Vi viser til direktoratets høringsbrev datert 16. september 2009 vedr. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Vi takker for forlengelse av fristen til 30. september.
Kreftforeningen har følgende innspill:
1) Er regelverket om habilitering og rehabilitering alminnelig kjent i tjenestene? Er det klarhet i oppgavene til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering – inkludert koordinerende enhets ansvarsforhold for individuell plan?
Det er få kreftpasienter som har en individuell plan. Selv om primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har en plikt til å sørge for at arbeidet med planen igangsettes (jf. Forskrift om individuell plan § 6) så skjer dette for sjeldent i dag. Pasienten er som oftest ikke klar over retten til å kunne få en individuell plan. Kreftforeningens kontakt med pasienter, pårørende og helsepersonell kan tyde på at Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ikke er tilstrekkelig kjent. Vi mener derfor at det bør arbeides videre med at enheten blir mer synlig
Kreftforeningen mener videre at det er nødvendig med en tydeliggjøring av ansvaret for igangsetting av individuell plan. En mulig løsning kan være å legge ansvaret for å sette i gang prosessen med å finne koordinatorer for de individuelle planene til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet vil kunne tilby informasjon om individuell plan, og konkret oppstarthjelp til brukere, samt bistå koordinatorer i prosessen.
Koordinerende enhet vil på denne måten opparbeide en verdifull kunnskapsbase på området som vil være viktig for fremtidige justeringer og evt. nye mål for helsetjenesten.
Koordinerende enhet vil kunne utfordre flere ansatte til å se muligheter ved å være koordinator. De kan vise til gode eksempler og tilby starthjelp og kursing av koordinatorene.
Kreftforeningen mener at en styrking av koordinerende enhet er nødvendig; og at det bør være en del av det løftet samhandlingsreformen skal gi habilitering og rehabilitering. Enheten må gis tilstrekkelig finansielle rammer til å kunne gjøre det de er pålagt i forskrift samt et evt. nytt systemansvar.
2) Er det en enhetlig forståelse i tjenestene om hvilke ansvar kommuner og spesialisthelsetjenesten har for habilitering/rehabilitering?
Det er viktig med en bedre samhandling mellom nivåene. Kreftpasienters behov er ofte mer omfattende enn en kommune kan tilby gjennom primærhelsetjenesten. Ansvarsområdet for en bruker vil ofte omfatte begge nivåer. Spesialisthelsetjenesten kan ved å invitere inn primærhelsetjenesten til en samarbeidssamtale legge til rette for en god oppfølging av pasienten etter sykehusoppholdet. Ordningen med pasientansvarlig lege bør ses i sammenheng med arbeidet som blir gjort ved koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, jf. forskriftens § 1 ”Formålet med forskrifta er å skape kontinuitet i møtet mellom pasienten og helsetenesta ved å styrkje samordna behandling og kommunikasjon mellom lege og pasient.”
Flere kreftavdelinger ved sykehus innkaller i dag primærhelsetjenesten før utskriving av pasienter som skal følges opp. Kreftforeningen erfarer også at sosionomtjenesten kan være et viktig bindeledd mellom nivåene i helsetjenesten.
3) Får det faktum at forskrift om habilitering og rehabilitering bare har hjemmel i helselovgivningen – noen konsekvenser i praksis for sosialtjenestens og eventuelle andre tjenesters medvirkning i rehabiliteringsarbeidet?
Det bør vurderes om forskrift om habilitering og rehabilitering også skal ha hjemmel i sosialtjenesteloven. Det kan sikre en harmonisering og oversikt over reglene, og ansvarlige samarbeidspartnere.
Vi ser fram til direktoratets videre oppfølging på området.
