Flere kreftpasienter som har fått spredning eller tilbakefall av sin kreftsykdom vil oppleve at behandlingen ikke lenger fungerer. Da kan utprøvende behandling bli aktuelt.
Utprøvende behandling er nye typer kreftbehandling som testes ut på mennesker for første gang. Forskningen er tidskrevende og pågår gjennom flere faser, fra medikamentet blir testet på mus til utprøving på mennesker med ulike kreftdiagnoser.
Professor Steinar Aamdal. Foto: Hege Fantoft Andreassen– Når vi oppdager lovende forsøk i laboratoriet, vurderer vi om resultatene er så bra at vi kan gå over til å teste dette på mennesket. Men før det kan skje, må vi finne ut mest mulig om bivirkninger, sier professor i Utprøvingsenheten på Radiumhospitalet Steinar Aamdal.
Det er kreftpasienter som ikke lengre har effektiv kreftbehandling som kan bli med på slik utprøvende behandling.
– Begrunnelsene de fleste som sier ja har er at dette er deres siste sjanse til å få hjelp. Andre blir med på forskningen for å yte noe tilbake til samfunnet og til de neste generasjoner, sier Aamdal.
Ikke alle kreftpasienter kan få tilbud om å bli med på utprøvende behandling. Er pasienten for syk vil ikke medisinen fungere slik den skal, og dermed ikke bli omsatt på riktig måte.
Etiske dilemmaer
Det er mange etiske utfordringer som er knyttet til slik forskning. Er pasientene i stand til å forstå hva det innebærer og dermed bestemme om de skal være med eller ikke? Har de for store forhåpninger til at denne behandlingen skal helbrede dem? Utelukker man noen til fordel for andre?
– Det er viktig at pasientene får en nøye innføring i hva dette dreier seg om, og at de får nok tid til å tenke igjennom om de vil si ja til å bli med på utprøvende behandling. Alle som sier ja blir informert om at de kan trekke seg når som helst i forløpet, sier Aamdal.
Utbyttet for de som er med på utprøvende behandling kan være direkte knyttet til kreftsykdommen, ved at sykdommen stabiliseres og i noen sjeldne tilfeller går tilbake. Men oftest viser undersøkelser at det har en indirekte virkning ved at den som inngår i studiene får en god selvfølelse og blir fulgt opp av helsepersonell på en god måte.
– Jeg mener det bør være en rett for alle pasienter å kunne være med på eksperimentell forskning, uavhengig av hvor du bor og økonomisk status, sier Aamdal.
Professor på Rikshospitalet Steinar Aamdal forteller at det gjøres relativt få slike studier i Norge.
Tema for Krafttak mot kreft
Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft, har utprøvende behandling som tema i 2010. Det betyr at det skal samles inn penger til dette formålet og informeres ytterligere om det.
