St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - Kreftforeningens innspill.
Vi viser til ovennevnte Stortingsmelding og komiteens pågående arbeid med foreløpig avgivelse av innstilling 31. mai 2007. Som en av flere aktører har Kreftforeningen vært invitert til å gi innspill til Helse- og omsorgsdepartementet både ved deltakelse i idédugnad og gjennom notater underveis i meldingsarbeidet. Nå som meldingen foreligger, vil vi gjerne også gi et innspill til Helse- og omsorgskomiteen.
Svært mange blir berørt av kreft. Det lever om lag 168 000 mennesker som har eller har hatt kreft i Norge. I 2004 fikk drøyt 24 000 personer kreft, og prognosene tilsier at antall krefttilfeller vil øke i årene fremover. Kreft rammer bredt og kan ramme alle. Vi har likevel kunnskap som viser at kreft totalt sett forekommer hyppigere blant personer i lavere sosioøkonomiske lag målt i utdanning, yrke og inntekt. Dette fordi atferd som øker kreftrisikoen forekommer oftere i disse gruppene. Slik atferd omfatter høyt tobakksforbruk, uheldige kostholds- og mosjonsvaner, samt eksponering for kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet. Sett i lys av dette er forebygging svært viktig. Anslagsvis kan 1/3 av krefttilfellene forebygges. Tilstrekkelig prioritering av forebyggende arbeid tilpasset ulike sosioøkonomiske grupper er derfor svært sentralt for å fremme god helse. Dette gjelder selvfølgelig i forhold til kreft, men også andre alvorlige sykdommer. Det er helt sentralt at de virkemidlene som omtales i meldingen tilknyttet helseatferd blir fulgt opp i praksis med tilhørende bevilgninger.
Betydningen av tidlig diagnose og utredning er svært viktig for å kunne gi optimal kreftbehandling. Stedvis mangelfull legedekning og lang ventetid på konsultasjon hos fastlege medfører at flere kjøper til dels dyre private helsetjenester, for eksempel mammografi, for å få en raskere stilt diagnose og påfølgende behandling. Kjøp av helsetjenester er naturlig nok sosioøkonomisk skjevfordelt. Vi vet at tilgang til ulike typer kreftbehandling er forskjellig både mellom og innen de ulike helseregionene. Ofte forklares dette med økonomiske framfor medisinske argumenter. Hva vi derimot har lite dokumentert og systematisert kunnskap om, er om disse forskjellene rammer kreftpasientene tilfeldig eller sosioøkonomisk skjevt.
Stadig flere overlever kreft. Rehabilitering og tilbakeføring til en normalisert og aktiv hverdag er derfor av stor betydning. Vi vet at antall rehabiliteringsplasser er for knapt, men vi vet lite om dette medfører ulikheter i hvilke sosioøkonomiske grupper som får eller benytter et tilbud. God og tilpasset informasjon er viktig for å sikre at alle kreftpasienter er kjent med hvilke rettigheter og muligheter de har knyttet til rehabiliteringsprosessen. I dette informasjons- og veiledningsarbeidet har sykehussosionomene en svært viktig rolle.
Som det framkommer flere steder i meldingen, har vi for liten kunnskap om omfanget av, årsaker til og effektive tiltak mot sosiale helseforskjeller. Kreftforeningen er svært opptatt av at kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling gis høy prioritet, og at sykdommer som mange rammes av, deriblant kreft, vies stor oppmerksomhet. Vi synes det er svært positivt at Regjeringen vil etablere et rapporteringssystem for å følge utviklingen i arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller, samt rapportere om dette arbeidet i de årlige budsjettproposisjoner.
Det poengteres i meldingen at Regjeringen vil støtte og tilrettelegge for frivillige organisasjoners innsats og aktivitet i velferdsproduksjonen. Kreftforeningen og en rekke andre organisasjoner utfører daglig helsefremmende og helsebevarende arbeid som når svært mange mennesker uavhengig av sosioøkonomisk status. Gode rammebetingelser er sentralt for fortsatt å kunne gi kvalitetsmessig gode og landsdekkende tilbud.
Avslutningsvis vil vi påpeke betydningen av tett samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og andre departementer, spesielt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, for å følge opp tiltakene i meldingen på en effektiv og hensiktsmessig måte.
