landene som har undertegnet avtalen har forpliktet seg til å ha tydelige helseadvarsler på sigarettpakker, forby tobakksreklame og forhindre at mindreårige får kjøpt tobakk. Norge var det aller første landet som ratifiserte tobakkskonvensjonen, og vi var også først til å forby tobakksreklame og til å vedta en røykelov.
Internasjonalt regnes Norge derfor som en av de flinkeste i klassen i kampen mot tobakk. Og få roper høyere enn oss for å få andre land til å vedta og følge opp tobakskonvensjonen. Da blir det paradoksalt og pinlig at Norge samtidig er deleier i tobakksindustrien; gjennom Statens petroleumsfond har staten tobakksaksjer for cirka 4,5 milliarder kroner. Kreftforeningen mener derfor at regjeringen, med finansminister Kristin Halvorsen i spissen, bør trekke tilbake alle investeringer i tobakksindustrien så fort som mulig.
Norge kan ikke være bekjent av å profittere på det eneste lovlige produktet som dreper halvparten av alle som bruker det fast. Hver eneste dag dør 13 500 mennesker av røyking. Det betyr fem millioner tobakkdødsfall i året. Og en tredel av alle kreftdødsfall skyldes røyking. Ifølge Verdens helseorganisasjon er fremtidsutsiktene enda dystrere: I året 2020 vil tobakk ta livet av ti millioner mennesker, 70 prosent av dem i utviklingsland. Å bidra til en slik utvikling kan umulig være annet enn uetisk – og dermed burde det være stikk i strid med Oljefondets etiske retningslinjer.
Selv om man ignorerer etiske prinsipper og bare tenker økonomi, er det ikke nødvendigvis god butikk å investere i tobakksaksjer. Som deleier i tobakksindustrien tar staten med den ene hånden og gir med den andre. Hvert år bruker staten betydelige summer på ulike ”Stump røyken”-kampanjer og det tobakksforebyggende ”Vær røykfri”-prosjektet i norske ungdomsskoler. For ikke å snakke om alle pengene som går til å behandle røykere for tobakksrelaterte helseskader.
Å plassere penger i tobakksbransjen er dessuten svært usolidarisk overfor den fattigste delen av verden. 80 prosent av alle verdens 1,3 milliarder røykere bor nå i utviklingsland, viser tall fra Verdens helseorganisasjon. Og det tallet er på full fart oppover. Etter at de multi- og transnasjonale tobakksgigantene – som Norge altså har investert cirka 4,5 milliarder i – mistet markedsandeler i Vesten, har de satt i gang sitt enorme propagandaapparat i utviklingslandene. Gjennom aggressive reklamekampanjer, gratis utdeling av sigaretter til ungdom, sponsing av missekonkurranser, sports- og kulturarrangementer og pengestøtte til kampen mot AIDS lokker tobakksindustrien nå millioner av fattige til å begynne å røyke.
Dette er en utvikling Kreftforeningen tar svært alvorlig. Derfor skal organisasjonen nå bruke to prosent av inntektene våre i den internasjonale kampen mot kreft. Kreftforeningne er allerede i gang med å jobbe for at den internasjonale tobakkskonvensjonen skal bli vedtatt og fulgt opp i Afrika sør for Sahara. Og i verdens fattigste land, Niger, har Kreftforeningen inngått et unikt samarbeid med CARE Norge om å forebygge kreft – med hovedvekt på tobakk.
Tobakk gir ikke bare store negative økonomiske og helsemessige konsekvenser for enkeltfamilier og samfunn, men også for miljøet. Hvert år hugges 200 000 hektar skog for å rydde plass til tobakksdyrking, ifølge FN. Det utgjør fem prosent av den årlige avskogingen i utviklingsland. Den svært kunstgjødsel- og sprøytemiddelavhengige tobakksindustrien produserer dessuten mer enn 2,2 milliarder kilo avfall årlig, og tørkingen av tobakksblader med kull som energikilde medfører årlige utslipp på mellom 25 og 57 tonn CO2. Også for den enkelte familie får tobakk store konsekvenser i fattige land. For det første ansetter gjerne tobakksgigantene barn til å dyrke og produsere tobakk. Mange familier bruker dessuten store deler av inntekten på å kjøpe sigaretter. Det betyr mindre penger til mat og skolegang. Og tobakkrelaterte sykdommer fører til økonomisk krise for fattige familier både i form av tapt arbeidsinntekt og medisinutgifter.
Én av Statens petroleumsfonds etiske forpliktelser er å bidra til bærekraftig utvikling. Kreftforeningen mener at å investere i tobakk er å gjøre det stikk motsatte. Det er uetisk at Norge, som deleier i tobakksindustrien, kan gjøre seg enda rikere på bekostning av miljøet og verdens fattigste. Det har også det ellers profittorienterte private næringslivet forstått. Finanshusene KLP, Vital og Storebrand går foran som gode forbilder når de svartelister alle tobakkselskaper fra sine porteføljer. Selv ”tobakksprinsen” Johan H. Andresen jr. har nå solgt seg helt ut av tobakk – og selv stumpet røyken. Staten kan ikke være noe dårligere!
– At våre fremtidige pensjonspenger yngler i tobakk er en etisk saltomortale vanskelig å forsvare, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal til Dagsavisen i mars mens han og Sosialistisk Venstreparti fremdeles satt i opposisjon. La oss håpe han kan overtale partifelle Kristin Halvorsen og resten av regjeringen til å selge unna alle tobakksaksjene!
