Professor Rolf Kåresen (70) har som kirurg hatt en særskilt interesse for brystkreft i over 30 år. På denne tiden har han sett en økning i antall brystkrefttilfeller og en nedgang i dødeligheten.
Antall brystkrefttilfeller per år i Norge har økt fra vel 1600 til nær 2800. Hoveddelen av denne økningen skyldes en aldrende befolkning, men det er også andre faktorer som spiller inn.
- I dag er det slik at mange kvinner får barn senere enn de gjorde før og da ser vi at risikoen for brystkreft øker. Men også livsstilsfaktorer, som alkohol og det å være overvektig spiller inn, sier Kåresen.
Dødeligheten har imidlertid gått ned fra cirka en av tre, til en av fire av dem som får diagnosen.
- Den forbedringen vi har sett i overlevelse skyldes minst tre faktorer: tidligere diagnose, delvis på grunn av mammografiscreening og delvis større bevissthet hos kvinnen som får dem til å komme til lege tidligere, bedre kirurgi og bedre etterbehandling, sier han.
Kåresen forteller at de største og viktigste kirurgiske bidragene er at to av tre kvinner kan i dag beholde brystet med samme gode overlevelse som om brystet blir fjernet.
Ambassadør Rolf Kåresen. Foto: Tobias Barvik- Flere viktige kirurgiske bidrag er at i dag er det kun en av fire kvinner som må fjerne alle lymfeknutene i armhulen. Tidligere måtte alle kvinner fjerne alle lymfeknutene. Dette skyldes en teknikk som tillater oss å sjekke spredning ved i første omgang å ta ut en eller to lymfeknuter. Er de fri for kreft, behøver vi ikke å gjøre mer. Dette har igjen ført til at rundt 80 % av brystkreftoperasjonen kan gjøres samme dag, det vil si at kvinnen kommer til operasjon om morgenen og reiser hjem samme ettermiddag, forteller Kåresen. - Et viktig bidrag til disse fremskrittene har vært at Kreftforeningen gjennom alle disse årene har gitt rause bidrag til brystkreftforskningen og organisasjonsutvikling. For eksempel var det fem millioner kroner fra Kreftforeningen som fikk i gang mammografiscreeningen i 1996, forteller Kåresen.
Kåresen forteller om fortsatt utvikling og fremskritt innenfor brystkreftforskning, behandling og etterbehandling.
- Det er ingen grunn til å tro at disse fremskrittene skal stoppe opp nå. Som et eksempel kan nevnes at det nå ser ut som at så mye som to tredjedeler av de som får brystbevarende kirurgi kan slippe den 5-6 ukers lange strålebehandlingen de får i dag, men kan klare seg med en engangsbestråling i sårhulen under selve operasjonen. Her har Oslo universitetssykehus allerede fått støtte fra Kreftforeningen for å se nærmere på om dette kan la seg innføre, sier han.
Men med fremskrittene innenfor brystkreftområdet følger en oppfordring fra Kåresen om å støtte.
- Skal Kreftforeningen kunne følge opp dette videre er det viktig at alle menn som kvinner støtter opp om Rosa sløyfe-aksjonen. I oktober bør alle Norges beboere bære en rosa sløyfe som tegn på sin støtte til dette viktige arbeidet, oppfordrer Kåresen.
