer kunnskap om betydningen av arv og miljø for utvikling av kreft i tykk- og endetarm. Tarmkreft er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del eller i endetarmen.
Variert utbredelse
Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge i dag når kreft for menn og kvinner ses samlet, med cirka 3500 nye tilfeller per år. Norge er også blant de land i Europa med høyest prosentdel og dødelighet av denne kreftformen.
Det er stor variasjon i hvor vanlig tarmkreft er på verdensbasis. Det kan tyde på at miljømessige faktorer som forskjellige livsstilsfaktorer, inkludert kosthold, har betydning for utvikling av denne sykdommen. Sykdommen utvikler seg vanligvis fra godartede polypper (adenomer) i tarmen til kreftsvulster over et langt tidsrom. Dette er en trinnvis prosess hvor mange faktorer fra miljøet, men også arvestoffet, spiller en stor rolle. Om et fremmedstoff fra maten eller fra andre kilder, bidrar til kreft avhenger både av hvor ofte man utsettes for det, og av individuelle forskjeller som er knyttet til genetisk følsomhet – arvematerialet vårt.
Det er tidligere vist at kostholdet mest sannsynlig har en viss betydning for utvikling av tarmkreft. Mat med mye fett og lite fiber samt lavt inntak av grønnsaker og frukt, øker risikoen. Men omtrent 10 prosent av pasientene har en arvelig disposisjon. I risikogruppen er også personer med langvarig ulcerøs kolitt, en betennelsessykdom i tarmen. Mer om tarmkreft.
Økt kunnskap om hva som skjer på det molekylære planet ved tarmkreft kan forhåpentligvis hjelpe til i fremtiden med å finne ut hvem som er disponert for tarmkreft, muligheter for å stille en diagnose tidligere og å komme fram til en mer individuell kreftbehandling. Samtidig er det håp om at slik forskning og mer skreddersydd behandling kan øke effekten av den behandlingen pasientene får.
Camilla har fått midler gjennom Kreftforeningen fra Helse og Rehabilitering til sitt doktorgradsprosjekt, mens Mona har hatt universitet- og høgskolestipend.
Kolorektal cancer - arv og miljø
Doktorgradsarbeidet er utført på KAM-studien (Kolorektal cancer, arv og miljø) som er basert på NORCCAP screeningundersøkelsen i Telemark og fra tarmkreftpasienter som er operert ved Sykehuset Telemark og Ullevål universitetssykehus. Ved hjelp av genetiske metoder har de studert gener som er knyttet til omdanning av fremmedstoffer i kroppen og til reparasjon av arvestoffet.
NORCCAP studien fikk mye midler fra Kreftforeningen gjennom TV-aksjonen i 1997 og er nylig omtalt i sluttrapporten fra den aksjonen på side 17-19. Hele sluttrapporten kan lastes ned her.
