Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Foreningens hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve sin sykdom og at kreftrammede og deres pårørende skal oppleve best mulig livskvalitet. Årlig får rundt 24 000 personer kreft. På grunn av den demografiske utviklingen forventes antall krefttilfeller å øke betydelig i årene som kommer. Samtidig vil den teknologiske og medisinske utvilklingen fremskaffe nye behandlingsmuligheter. På denne bakgrunn er Kreftforeningen opptatt av at det offentlige aktivt og kontinuerlig iverksetter tiltak for å dekke pasientenes og de pårørendes behov.
Kreftforeningen ønsker å understreke følgende i vår høringsuttalelse:
- Brukernes behov må settes i sentrum for de endringer og tiltak som iverksettes.
- Kreftoperasjoner bør vurderes sentralisert, samtidig som oppfølging av pasientene bør skje så nært hjemstedet som mulig.
- Rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter bør styrkes. Et viktig virkemiddel er bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenester.
- Det bør stimuleres og legges til rette for best mulig forskningsinnsats i Helse Sør-Øst.
Nedenfor gir vi noe mer utdypende svar i tråd med de 10 spørsmål som stilles i høringsbrevet.
1. Kreftforeningen er opptatt av at den utviklingen Helse Sør-Øst presenterer i høringsnotatet kan bidra til en bærekraftig utvikling som sikrer god ressursutnyttelse og at befolkningen sikres en høy kvalitet på tjenestene. Sett ut i fra et kreftfaglig synspunkt, mener Kreftforeningen at følgende punkter er av avgjørende betydning for endelig resultat:
(i) brukerens behov settes i sentrum for de endringer og tiltak som iverksettes. (ii) planlegging og utvikling av tjenestetilbudet skjer i en forpliktende samhandling med kommunene slik at det gir gode koordinerte behandlingskjeder. (iii) lærings- og mestringssentre (LMS) inngår som en aktiv part i helseforetakets sykdomsforebyggende arbeid og pasientopplæring. (iiii) de faglige avhengigheter innen høyspesialisert medisin må ivaretas når regionale funksjoner skal foregå et sted i regionen. Rikshospitalets rolle som høyspesialisert universitetssykehus med mange formelle landsfunksjoner må bli ivaretatt og videreutviklet.
2. Hva gjelder inndeling av sykehusområdene og grensene til disse, er Kreftforeningen generelt positive til at man ønsker å differensiere tjenester slik at mer spesialiserte tjenester – som mange kreftoperasjoner – samles. Dette vil gi en større kvalitet i behandlingen (jfr. pkt 3 og 4). Samtidig vil vi påpeke at så mye som mulig av den oppfølgende behandling etter operasjon bør skje så nært hjemstedet som mulig.
3. Kreftforeningen mener Helse Sør-Øst bør legge vekt på at man må samle høyspesialisert helseteknologisk behandling på færre steder for å sikre best mulig kvalitet i behandlingen når de velger styringsmodell innenfor sykehusområdene. Mens kreftpasienter tidligere ble operert ved de fleste av landets sykehus, er det i dag lite omstridt at dette bør skje ved enheter som foretar mange operasjoner hvert år, og som har spisskompetanse til å sikre best mulig behandlingsresultat.
4. Kreftforeningen gir sin tilslutning til Helse Sør-Øst sitt foretrukne alternativ, modell 1 der det etableres ett region- og områdesykehus i område Sentrum. Fordelene, sett ut i fra et kreftfaglig ståsted med en slik modell vil først og fremst være at for noen av kreftspesialitetene er regionsfunksjonene så små at de ikke bør skilles fra områdefunksjonene. Ved denne modellen unngår en dette problemet og vil gi en samlet diagnostikk, spesielt innen radiologi og patologi. Man får også samlet forskningsmiljøene, noe som vil styrke miljøene og gjøre dem internasjonalt konkurransedyktige. Spesielt ligger det her et stort potensial ved å bygge opp felles strukturer for klinisk kreftforskning/kliniske utprøvninger.
Kreftforeningen vil understreke at vi ikke ser noen motsetning i dette og det å beholde en geografisk lokalisering både på Radiumhospitalet – Montebello og Ullevål. Snarere mener vi det vil være naturlig ut fra de ressurser som er brukt på å bygge opp gode stråleterapiavdelinger på Ullevål og Radiumhospitalet.
Ut fra de store og ”uflyttbare” investeringene som er gjort i bunkre og maskiner på Ullevål og Radiumhospitalet er det avgjørende at driften ved begge avdelinger opprettholdes, slik at man ikke får en reduksjon av antall maskiner og kapasitet. Samt at en betydelig klinisk aktivitet i form av stråleterapi opprettholdes i tilknytning til det nye sykehotellet på Radiumhospitalet.
5. Kreftforeningen er positiv til at omstillingen fokuserer på betydningen av rehabilitering. I dag lever det om lag 174 000 personer som har, eller har hatt, en kreftdiagnose. Behovet for rehabilitering etterspørres av mange pasienter etter endt medisinsk behandling. Å samle rehabiliteringstjenestene i et rehabiliteringsforetak, slik det foreslås, krever at rehabiliteringstilbud integreres i en helhetlig pasientbehandling. Kreftforeningen er positiv til at bruk av individuell plan settes som en av kvalitetsindikatorene for reformen.
6. Når det gjelder hvordan hovedstadsprosessens ulike forslag til endringer vil påvirke arbeidsmiljøet, er dette en kritisk suksessfaktor som må være i fokus under hele prosessen. Hovedstadsprosessen vil medføre store endringer i arbeidsmiljø for mange. Det er viktig å ivareta gode kulturer, å sikre ansattes rett til medbestemmelse og medvirkning, samt å skape gode og forutsigbare prosesser.
8. Hovedstadsprosessen går inn for at samarbeidet mellom sykehusene og kommunene skal være forpliktende. Kreftforeningen er positiv til at det foreslås å utvikle samarbeidsavtaler mellom område- og lokalsykehus og kommunene, samt å nedsette et samarbeidsutvalg med myndighet til å forvalte avtalene. Det foreslås videre at oppfølging og kontroll av pasientene skal ivaretas av fastlegene. Det er da viktig at spesialisthelsetjenesten ikke ensidig overfører sine oppgaver fra sitt ansvarsområde til kommunehelsetjenesten og fastlegene og selv beholder ressursene. Når oppgaver flyttes fra ett nivå til et annet, må begge nivå være faglig enige og gjensidig ansvarlig. Kreftforeningen mener derfor det må følge med ressurser og kompetanseheving for å løse dette tilfredsstillende.
9. Hva gjelder andre problemstillinger, skulle Kreftforeningen gjerne sett at tematikken rundt forskning hadde vært mer synlig i hovedstadsprosessen. Det ledende medisinske forskningsmiljøet i landet er etablert nettopp i Helse Sør-Øst. Dette gjelder ikke minst i forhold til kreftforskning. Kreftforeningen er i dag den største enkeltstående bidragsyter til finansiering av kreftforskning i Norge med over 114 mill kroner for 2008. Disse midlene fordeles til prosjektsøknader etter konkurranse. Rikshospitalet (inkludert Radiumhospitalet) er den aktør som mottar klart størst støtte.
Kreftforeningen er positiv til de foreslåtte kvalitetsindikatorene, men mener det mangler en indikator knyttet til ventetid. En fare med store omstillinger er at de kan føre til lenge ventetider, i hvert fall på kort sikt. Vi foreslår derfor at ventetid på behandling innføres som kvalitetsindikator.
Frivillige organisasjoner er en viktig bidragsyter på flere områder innen helse-Norge. Kreftforeningen vil oppfordre Helse Sør-Øst til å inkludere frivillige organisasjoner i utformingen av helsetjenestene, og ber Helse Sør-Øst i et slikt arbeid være seg bevisst at frivillige organisasjoner har en annen rolle og egenart enn offentlige og private aktører.
10. I tillegg til en bred faglig forankring internt i Kreftforeningen bygger denne høringen også på innspill fra Kreftforeningens pasientforeninger og Kreftforeningens representanter i brukerutvalg. Høringsuttalelsen er også behandlet i Kreftforeningens styre.
