Forekomsten av kreft øker og en del av denne økningen skyldes levevaner. Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men mye kan gjøres for å redusere risikoen. Tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og overvekt topper listen over risikofaktorer. I Norge kan vi forebygge omtrent hvert tredje krefttilfelle ved å unngå tobakk, unngå overvekt, være regelmessig fysisk aktiv, ha et sunt kosthold og et lavt alkoholforbruk, samt sunne solvaner.
Grunnlaget for en god helse legges i barne- og ungdomsårene. Derfor retter Kreftforeningen mange av sine forebyggingstiltak mot barn og unge.
Tobakk
Hvert år dør ca. 5100 mennesker i Norge og nesten seks millioner mennesker i verden som følge av røyking. I Norge dør flere hundre hvert år av sykdom som skyldes passiv røyking. Røyking øker risikoen for kreft i en rekke organer og er årsak til minst 85 % av all lungekreft.
Et mål for det tobakksforebyggende arbeidet bør være at ingen som er født etter år 2000 skal begynne å bruke tobakk.
Kreftforeningen mener:
Det bør etableres en bevillingsordning for salg av tobakk for å hindre salg til mindreårige.
Cirka halvparten av ungdom i alderen 13-17 år som bruker tobakk, kjøper den selv. Bevillingsordninger er av de tiltak som har best dokumentert effekt for å håndheve aldersgrensen.
Det bør innføres snus- og røykfri skoletid for elever og ansatte ved grunnskoler og videregående skoler. Færre bruker tobakk ved skoler som har tobakksfri skoletid enn ved skoler som ikke har en slik tobakkspolicy. Studier fra inn- og utland viser at restriktive virkemidler har effekt og at tiltaket bør gjelde bå de elever og lærere.
Det bør innføres nøytral pakningsemballasje.
Nøytral emballasje forsterker effekten av helseadvarsler, begrenser misoppfatninger skapt av farger og andre virkemidler i ”branding” og gjør tobakksbruk mindre attraktivt spesielt for barn og ungdom.
Det bør innføres bildeadvarsler også på snus – helsemyndighetene bør arbeide for å endre EU-reglene på området. Snusbruken blant ungdom ligger på et rekordhøyt nivå både blant gutter og jenter.
Barns rett til å puste i røykfri luft bør lovreguleres.
I den islandske tobakksskadeloven har de en bestemmelse om at barn skal gis et spesielt vern mot passiv røyking. Dette er noe vi bør innføre i Norge også.
Alle bør ha rett til å ferdes i det offentlige rom uten å bli utsatt for passiv røyking.
Vi vil arbeide for flere røykfrie arenaer i samfunnet, spesielt steder hvor barn og unge oppholder seg, som fornøyelsesparker, idrettsarenaer, konsertarenaer, serveringssteder osv.
Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for flere kreftformer. Bare 20 % av voksne i Norge oppfyller anbefalingen om minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. En samordning av innsatsen, og tydeliggjøring av ansvaret for folkehelse i alle samfunnssektorer er viktig for å øke fysisk aktivitet i befolkningen og derigjennom forebygge sykdom relatert til inaktivitet og overvekt.
De som har drevet fysisk aktivitet inntil 18-års alder, er mer fysisk aktive som voksne. Daglig fysisk aktivitet har også positiv effekt på konsentrasjon og læring. Strukturelle tiltak som aktivitetsstimulerende oppvekstmiljø bidrar mest effektivt til mer fysisk aktivitet. God kompetanse hos skolens ansatte og godt samarbeid mellom skole, hjem og SFO er viktige forutsetninger for å få med alle elever og for at de skal oppleve glede og mestring i forbindelse med fysisk aktivitet. En undersøkelse fra 2010 viser at 79 % av foreldre til barn i grunnskolen ønsker at det innføres en times daglig fysisk aktivitet for alle elever.
Når det gjelder voksne ønsker mer enn 75 % av de som sjelden eller aldri mosjonerer, å være regelmessig fysisk aktive. Strukturelle tiltak som stimulerer til fysisk aktiv i hverdagen og tilrettelegging av lavtekseltilbud for voksne, er viktig for deres helse. Det er godt dokumentert at leger og annet helsepersonell som gir råd til sine pasienter om økt fysisk aktivitet, bidrar effektivt til økt fysisk aktivitet.
Kreftforeningen mener:
En times daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen bør gjøres obligatorisk.
Det bør stilles krav om minimum 30 studiepoeng kompetanse i faget hos de som skal undervise i kroppsøving. Krav til kompetanse bø r også innføres for de som skal organisere og gjennomføre fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget på 5-7 trinn.
Målrettede tiltak i skolen for å øke deltakelsen i fysisk aktivitet blant de minst aktive elevene samt de som trenger spesiell tilrettelegging.
Økt kompetanse om fysisk aktivitet og helse blant skoleeiere, rektorer og allmennlærere.
Utbygging av trygge skoleveier og følgeordninger for å ø ke antall elever som går eller sykler til og fra skolen.
Aktivitetsstimulerende utearealer i skoler og barnehager.
Flere og nye lavterskeltilbud om fysisk aktivitet gjennom utbygging av lokale Frisklivssentraler.
Fastleger og annet helsepersonell bør stimuleres til og få god opplæring i metoder for å snakke med pasientene om fysisk aktivitet, og bruke fysisk aktivitet bevisst i forebygging og behandling.
Styrking av skolehelsetjenesten gjennom flere stillinger, kompetanseheving og økt tverrfaglighet, slik at alle elever å rlig kan få tilbud om samtale og oppfølging med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og vektutvikling.
Bruk av pris- og juridiske virkemidler for å stimulere til økt fysisk aktivitet. For eksempel:
- Skattefritak og fritak av arbeidsgiveravgift for utstyr og utgifter til fysisk aktivitet betalt av arbeidsgiver
- Godtgjørelse av tjenestereiser til fots eller med sykkel etter minimum samme satser som for bilkjøring
Kosthold
Kostholdet påvirker helsen her og nå, men har også avgjørende betydning for framtidig helse og risiko for å utvikle sykdommer som hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, overvekt og kreft. Kostholdet i Norge er på mange måter bra, men inneholder for mye fett, sukker og salt og for lite fiber, frukt og grønnsaker og fisk. Overvekt er et resultat av at energiinntaket er høyere enn energiforbruket over tid. Overvekt øker risikoen for enkelte kreftformer. Det er betydelige forskjeller i kostholdet mellom sosioøkonomiske grupper. Kreftforeningen ønsker å bidra til et sunnere kosthold i befolkningen, og spesielt at det legges til rette for at barn og unge har gode kostvaner.
Kreftforeningen mener:
Informasjon og kommunikasjon om de nasjonale kostrådene må styrkes.
Følger man de generelle rådene for et sunt og variert kosthold, vil man også redusere sin egen risiko for å få kreft. Entydig og god informasjon om hvordan sette sammen et sunt og variert kosthold er nødvendig for å gjøre gode valg når det gjelder mat og drikke. Det er behov for å iverksette strukturelle tiltak på matområdet for å redusere sosiale forskjeller i helse.
Gratis skolefrukt hver skoledag bør innføres til alle elever i grunnskolen.
Gratis skolefrukt er et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å få barn og unge til å spise frukt og grønnsaker hver dag. Tiltaket fremmer både helse, trivsel og læring.
Nøkkelhullsmerket – støtte implementeringen av symbolmerking på mat.
Kreftforeningen har vært en aktiv pådriver for å få på plass en symbolmerking på matvarer i Norge for å gjøre det enklere å velge sunt. I 2009 ble merket innført, det er frivillig men blir forvaltet og ført tilsyn med av Mattilsynet og Helsedirektoratet. For å få Nøkkelhull må matvarene innfri krav til innhold av fiber, sukker, salt og fett.
Myndighetene bør vurdere innføring av prispolitiske virkemidler for å gjøre sunne alternativer billigere.
Økt oppmerksomhet rundt mat og måltider i skole og barnehage.
Styrket primærforebyggende arbeid i helsestasjoner og skolehelsetjeneste.
Styrket ernæringskompetanse i helsetjenesten.
Alkohol
Epidemiologiske studier viser at alkoholforbruk øker risikoen for flere kreftformer. Høyt alkoholforbruk øker risikoen for kreft i munnhule, strupehode, svelg, spiserør, brystkreft og tykk- og endetarmskreft blant menn. Alkohol er den viktigste risikofaktoren for leverkreft, dette skjer hovedsak via utvikling av skrumplever (levercirrhose).
De negative virkningene av alkohol og tobakk forsterker hverandre. Det vil si at røyking og alkohol samlet gir en økning i kreftrisiko som er større enn summen av risikoen for hver av dem.
Risikoen øker med alkoholmengden, og øker allerede med relativt små mengder. Brystkreftrisikoen øker for hvert glass med vin eller annen alkoholholdig drikke.
Alkohol selv i moderate mengder øker risikoen for kreft. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å sette en trygg grense for alkoholinntak med tanke på kreftforebygging. Hvis man velger å drikke alkohol, bør inntaket begrenses til maks en alkoholenhet per dag for kvinner og maks to for menn. En alkoholenhet tilsvarer et lite glass vin, et glass øl eller en drink.
UV-stråling – sol og solarier
Norge er i verdenstoppen når det gjelder antall hudkrefttilfeller i forhold til befolkningen. Flere enkeltepisoder med solforbrenning og mye intens sol er de viktigste kjente risikofaktorer for hudkreft. Forebyggingspotensialet for denne kreftformen er derfor stort. Kreftforeningens råd er forankret i den samlede forskning og kunnskap på området, og blir årlig vurdert på et konsensusmøte med forskere.
Kreftforeningen mener:
Det er viktig å gi balanserte råd som også tar hensyn til helsefordeler med solen.
Kreftforeningen oppfordrer alle barnehager til å lage sin egen ”solpolicy”.
Grunnlaget for gode vaner i solen legges tidlig, og rollemodellperspektivet er viktig. Småbarnsforeldre og de som jobber med barn er derfor en viktig målgruppe. Til hjelp for barnehager, tilbys materiellet ”Solvennbarnehager”.
Kreftforeningen fraråder bruk av solarium.
Dette rådet er på linje med nordiske og internasjonale strålevernsmyndigheter, WHO/IARC, hudleger nasjonalt og internasjonalt (Euroskin), samt andre kreftforeninger. Det gjelder spesielt for alle under 18 år, de som har lys hud som lett blir brent, har fregner, mange eller unormale føflekker, eller har tilfeller av føflekkreft i familien.
Det må innføres 18-årsgrense og krav om kvalifisert betjening i solarier.
Kommuner oppfordres til å delta på kurs for tilsynsansvarlige og å føre tilsyn av solarier.
Det er kommunene som har ansvar for tilsyn av solarier, men bare rundt 1/3 av kommunene har utført tilsyn. Kreftforeningen samarbeider med Statens strålevern om å arrangere kurs for tilsynsansvarlige.
Kommuner oppfordres til å fjerne solarier i offentlige bygg.
Kreftforeningen oppfordrer kommuner til ikke å ha solarier i offentlige bygninger, også eventuelle uregistrerte solarier i kommunale bygg, hvor det ikke finnes nødvendig solingsinformasjon eller kontroll med UV-nivåene.
Vitamin D
Det finnes per i dag ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at vitamin D har en forebyggende effekt på utvikling av kreft.
UV-stråling, både fra naturlig sol og solarium, bidrar til at huden danner vitamin D. Moderat eksponering for sol om sommeren gir vanligvis tilstrekkelig vitamin D-produksjon i huden.
Om vinteren får vi ikke vitamin D fra solen i Norge. Da er det viktig å spise fet fisk og ta tran og eventuelt vitamin D-tilskudd. For de som eksponeres lite for sol, det gjelder bl.a. en del eldre og innvandrere, er vitamin D-inntaket fra kosten avgjørende.
Kreftforeningen mener:
Vitamin D-mangel bør ikke løses ved å anbefale solarium, da dette innebærer økt risiko for hudkreft.
Føflekksjekking
Det bør oppfordres til å sjekke egne føflekker, og oppsøke lege dersom man oppdager forandringer i huden. Arrangementer med føflekksjekk kan brukes for å få oppmerksomhet rundt temaet solbeskyttelse og egensjekking, men det er lite å hente på masseundersøkelser av føflekker.
Radon
Radon er medvirkende årsak til drøyt 300 av lungekreftdødsfallene i Norge årlig. De fleste av disse tilfellene skyldes kombinasjonen av daglig røyking med radoneksponering over tid. Norge er et av de landene i verden der boligene har høyest konsentrasjon av radon i inneluft. Radonrisikoen er proporsjonal med eksponering, slik at all reduksjon av radoneksponering vil gi helsegevinst. For å holde individuell risiko på et lavt nivå samtidig som man reduserer antall radoninduserte krefttilfeller i samfunnet som helhet, kreves det en samordnet innsats på flere plan. Kommunene bør gi råd om forebyggende eller radonreduserende tiltak der gjennomførte målinger viser verdier høyere enn anbefalt tiltaksgrense. Kommunene bør gjennomføre radonmålinger i alle bygninger som eies eller leies av kommunene, og iverksette nødvendige tiltak.
