Silje Engdal har avlagt doktorgrad innen bruk av urtepreparater og kreftmedisin. Hun har kommet fram til at kreftpasienter bør unngå å benytte hvitløk, misteltein og natto-K2.
I enkelte pasientgrupper som behandles for kreft er det vist at opp til 50 % av pasienter brukte urtepreparater samtidig som de ble behandlet med legemidler. Dette kan være foruroligende, mener professor Odd Georg Nilsen ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU), siden noen urter kan redusere effekten av enkelte legemidler og øke effekten av andre.
”Hva er trygt å kombinere og hva kan være skadelig?” ønsket Odd Georg Nilsen å vite. Han søkte derfor om forskningsstøtte fra Kreftforeningen og midlene som ble samlet inn under TV-aksjonen 1997, for å kartlegge kombinasjoner av legemidler og urter som brukes av norske kreftpasienter, og for å finne ut om slike urter kan føre til uønskede effekter av de legemidlene kreftpasienter bruker.
Silje Engdal. Foto: Ivar ØrnesMidlene er blitt brukt å finansiere Silje Engdals doktorgrad som ble ferdig før jul i 2008, med avhandlingen ”Naturmidler brukt av norske kreftpasienter og deres rolle ved naturmiddel-legemiddel interaksjoner”.
I prosjektet fortok de en spørreundersøkelse blant polikliniske kreftpasienter i Ålesund og Volda. Denne viste at mer enn en tredjedel av de spurte kreftpasientene brukte naturmidler samtidig med cellegiftbehandling, men at bare halvparten av pasientene snakket med legen sin eller annet helsepersonell om bruk av naturmidler.
Grønn te, hvitløk, ingefær (ginger), blåbær og noni-juice (juice som utvinnes fra treet morinda citrifolia som blant annet vokser på Tahiti) var blant de urtepreparatene som oftest var kombinert med kreftrelaterte legemidler (cellegift).
Hvitløk, misteltein og natto-K2 (soyaprodukt med vitamin-K2) ble, etter litteratursøk og laboratorieforsøk, vurdert å kunne forstyrre effekten av en cellegiftbehandling, og disse urtene bør derfor undersøkes nærmere i studier med mennesker for å vurdere risikoen av slik sambruk. Silje Engdal og hennes veileder Odd Georg Nilsen planlegger nå å undersøke dette videre i pasienter.
