Bakgrunnen er en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som ble offentliggjort i sommer. Rapporten slår fast sammenhengen mellom bruk av solarium og kreft.
– Vi ønsker å bidra til at folk får bedre helse når de besøker treningssentrene våre. For å oppfylle denne visjonen må vi ta WHOs advarsler på alvor og handle deretter, forklarer konsernsjef Olav Thorstad i SATS.
Fra og med 1. desember vil det ikke lenger være mulig å ta sol hos SATS, verken i Norge eller i de andre nordiske landene. I alt 250 solsenger blir kastet ut fra treningssentrene. Av disse er 117 i Norge.
– Beslutningen er blant annet en konsekvens av at WHO har oppgradert kreftfaren ved soling i solarium til den høyeste risikoklassen, noe som innebærer at risikoen er sidestilt med røyking. Vi har tidligere ført en policy om å veilede og advare kundene våre i forbindelse med bruk av solarium, i henhold til retningslinjene fra WHO. Men det anser vi ikke lenger som tilstrekkelig, og vi har derfor besluttet å fjerne alle solarier fra treningssentrene våre, sier Olav Thorstad.
Kreftforeningen synes dette er positivt og mener andre treningssentre bør vurdere det samme.
– Vi synes det er veldig positivt at SATS velger å fjerne solariene, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen. – Det gir et viktig signal til folk om hvilke helseskader solariebruk kan innebære.
Solarium og hudkreft
Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei. Foto: Thomas Barstad EckhoffDet er en klar økt risiko for føflekkreft ved å ta solarium, spesielt hvis man starter i tenårene og 20-årene. Jo lenger periode man bruker solarium og jo oftere, desto høyere risiko. Starter man å bruke solarium før man fyller 35 år, øker risikoen for denne kreftformen med hele 75 prosent. (IARC)
Strålevernet i Norge, Sverige, Finland og Island har nylig gått ut med en felles anbefaling om at det innføres 18-årsgrense i solarier, for å begrense bruken blant de yngste.
– Forskningen er nå så tydelig at WHO i sommer flyttet UV-stråling opp fra klassen ”sannsynlig kreftfremkallende” til ”kreftfremkallende”. Dette har nå SATS tatt på alvor, noe de skal ha honnør for, sier Opdalshei.
Solarium for å få underlag kommer ofte i tillegg til naturlig sol, slik at den totale mengden sol man får øker, og det øker i seg selv risikoen for kreft. I solarium kan man få vitamin D (av UVB-strålene), men samtidig opptil 4 ganger så mye UVA-stråler som i naturlig sol, og UVA er en viktig risikofaktor for føflekkreft.
Man vet ikke på forhånd hvordan strålingen er i det enkelte solariet, og hvor intense UVA- og UVB-strålene er der.
– Og for de som er mer opptatt av det kosmetiske; UVA-strålene, som man får mye av i solarium, påvirker også elastisiteten i huden og kan gjøre at huden blir fortere rynkete, avslutter Opdalshei.
Føflekkreft i Norge
Norge er et av de land i verden som har mest føflekkreft, og mange tilfeller kan unngås.
Antall tilfeller av føflekkreft steg kraftig fra 50-60 per år på 50-tallet til rundt 1200 per år i 2007. Stigningen har vært mindre kraftig fra 90-tallet, men stiger fortsatt noe hvert år og tallene ligger jevnt høyt.
Føflekkreft er en kreftform som også relativt unge mennesker får: Det er den nest vanligste kreftformen blant kvinner i alderen 15-54 år og blant menn 30-54 år.
