Vi viser til brev fra fylkeskommunen pr 25.06.08 og takker for tilsendt høringsforslag.
Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Foreningens hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve sin sykdom og at kreftrammede og deres pårørende skal få best mulig livskvalitet. Kreftforeningen er derfor engasjert i det nasjonale og regionale folkehelsearbeidet. Vi ønsker å bidra til et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, som resulterer i reduksjon i antall krefttilfeller. Vår målsetting er at vi skal være en ledende formidler av kunnskap om forebygging av kreft og sørge for at denne blir formidlet på relevante arenaer. Vår hovedsatsing er der forebyggingspotensialet for kreft er størst (tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og solbeskyttelse).
Generelt om planen
Forslaget til ny handlingsplan for folkehelse i Troms gir generelt et meget godt inntrykk. Den er oversiktlig og lettfattelig, og viderefører mye av det gode arbeidet som ble gjennomført under den eksisterende planen ”Meir liv laga”.
Planen sier imidlertid lite om den generelle kreftutviklingen i fylket, og hva vi kan forvente i årene som kommer. Kreft er en av våre hyppigste dødsårsaker og mange av disse tilfellene kan forebygges gjennom røykfrihet, regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold og gode solvaner. Utregninger som Kreftregisteret har gjort viser at vi kan forvente 26 % økning av kreft frem mot 2020 sammenliknet med 2001. Den økte kreftforekomst skyldes først og fremst økt andel eldre i befolkningen, men også livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er blant faktorer som forklarer kreftøkningen.. Det er ønskelig at dette synliggjøres i handlingsplanen. Ta gjerne kontakt med oss for informasjon om kreftutviklingen nasjonalt og i Troms fylke.
Usikker økonomi
For å skape god forutsigbarhet i et langsiktig folkehelsearbeid er en tilfredsstillende økonomi avgjørende. Det ser ut til at også denne planen er avhengig av årlige tilskudd fra Helsedirektoratet slik ”Meir liv laga” var. Store deler av dette tilskuddet kanaliseres ut til involverte kommuner og videregående skoler. Denne avhengigheten til de årlige bevilgningene fra staten kan medføre at lokalplanet blir hemmet i sin langsiktige planlegging av det lokale folkehelsearbeidet. Dette skaper en uforutsigbarhet som påvirker kommunenes innsats i folkehelsearbeidet. Planen antyder at folkehelsearbeidet i Troms fylkeskommune kan innlemmes i Regional utviklingsprogram. En slik kobling er en realitet i flere andre fylker, og bør også gjennomføres i Troms i nærmeste fremtid. Det er derfor ønskelig at dette kommer tydeligere frem i handlingsplanen.
Tre tilnærmingsmåter
I kapittel fire deles fylkeskommunens og folkehelsesamarbeidets innsats i tre ulike tilnærmingsmåter: Befolkningsrettede strategier, risikostrategier og individstrategier. Vi har full forståelse for fylkets ønske om å prioritere de ”befolkningsrettede strategiene”. Men det er ønskelig at denne handlingsplanen også utdyper hva som menes med de to andre tilnærmingsmåtene, og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres.
Tettere regionalt samarbeid
I kapittel 6.3. inviteres det til et tettere samarbeid med regionale folkehelseaktører enn det som har vært tilfellet i den eksisterende planen. Det legges opp til en ordning hvor ”intensjonsavtaler” erstattes av samarbeidsavtaler som bygger på konkrete tiltak. Dette er en god forbedring.
Videregående skole
Kapittel 6.4. skisserer et systematisk og tydelig folkehelsearbeid i videregående skole. Kreftforeningen ser dette som en av de viktigste arenaene for et systematisk påvirkningsarbeid av unge menneskers livsstil og helsevaner inn i voksenlivet. Det er derfor viktig at fylkene tar denne arenaen og målgruppen på alvor, og gjennomfører et målrettet folkehelsearbeid. Det er positiv at alle skoler i Troms inviteres til innlemmelse i dette arbeidet i løpet av kommende planperiode. Vi mener denne planen burde bli klarere på hvilke målsettinger politikerne har med dette arbeidet gjennom planperioden. Samtidig bør fylkespolitikernes forventninger til skolenes engasjement (”forpliktelser”) utdypes. Det samme gjelder for fylkeskommunens forpliktelser; disse bør også utdypes.
Det nevnes ikke i planen at det eksisterer et vedtak i Troms fylkesting som forbyr bruk av tobakk på skolens område. Dette forbudet har eksistert i flere år. Vi savner en oppfølging av dette vedtaket. Det er oss bekjent ikke blitt gjennomført en kartlegging av hvordan dette vedtaket blir håndhevet i skolene og hvilke erfaringer skolene sitter med på dette området. Det er ønskelig at fylket gjennomfører en slik undersøkelse, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes for hjelpe skolene med en effektiv (og smidig) håndhevelse.
De fleste fylker i Norge har i dag et forbud mot røyking på skolens område i videregående skole, og noen fylker har inkludert snus i forbudet. Kreftforeningen tar nå til ordet for at fylkene bør utvide dette forbudet til ikke bare å gjelde på skolens område, men også i skolens åpningstid, det vil si elevens skoletid og lærernes arbeidstid. Vi gjør dette fordi vi opplever det som en utfordring for det forebyggende arbeidet at elever og ansatte ofte røyker lett synlig for andre elever like utenfor skolens område.
En gruppe av verdens fremste tobakksforskere konkluderer i Lancet oncology (juli, 08) at streng røykepolitikk er meget effektiv. Forskerne finner sterke indikasjoner på at røykfrie arbeidsplasser øker slutteraten og at streng røykepolicy reduserer rekrutteringen blant ungdom.
Internasjonal og nasjonal forskning har tidligere vist at restriktive røykeregler på skoler reduserer risikoen for at barn og ungdom begynner å røyke, dersom reglene overholdes. Røykeforbudet bidrar i tillegg til at røyking blir mindre synlig i det sosiale miljøet, og slik svekkes incitamentet til å starte. Forskning fra Norge viser at daglig røyking har lavest utbredelse blant elever på skoler med bestemmelser om et helt røykfritt miljø.
To danske studier viser en klar sammenheng mellom skolelæreres synlige røyking og elevers risiko for å bli røykere – særlig hvis lærerne røyker sammen med elevene. Voksne som rollemodeller for unge er viktige, og røykeforbudet bør derfor også gjelde de voksne på skolen.
Vi tror det derfor er nødvendig med et sterkere forbud. Dette er et tema vi vil ta opp med Troms fylkeskommune i nær fremtid, og som fylket bør vurdere å innlemme i den nye handlingsplanen.
Etablering av et folkehelseforum
Opprettelsen av et rådgivende folkehelseforum vil bidra til å styrke det regionale folkehelsearbeidet, og gjør det mulig for regionale partnere å levere sin spesialkompetanse og råd direkte til fylkets beslutningstakere. Dette vil gjøre det mer attraktivt for regionale bidragsytere å involvere seg i folkehelsearbeidet. Men under overskriften ”arbeidsform” står det følgende: ”Forumet bør ha et årlig møte med fylkesråden på fagområdet”. Denne ordlyden er etter vår mening for lite forpliktende for fylkesråden. Vi mener det er formålstjenlig om folkehelseforumet får anledning til å møte fylkesråden i flere fastsatte møter. Vi foreslår følgende tekst: ”Forumet skal ha to årlige møter med fylkesråden på fagområdet”.
Videre står det (under ”sammensetning”): ”En representant fra folkehelseaktør på fylkesnivå, frivillig sektor”. Vi mener forumets sammensetning tydeligere bør gjenspeile fylkets ønske om et tettere samarbeid med frivillig sektor. Stortingsmelding 16 ”Resept for et sunnere Norge” gir sterke føringer for at fylkene skal samarbeide tett med frivillig sektor i det regionale folkehelsearbeidet. Vi mener derfor at antallet representanter fra frivillig sektor i dette folkehelseforumet bør økes til to.
Kreftforeningen ser frem til et videre godt samarbeid med Troms fylkeskommune i den nye planperioden og ønsker lykke til videre med arbeidet rundt den nye handlingsplanen.
