Vi viser til høringsnotat datert 13.12.2007 med forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger), og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan. Nedenfor følger Kreftforeningens innspill og merknader.
Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Vårt hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve, og at kreftrammede og deres pårørende skal få best mulig livskvalitet. Det lever om lag 174 000 personer i Norge som har, eller har hatt, kreft. Årlig får drøyt 24 000 personer diagnosen kreft, og antall krefttilfeller øker jevnt.
Vi vet at stadig flere lever med kreftsykdom i lang tid. Dette stiller velferdssystemet generelt og helseapparatet spesielt overfor store utfordringer, prioriteringer og valg. Individuelt tilrettelagte tjenester er viktig for kreftpasienter fordi mange har et svingende sykdomsforløp avhengig av hvor de står i behandlingsopplegget og hvilke resultater behandlingen gir.
Arbeid, arbeidslignende aktiviteter og avklaring i forhold til arbeid er gjennomgripende for argumentasjon, begrunnelser og forslag i denne høringen. Kreftforeningen erfarer at å være i arbeid, eller komme tilbake til arbeid, er et ønsket og villet mål for de fleste i yrkesaktiv alder. Samtidig erfarer vi at for personer som lever med alvorlig, langvarig eller kronisk sykdom, er ikke alltid ordinært arbeid verken ønskelig, mulig eller realistisk. Vi støtter fullt ut Regjeringens intensjon om å utforme et regelverk basert på en persons muligheter framfor begrensninger. Skal denne intensjonen gi et reelt innhold også for mennesker med svekket helse på grunn av alvorlig sykdom, vil nye økonomiske tilleggsbelastninger som foreslått lavere barnetillegg, oppleves som svært begrensende. Vi er derfor opptatt av at departementets forslag til ny midlertidig folketrygdytelse ikke må bidra til å svekke denne gruppens økonomiske situasjon, sammenlignet med det som ligger i dagens ytelser (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad). Videre er vi opptatt av individuell oppfølging og systematisk tilrettelegging fra NAVs side overfor mottakere av ny ytelse. Dette er svært viktig for å sikre at mottakerne ikke blir gående unødig lenge på en ytelse som for de fleste betyr et vesentlig fall i inntekten.
Innspillene under følger kronologien i høringsnotatet.
Departementet ber om høringsinstansenes syn på valg av navn, jf. pkt. 2. Vi mener begrepet arbeidsavklaringspenger er kronglete, langt og med overdrevent fokus på arbeid som mål, uavhengig av utgangssituasjon. Det er ikke navnet som i seg selv får flere eller færre tilbake i jobb, og derfor bør navnet være kort og forståelig. Kreftforeningen foreslår avklaringspenger. Vi støtter forslaget om begrepet tilleggsstønader. Det er kort, forståelig og velkjent.
Når det gjelder tildelingskriterier knyttet til forutgående medlemskap i folketrygden (pkt. 2.2.1) og opphold i Norge eller utlandet (pkt. 2.2.2.), er vi opptatt av disse kriteriene ikke får utilsiktede og uønskede konsekvenser for syke mennesker med tilknytning til Norge.
Vi støtter forslaget om at ny ytelse skal kunne gis fra 18 år og opp til 67 år (pkt. 2.2.3). Videre synes vi det er positivt at hvem som skal kunne få ulike tiltak reguleres i det enkelte tiltak og ikke i regelverket for livsoppholdsytelsen. Dette vil kunne styrke individuell tilrettelegging av tiltak.
Når det gjelder pkt. 2.2.4 Nedsatt arbeidsevne, gjentar vi tidligere innspill til departementet (jf. brev av 5. mars 2007 og 11. februar 2008) hvor vi argumenterer for at det framstår som svært urimelig at ikke rettigheter til rehabiliteringspenger er like gode for studenter over 26 år. Disse må, i motsetning til studenter under 26 år, vente ett år på å få rehabiliteringspenger. En slik venteperiode vil for mange bety store økonomiske problemer i tillegg til allerede alvorlige helseproblemer. Dagens regelverk fremmer ikke rehabilitering og et inkluderende arbeidsliv for denne gruppen. Det vil heller ikke ny ytelse gjøre, med mindre rettigheten blir den samme for alle studenter uavhengig av alder.
Departementet foreslår videre under samme punkt at et vilkår for ny ytelse er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten når ytelsen innvilges. Vi stiller oss tvilende til om et så vidt strengt krav fremmer aktivitet og arbeid for personer med alvorlig og langvarig somatisk sykdom. Vi mener inngangsvilkårene bør være mer fleksible, og ber derfor departementet utarbeide unntaksbestemmelser etter nærmere bestemte kriterier for å sikre at de som har nedsatt arbeidsevne med for eksempel 40 prosent, også kan motta ny ytelse. Det vil i så fall være helt i tråd med Regjeringens intensjon om å se den enkeltes mulighet og ikke begrensning i forhold til å være i jobb.
Gjeldende rett for mottakere av tidsbegrenset uførestønad omfatter ikke aktivitetsplikt. Med departementets forslag, vil aktivitetsplikt også gjelde for disse (pkt. 2.2.5.). For enkelte alvorlig og langvarig syke er aktivitetsplikt ikke realistisk før behandlingen og rehabiliteringen eventuelt gir resultater som tilsier at arbeid og aktivitet er aktuelt. For mange er ro og restitusjon uten krav og sanksjoner helt avgjørende for å komme tilbake til en normalisert tilværelse etter krevende sykdom. Vi ser for oss at enkelte vil få innvilget uførepensjon uten å ønske det, fordi de helsemessig ikke er i stand til å oppfylle kravet om aktivitetsplikt der og da, selv om de på sikt både kan ønske, og klare, aktivitetsplikt. Vi ber derfor departementet om å innføre unntak fra aktivitetsplikten etter nærmere bestemte kriterier, slik at utsatte grupper som alvorlig og langvarig syke ikke ufrivillig blir en del av uførestatistikken.
I pkt 2.3.1 Nærmere om kravet om aktivitet med sikte på å komme i arbeid, framgår det at dersom krav om uførepensjon ikke er behandlet i løpet av den fastsatte perioden (8 uker), skal ny ytelse kunne forlenges i inntil 8 nye uker. Dette vil i mange tilfeller bety en kortere saksbehandlingstid enn dagens praksis, noe som er svært positivt. For Kreftforeningen er det imidlertid viktig at en person som har søkt uførepensjon skal ha noe å leve av inntil pensjon er innvilget, og ikke avhenger av saksbehandlingstiden på det enkelte NAV-kontor. En 8 ukers grense for forlengelse av ytelsen vil derfor ikke være tilstrekkelig i alle saker.
I pkt 2.4 Varighet, foreslås to modeller. For å unngå at stønadsløp skal strekke seg i det tilnærmet uendelige, støtter vi forslaget om maksimal varighet på inntil 4 år. Vi synes det er positivt at det likevel kan gis unntak i særlige tilfeller, og foreslår at det utarbeides kriterier for slik utvidelse for å sikre mest mulig lik praksis.
I pkt 2.5 Oppfølgingstidspunkter, ber departementet om synspunkter på eventuelt behov for å lovfeste et minimumskrav til hvor ofte oppfølgingstidspunkter skal avtales. Vi har ingen klar formening om dette, men vi er opptatt av at det må være en gjensidighet i forpliktelser, slik at krav til bruker også gjenspeiles i krav til NAV for å sikre mest mulig likeverdighet og omforente beslutninger i forhold til aktivitetsplanen.
I pkt 2.8. Beregningsgrunnlag og nivå, framgår det at årlig minsteytelse for unge uføre som får arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom skal være 2,4G. Unge uføre har i dag et skattemessig særfradrag, og vi forutsetter at dette opprettholdes. Mens forsørgere på tidsbegrenset uførestønad i dag får et behovsprøvd barnetillegg på inntil ca 27 000 kr i året for hvert barn, foreslår departementet (jf også pkt. 9.2.3 Særlig om barnetillegg) at barnetillegg tilknyttet ny ytelse skal være en fast sats per barn per dag. I praksis betyr dette en langt dårligere ordning for de som i framtiden ville vært omfattet av dagens regler for tidsbegrenset uførestønad. Vi vet at alvorlig og langvarig sykdom betyr vesentlig svekket økonomi i en del barnefamilier. For Kreftforeningen er det helt essensielt at ikke barnefamilier skal komme dårligere ut med ny ordning sammenlignet med dagens ordning. Når målet med nye ytelse er å bistå blant annet mennesker med til dels svært svekket helse å komme tilbake til arbeidslivet, er ikke en forringelse av disse familiers levekår veien å gå. Vi oppfordrer derfor departementet sterkt om å vurdere dette forslaget på nytt.
Pkt 9 omhandler blant annet meldeplikt. Departementet påpeker at det antakelig vil kunne være en noe større andel av mottakerne av arbeidsavklaringspenger som vil ha behov for unntak for meldeplikten. Vi vet at dette vil gjelde enkelte personer med kreft og annen alvorlig sykdom. Vi ber departementet vurdere, og konkretisere, hvilke grupper og tilfeller som skal unntas bruk av meldekort, særlig med bakgrunn i medisinske kriterier og helsetilstand. I samme punkt omtales utbetalingsrutiner. Vi synes forslaget om at ny ytelse gis per dag og utbetales etterskuddsvis hver 14. dag framstår som ryddig, forutsigbart og administrativt hensiktsmessig.
Pkt 2.14 omhandler overgangsregler. Overgangsreglene synes blant annet å ta sikte på at en tidsbegrenset uførestønad som er tilstått før de nye reglene trer i kraft skal endres til arbeidsavklaringspenger, selv om det tidsrommet som uførestønaden er blitt innvilget for strekker seg utover tidspunktet for ikrafttredelsen av de nye regler. Det synes også forutsatt at krav om uføreytelse som er fremsatt, men ikke avgjort, før de nye reglene trer i kraft, skal avgjøres etter de nye reglene. Tilsvarende synes også å gjelde for allerede tilståtte eller omsøkte barnetillegg. I den grad dette vil kunne føre til lavere ytelser, eller mer tyngende plikter for mottakeren i allerede tilstått (eller innen ikrafttreden omsøkt) uføreytelse enn etter tidligere regler, kan det synes nødvendig med en nærmere juridisk gjennomgang av hvorvidt disse overgangsregler vil være i overensstemmelse med Grunnloven § 97. De foreslåtte overgangsreglene synes i så måte å ligne situasjonen ved de opprinnelige overgangsreglene ved innføring av tidsbegrenset uførestønad fra 1.1.2004, jf. Trygderettens kjennelse i ankesak 04/01898.
Pkt 3 omhandler arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Vi er svært opptatt av presise beskrivelser av hva som ligger i arbeidsevnevurderinger, og at NAV opparbeider seg nødvendig kompetanse, blant annet om alvorlig og langvarig sykdom, for å utføre dette arbeidet på en god måte. Det er derfor positivt at departementet foreslår at det i loven tas inn en hjemmel for å gi nærmere forskrift om innholdet i arbeidsevnevurderingen. Vi forutsetter at denne forskriften sendes på alminnelig høring.
Vi støtter forslaget om å lovfeste at alle som oppsøker NAV-kontoret og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, skal ha rett til å få vurdert sitt behov for bistand for å komme i arbeid og plikt til å medvirke til vurderingen. Videre støtter vi forslaget om at den endelige vurderingen av brukerens bistandsbehov skal være skriftlig, og at brukeren skal kunne påklage vurderingen.
Pkt 4 tar for seg sanksjoner knyttet til tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger. Vi ser behovet for sanksjoner, men poengterer samtidig viktigheten av at NAV gir brukeren nødvendig informasjon om hvilke forpliktelser brukeren har, samt hvilke konsekvenser eventuelle brudd på disse forpliktelsene vil medføre. Tilrettelagt informasjon tilpasset brukeren er derfor viktig for å søke å hindre at brudd på forpliktelser ikke skyldes misforståelser og språklige uklarheter.
Pkt 6 omhandler mulige tiltak for å bedre økonomiske incentiver for overgang til arbeid. Departementet har vurdert ulike utforminger av forskyvning av perioden for barnetillegget. Vi synes forslaget om å få barnetillegg etter å ha kommet i jobb framfor å få det mens man forsøker å komme i jobb, framstår som lite treffsikkert og målrettet. De som av ulike årsaker ikke kommer i aktivitet eller jobb, kan likevel ha vært gjennom en riktig og hensiktsmessig avklaringsperiode på ny ytelse. At de som forsørgere ikke skal ha rett på barnetillegg i denne perioden kan, slik vi ser det, vanskelig forsvares. En må også anta at overgang til arbeid vil bety mer i inntekt enn hva vedkommende får i arbeidsavklaringspenger, og da er det ved sistnevnte ytelse man har behov for ekstra økonomisk støtte. Vi ser behovet for incentivordninger, men oppfatter at dette forslaget kan få utilsiktede konsekvenser for barn i økonomisk vanskeligstilte familier.
Pkt 7.2 omhandler stønad til enslig mor eller far (overgangsstønad). Departementet foreslår en ordning med 14 dagers etterskuddsvis utbetaling av overgangsstønad på basis av innsendte meldekort, og en løpende reduksjon av overgangsstønaden mot samtidig arbeidede timer. Når det gjelder bruken av meldekort, også for mottakere av overgangsstønad, viser vi til våre merknader under pkt. 9.
Vi støtter forslaget i pkt 7.3 om at arbeidsavklaringspenger skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger. Vi er videre opptatt av at arbeidsavklaringspenger også skal gi opptjeningsrett til pleiepenger ved alvorlig sykdom, jf. folketrygdloven § 9-11.
Kreftforeningen ser fram til departementets videre oppfølging av dette viktige lovarbeidet.
