Handlingsprogrammet som ble lansert av Helsedirektoratet i dag, 20. april er et viktig tiltak under Nasjonal strategi for kreftområdet.
Kreftforeningens Sidsel Sandvig, professor Barthold Vonen, som har ledet arbeidet med handlingsprogrammet og Kreftforeningens assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei. Foto: Anne Birgit Aga, Helsedirektoratet.Fagfolk fra samtlige regionale helseforetak har deltatt i utarbeidelsen av det nasjonale handlingsprogrammet, som har vært til bred behandling i medisinske fagmiljø og brukerorganisasjoner under Kreftforeningen har vært høringsinstanser.
Kreftforeningens assisterende generalsekretær, Ole Alexander Opdalshei var tilstede under lanseringen i dag.
- Kreftforeningen er opptatt av at kreftrammede i Norge skal få best mulig behandling og oppfølging når de blir syke. Handlingsprogrammene med sin hovedmålsetting, å sikre god kvalitet og likeverdig behandling uavhengig av hvem du er, hvilke ressurser du har og hvor du bor, er derfor svært viktige, sa Opdalshei. Han la vekt på at Kreftforeningen er meget fornøyd med at nok et handlingsprogram ferdigstilles, og takket de 12 ulike faggruppene for innsatsen i dette arbeidet.
Anbefalinger
Blant handlingsprogrammets anbefalinger er at sykehus hvor det kun opereres fem eller færre tilfeller av endetarmskreft per år må avstå fra slik behandling. Videre at kirurgisk behandling av kreft i tykk- og endetarm bør utføres av spesialister i gastroenterologisk kirurgi. Institusjoner med alenespesialister, eller som baserer seg på vikarer, bør som hovedregel avstå fra planlagte operasjoner av tykk- og endetarmskreft.
Vanligste kreftform
Tykk- og endetarmskreft har økt sterkt de siste 50 år og er blitt en av våre vanligste kreftformer. Kreft i tykk- og endetarm er den nest hyppigste kreftdiagnose blant menn etter prostatakreft, og blant kvinner etter brystkreft.
I Norge var det nær 3 500 nye tilfeller av kreft i tykk- og endetarm i 2007. Antall krefttilfeller antas å øke også i tiden fremover, og 4 500 nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft er anslått i Norge i 2020, en økning på 34 prosent fra det observerte nivået i perioden 2000-2004.
