Samfunnet er tilrettelagt for inaktivitet og usunt kosthold. Hvis myndighetene virkelig ønsker å forebygge kroniske sykdommer, som blant annet kreft, må strukturelle virkemidler tas i bruk.
Debattinnlegg av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen
Helsefremmende og forebyggende arbeid kan ikke kun bestå av kunnskapsformidling. Kunnskap og holdningsarbeid er viktig for å bidra til at den enkelte skal ta informerte valg, men situasjonen vi har kommet til i dag tilsier at det er på høy tid med andre gulrøtter. Den lange tradisjonen med vekt på informasjon om hva som er gode helsevalg, må suppleres med tiltak som stimulerer til regelmessig fysisk aktivitet og sunt kosthold. For å endre folks vaner, må det bli enklere å ta de sunne valgene.
Barn og unge. I debatten de siste dagene, etterlyser vi fokuset på barn og unge. Vaner er vanskelig å endre. Legges grunnlaget tidlig i livet, har kommende generasjoner et godt utgangspunkt. De vil oppleve å ha bedre helse og livskvalitet når de blir gamle. I dag blir så å si alle barn institusjonalisert fra de er ett år gamle. Barn er ofte like lenge i barnehagen som vi voksne er på jobb. Barnehagen er den nye folkehelsearenaen. Kvalitet i barnehagen må også handle om at barna får en sunn hverdag. Da må barnehagepersonell ha kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og sunne måltider.
Helsefremmende skolehverdag. Måltider og fysisk aktivitet i skolen var for noen år tilbake høyt oppe på dagsorden. Utdanningsmyndighetene nedsatte bredt sammensatte arbeidsgrupper og bevilget betydelige midler til modellutvikling. Fysisk aktivitet og skolefrukt er bra for barns helse, men det fremmer også trivsel og gode skoleprestasjoner. I 2007 ble gratis skolefrukt innført for omtrent halvparten av elevene i grunnskolen, og i 2009 fikk elevene på mellomtrinnet en lovfestet rett til fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Dette viser at vi går i riktig retning og at politikerne har evne til å skape endring, men det går smått. Det er ikke annet enn underlig at regjeringen ikke klarer å få på plass en fruktordning som når alle elevene. Én time daglig fysisk aktivitet, er også noe som foreldre mener bør være obligatorisk for alle elever. Det viser en fersk meningsmåling som Kreftforeningen nylig har gjennomført.
Flytte grenser. Folkehelsearbeid anno 2010 handler om å flytte grenser. Effekten av tiltakene som helsedirektøren anbefaler er godt dokumentert. Siden politikk handler om mer enn fag og vitenskapelig dokumentasjon, etterlyser vi igangsetting av flere tiltak. Andre etterlyser en debatt om hvor individets ansvar slutter og hvor samfunnet skal overta. Den debatten må vi ta. Som enkelte har uttalt, på klassebilder fra 1970-tallet var det ingen som var overvektige. I dag er hvert femte barn definert som overvektig. Da er det på tide å tenke nytt.
Alle ministre er en helseminister. Folkehelsearbeid vil ikke gi en nedgang i sykdomsforekomst inneværende stortingsperiode. Det vil kanskje ta en hel generasjon. Men effektivt forebyggende arbeid vil også gi gevinster på kort sikt. Det vil synes på omsetningstall av frukt og grønnsaker og på salg av pølser og brus i bensinstasjonsmarkedet. Det vil øke andelen som er aktive til og fra jobb og skole, og for andelen barn som har en normal vektutvikling. Høyst sannsynlig vil det også vises på sykefraværsstatistikken og på resultatene av nasjonale prøver. Under lanseringen av Helsedirektoratets utviklingstrekkrapport for 2010 sa helsedirektør Bjørn Inge Larsen at alle ministre er en helseminister. Jeg støtter han i det utsagnet. Alle sektorer må bidra til helse, og all politikk bør utredes med hensyn til helsekonsekvenser. Fordi god helse er verdifullt, både for individet og for samfunnet.
