Om lag 18 prosent eller snaut en av fem norske menn opplever å få prostatakreft, de fleste i eldre år. Om lag fire av fem har en snill sykdom som ikke trenger behandling. Men hvis sykdommen oppstår før 65-70 års alder, og det er en ”sintere” eller høygradig variant i tidlig stadium, bør en tilby operasjon eller strålebehandling. Det viser et prosjekt som Kreftforeningen har støttet ved Haukeland sykehus.
I medisinske fagmiljøer er det enighet om at operasjon og stråling er likeverdig. Stråleterapi kombineres ofte med hormonbehandling. I en oppfølging av cirka 750 pasienter ved Haukeland sykehus har en vist at økte stråledoser bedrer overlevelsen.
Høyere doser, bedre overlevelse – Vi har forsiktig økt stråledosene, samtidig som vi har arbeidet med å beskytte omliggende vev mot stråleskader. Resultatene viser at stråledoser på 70 Gray mot tidligere 64 Gray, gir økt kreftoverlevelse uten at dette går utover pasientenes livskvalitet, sier professor Olav Dahl, Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Pasientoppfølgingen er en del av doktorgradsarbeidet til overlege Åsa Karlsdottir. Hun har fulgt opp to grupper pasienter i henholdsvis 7 og 4,5 år. Kreftforeningen har bidratt med midler, og prosjektet er et samarbeid mellom flere avdelinger ved sykehuset. Resultatene publiseres snart i tidsskriftet Acta Oncologica Scandinavia.
– Vi har økt tilbudet de siste årene, samtidig som vi arbeider med å utvikle behandlingen. Fra 1990 til 1999 økte vi først stråledosen til 66 og så til 70 Gray. Nå gir vi 72 Gray som standard og 78 Gray til noen grupper, sier Dahl. I tillegg til strålingen får pasientene ofte hormonbehandling før eller etter strålingen.
Haukeland universitetssykehus er det sykehuset i Norge som gir strålebehandling til flest prostatakreftpasienter.
Aktuelt under 70 år – Hvilke undergrupper prostatakreftpasienter er strålebehandling mest aktuelt for?
– Hvis målet er å bli frisk av kreftsykdommen, gis strålebehandlingen først og fremst til pasienter som er under 70 år og har kreft i tidlig stadium. Pasienten bør ha 10 års forventet gjenstående levetid før vi setter i gang en omfattende behandling, sier Dahl.
– Er det for få pasienter som får strålebehandling i Norge?
– Vi må bruke ressursene på å velge ut de pasienter som trenger behandling, enten det er stråling eller operasjon. Flere pasienter får aktiv behandling i dag enn tidligere, men om dette er for få eller for mange er vanskelig å vite sikkert. Med aktiv oppfølging kunne vi bedre plukket ut pasienter med kreft i tidlige stadier og unngått unødvendig behandling, sier han.
Bivirkninger – Hvilke bivirkninger kan en vente av strålebehandling?
– Vi ser i vår pasientgruppe at bivirkningene er betydelig reduserte et halvt år etter avsluttet behandling, det gjelder plager fra urinveiene og tarmen. Noen får ømhet i hoftene, det skyldes trolig strålereaksjoner i leddbåndene. Et treningsprogram virker bra for slike plager. For å redusere bivirkningene er det også viktig å være nøye med strålefeltene og skjerme andre organer godt, sier Dahl.
Foruten helbredende behandling, gir norske sykehus også mindre omfattende stråling til mange pasienter. Her er målet å bremse utviklingen av sykdommen. Dette kalles palliativ behandling.
Kreftforeningens landsdekkende innsamlingsaksjon Kraftak mot kreft er i gang. I år retter vi oppmerksomheten mot kreftforskning relatert til menn.
Referanser:
New England Journal of Medicine 2005; 352:1977-84.
