Kreftforeningen takker for tilsendte høringsdokumenter og invitasjon til å komme med tilbakemeldinger angående det foreslåtte planprogrammet til ny plan for folkehelse i Vestfold 2011-2014.
Årlig får om lag 26 000 personer kreft i Norge, og det lever i dag cirka 183 000 personer som har eller har hatt kreft. I perioden 2003-2007 er det registrert gjennomsnittlig 1364 nye krefttilfeller hvert år i Vestfold (Cancer in Norway 2007, Kreftregisteret). Prognoser tilsier at antall nye krefttilfeller i Norge vil øke sterkt i årene fremover. Forskning viser at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges ved å spise sunt, være røykfri og drive regelmessig fysisk aktivitet og ved solbeskyttelse. Sammenhengen mellom folks levevaner og utvikling av kreft har de siste årene blitt bedre dokumentert gjennom internasjonal forskning. I Stortingsmelding nr. 16 – Resept for et sunnere Norge (2002-2003) og Nasjonal strategi for arbeid innefor kreftomsorgen (2004) argumenteres det for forebygging av kreft og andre kroniske sykdommer skal prioriteres. Fra 2010 får fylkeskommunene et lovpålagt ansvar for å være pådrivere og samordne alle sektorers ansvar, både regionalt og lokalt, for det forebyggende helsearbeidet i kommunene. En større satsning på folkehelse og forebyggende helsearbeid i fylkene vil kunne bidra til at færre får kreft og annen alvorlig sykdom.
I planprogrammet står det at hovedhensikten med regional folkehelseplan er å utjevne sosiale forskjeller. Med den nye loven om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, som blir gjeldende fra 2010, får fylkeskommunen nye muligheter og forpliktelser til å iverksette tiltak for en bedre folkehelse. I det foreslåtte planprogrammet påpekes det at den fremtidige planen skal legge vekt på sammenhengene mellom sosiale helseforskjeller og temaene fysisk miljø, levevaner/helseadferd, psykososialt miljø og medvirkning/samhandling. De tre første temaene kan kalles risikofaktorer, mens det siste, slik vi oppfatter det, gjelder aktuelle samarbeidsformer som kan bidra til bedre helse i befolkningen. Vi synes den firedelte tematiske inndelingen av planen er et godt utgangspunkt for å utarbeide bestemte målsettinger innefor hvert av områdene underveis i arbeidet med planen. En hovedutfordring i dette arbeidet vil være å lage mål som er oppnåelige og som det er politisk vilje og evne til å gjennomføre. Nedenfor fremmer vi forslag til konkrete saker som faller inn under ett eller flere av de fire overordnede temaene i planprogrammet. Vi har prioritert å komme med innspill som særlig angår forebyggende helsetiltak rettet mot barn og ungdom, og skolen som arena for å utjevne sosiale forskjeller i helse.
Plan for tobakksforebygging Tobakksrelatert sykdom krever ca. 6700 dødsfall hvert år og fører til betydelig sykelighet og store samfunnsutgifter. Helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene, og skolen er derfor en viktig arena for å stimulere til gode helsevaner. Skolen er i tillegg en arena for å utjevne sosiale helseforskjeller. Mange elever i norske skoler opplever i dag røyke- og snuspress i skoletiden. Tobakksforebygging hos unge bør derfor prioriteres høyt når det gjelder det videre arbeidet med innholdet folkehelseplanen. Kreftforeningen vil foreslå Vestfold har som mål å innføre tobakksfri skoletid for elever og ansatte innen planen innen 2015. Undersøkelser viser at streng policy når det gjelder tobakksbruk i videregående skoler bidrar til at flere slutter og at færre unge begynner å bruke tobakk. Ved å unngå at barn og ungdom begynner å røyke eller snuse, kan mange sykdommer grunnet tobakksbruk forhindres. Tobakksfri skoletid fremmer dessuten et godt læringsmiljø med lavere sykefravær. Gutter og jenter som røyker daglig har høyere sykefravær, og ungdom som bruker snus har flere selvrapporterte helseplager enn ungdom som ikke snuser. Snus- og røykfri skoletid vil si at alle ansatte og elever er snus- og røykfrie i arbeidstiden og skoletiden (også i pauser).
I høringsnotatet til lovforslaget om fylkeskommunenes nye ansvar for folkehelsearbeid ble det påpekt at folkehelsearbeidet må gis større vekt i fylkeskommunenes utforming av egen politikk. Fylkeskommunen har i dag virkemidler og myndighet til å iverksette tiltak i skolene for å fremme gode arbeids- og læringsmiljø, i henhold til opplæringsloven, og for å forebygge helseskadelig atferd. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppfordret i 2006 fylkeskommunene som skoleeiere til å arbeide for at det innføres tobakksfri skoletid for elever, lærlinger og ansatte. I merknad til §18 Røyking i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, heter det at fylkeskommunen kan benytte sin styringsrett som arbeidsgiver til å forby røyking. Kreftforeningen arbeider for fylkesvise vedtak om snus- og røykfri skoletid og får støtte fra blant andre Helsedirektoratet, og vi samarbeider gjerne med Vestfold fylkeskommune hvis det er ønskelig.
Fysisk aktivitet, ernæring og kompetanse Den norske befolkning blir stadig tyngre og mer fysisk passive. Helseproblemer som følge av inaktivitet og overvekt fører til betydelig økning i sykelighet og samfunnsutgifter for hvert år. Helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene. Alle barn i Norge går på skolen og tilbringer mye tid der. Skolen er derfor en viktig arena med tanke på utjevning av sosiale helseforskjeller. Høye krav til prestasjoner og lengre skoledager krever et godt læringsmiljø der gode rammer for fysisk aktivitet og måltider er viktige elementer. Arbeid for daglig fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt for alle elever bør derfor prioriteres høyt i det videre arbeidet med innholdet i folkehelseplanen. Kreftforeningen foreslår at Vestfold har som mål å innføre en times daglig fysisk aktivitet (inkludert kroppsøvingstimer), for alle elever. Prioritert målgruppe bør være mellomtrinnet (5-7) og i ungdomskolen, da det er i overgangen til tenårene og ungdomsskolen man tydeligst ser en reduksjon i aktivitetsnivået. Det bør stilles kompetansekrav til se som skal lede aktiviteten. Kvalifisert aktivitetsledelse er en særlig viktig forutsetning for opplevelse av mestring og for å få med de som er minst aktive og som trenger mest tilrettelegging. Kreftforeningen forslår også at Vestfold har som mål at alle elever får samme rett til gratis frukt og grønt i skolen. Undersøkelser viser at daglig fysisk aktivitet og gode kostvaner i skolehverdagen fremmer et godt læringsmiljø og bedrer skoleprestasjoner. Kreftforeningen mener at det i planen bør legges opp til et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og frivilllig sektor (jfr pkt 4 i planprogrammets innhold, Medvirkning og samhandling).
Solbeskyttelse Norge er på verdenstoppen i antall tilfeller av hudkreft. De fleste av tilfellene kan forebygges. Kommunene bør bidra til solsikker utforming av utearealer og lekeplasser i barnehager og på skoler, og institusjonene oppfordres til å innarbeide rutiner for solbeskyttelse. Det bør være et tilbud om både sol og skygge på utearealene. Fylkeskommunen bør følge opp at kommunene fører tilsyn av solarier samt at de som skal gjennomføre tilsyn deltar på tilsynskurs som Statens strålevern arrangerer. Kommunene bør kartlegge solarier som er i kommunenes eie, og fjerne disse.
Kunnskap om radon Radon er årsak til drøyt 300 lungekreftdødsfall i Norge årlig. Radonrisikoen er proporsjonal med eksponering, slik at all reduksjon av radoneksponering vil gi helsegevinst. Det bør blant annet finnes kvalifisert kunnskap i kommunene om radoneksponering og informasjon om mulige forebyggingstiltak for boliginnehavere der gjennomført måling viser verdier høyere enn anbefalt tiltaksgrense.
Medvirkning og samhandling Slik vi oppfatter det er medvirkning og samhandling et moment i planen som har betydning for alle de tre andre planområdene (fysisk miljø, levevaner/helseadferd og psykosialt miljø). Fylkeskommunens rolle som strateg og utviklingsaktør innen folkehelse innebærer blant annet ansvar for å ta initiativ til samarbeid på tvers av fagmiljøer internt og med kommuner og frivillige organisasjoner. Frivillig sektor har betydelig kunnskaper og ressurser som bør fremheves ytterligere i et slikt samhandlingsperspektiv. Ordningen Partnerskap for folkehelse – som i dag er etablert i alle landets fylker og i over halvparten av landets kommuner - bør utvikles og være et viktig møtepunkt for å realisere politikken innen folkehelseområdet i Vestfold. Kreftforeningen ønsker Vestfold fylkeskommune lykke til med det videre arbeidet med folkehelseplanen.
