Opprettholde dagens tilbud om massescreening for livmorhalskreft i Norge
I Norge blir omtrent 300 kvinner årlig rammet (296 kvinner i 2009) og noe under 100 dør av livmorhalskreft (73 i 2009). I tillegg opereres omtrent 3000 kvinner hvert år for forstadiene til livmorhalskreft. Blant disse er det mange som får problemer ved senere svangerskap, bl.a. med for tidlig fødte barn.
Alle kvinner mellom 25 og 69 år inngår i ”Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft” (i drift siden 1995), i regi av Kreftregisteret. Undersøkelsen innebærer celleprøve av livmorhalsen hvert tredje år og oppdager celleforandringer før det utvikles livmorhalskreft. Kreftforeningen vil opprettholde dagens tilbud om screening for livmorhalskreft, også etter innføring av HPV – vaksine, og oppfordrer kvinner til å delta i masseundersøkelsen, jamfør også Råd mot kreft.
HPV - vaksine
Vaksinering mot livmorhalskreft. Alle jenter i 7. klassetrinn får tilbud om HPV - vaksine gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn (fra og med høsten 2009). Jenter opp til 18 må også tilbys HPV - vaksine uten kostnader.
Det bør igangsettes en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av å tilby gutter opp mot 18 år gratis vaksine.
Alle jenter i 7. klassetrinn fikk fra og med skoleåret 2009 - 2010 tilbud om HPV - vaksine gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn. Kreftforeningen mener at også jenter opp til 18 år må tilbys gratis HPV - vaksine. HPV - vaksinen (3 doser) koster ca. 3800 kroner. Den tverrfaglige arbeidsgruppen, oppnevnt av Folkehelseinstituttet, anbefalte vaksinen innført for jenter 12-16 år. Vaksinen har vist seg å være trygg og effektiv, med få rapporterte mistenkte alvorlige bivirkninger. Sverige tilbyr gratis vaksine for jenter opp til 18 år, Danmark vi i løpet av 2012 tilby gratis vaksine til jenter/kvinner opp til 26 år.
Ved å utvide tilbudet vil vaksinen forebygge flere forstadier/celleforandringer (dvs færre såkalte koniseringer) og færre livmorhalskrefttilfeller hos kvinner.
HPV - vaksinen bør fortrinnsvis tas før man er seksuelt aktiv, noe som vil medføre at det vil ta nærmere 70 år før alle norske kvinner er vaksinert. Kreftforeningen mener derfor at dagens massescreeningsprogram mot livmorhalskreft i Norge må opprettholdes
Ved å tilby vaksinen også til gutter vil man forebygge tilfeller av hode/hals-, anal- og peniskreft, samt redusere sannsynligheten for at jenter blir smittet. Gardasil vaksinen, som benyttes i det norske vaksinasjonsprogrammet, forebygger også kjønnsvorter.
Sytti til åtti prosent av alle kvinner og menn får en eller flere HPV- infeksjoner i løpet av livet. I tillegg til å forårsake livmorhalskreft (og andre kreftformer, samt kjønnsvorter) hos kvinner, kan HPV-infeksjon hos menn være årsak til kjønnsvorter, peniskreft, kreft i endetarmen og noen typer øre-, nese- og halskreft. Når alle tilfellene av disse krefttypene summeres blir det til sammen like mange som livmorhalskreft hos kvinner. De siste årene har HPV-relatert kreft i endetarmen og i mandlene (tonsillekreft) hos menn økt betraktelig. Antall tilfeller av kreft i mandlene er nær femdoblet i Norge siden 60-tallet, viser tall fra Kreftregisteret. Åtti prosent av analkreft, 50 prosent av peniskreft og 24 prosent av øre-nese-halskreft kan ifølge amerikanske forskere relateres til HPV infeksjon. Det er nå utført studier blant gutter, 16-26 år, som viser at Gardasil gir redusert forekomst av kjønnsvorter. Øvrig effekt av vaksinen er det for tidlig å vise til (Giuliano et al, febr 2011, NEJM). Foreløpig er det kun Grønland som tilbyr gratis vaksine til gutter. I USA har en rådgivende regjeringsoppnevnt komité fra og med oktober 2011 anbefalt HPV vaksine til gutter.
Kreftforeningen ønsker derfor en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av hvorvidt også gutter bør tilbys gratis vaksinasjon.
Norge har videre en forpliktelse overfor den fattige delen av verden. På verdensbasis er livmorhalskreft den hyppigste kreftformen blant kvinner, se også Internasjonalt samarbeid. Screening og eventuell behandling er utopi for de fleste kvinner i den fattige delen av verden. Derfor vil en vaksine mot livmorhalskreft være et svært viktig bidrag for å bedre helsen og redusere dødeligheten. Kreftforeningen vil vurdere hvorvidt vi skal gå inn i et eventuelt samarbeid med andre frivillige organisasjoner/sammenslutninger med sikte på å fremme vaksinasjon i den fattige del av verden, som en del av vår internasjonale innsats. I forbindelse med FN s toppmøte om ikke-smittsomme sykdommer i sept. 2011, hvor generalsekretær Anne Lise Ryel deltok, sendte vi brev til statsminister og utenriksminister med oppfordring om å arbeide for å få HPV- vaksinen inn blant annet i GAVI- alliansen. I november 2011 vedtok GAVI - alliansen å åpne for introduksjon av vaksinen i fattige land dersom forhandlinger med legemiddelindustrien sikrer overkommelige priser på vaksinen. Dersom dette lykkes vil GAVI kjøpe vaksiner som kan beskytte to millioner jenter og kvinner mot sykdommen fram til 2015.
Masseundersøkelse mot brystkreft
Tilbudet om mammografi bør utvides til å omfatte kvinner fra 45 år, gjennom prøveprosjekt. Erfaringene fra et slikt prosjekt må danne grunnlaget for en evt. beslutning om å senke aldersgrensen i dagens Mammografiprogram. Kreftforeningen anbefaler videre en nærmere vurdering av hvor den øvre aldersgrensen bør trekkes.
Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, med 2745 nye tilfeller i 2009. Utsiktene til å bli frisk er gode, etter 5 år er 88 prosent av kvinnene som er brystkreftoperert fortsatt i live.
I dag får alle kvinner i aldersgruppen 50-69 år tilbud om mammografiscreening, Mammografiprogrammet, i regi av Kreftregisteret, med mammogram hvert annet år.
Flere liv kunne vært spart hvis brystkreft ble oppdaget i tide. Brystkreft rammer stadig flere yngre kvinner. Omtrent 20 prosent av de kvinner som får brystkreft hvert år er under 50 år, ca 500 kvinner. Kreftforeningen mener at man i første omgang bør utvide mammografiscreeningen til også å gjelde aldersgruppen 45-50 år, gjennom prøveprosjekt. Det bør også arbeides for et tilbud til kvinner over 69 år.
Kreftforeningen har i flere år arbeidet for en utvidelse av dagens tilbud, blant annet gjennom forsøk på å initiere prøveprosjekt med mammografiscreening fra 45 år, gjennom Rosa Sløyfe midler, i samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte (FFB) og gjennom dialog med Kreftregisteret, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Dette har så langt ikke lyktes, det ble imidlertid i 2009 tildelt Rosa Sløyfe midler, 1.6 mill. kroner, til forskning på erfaringer, holdninger og kjennskap til mammografiscreening blant kvinner i alderen 45 – 50 år. Resultatene fra de to prosjektene foreligger og gir nyttig kunnskap, både om kvinners positive holdning til mammografi og omfang av privat mammografi. Se rapportene.
Datatilsynet påla Kreftregisteret å innhente aktivt, informert og frivillig samtykke fra 600 000 friske kvinner (med negativt/normalt mammogram), innen utgangen av 2011. Kreftforeningen er opptatt av at disse data lagres og at flest mulig kvinner gir sitt samtykke, både av hensyn til den enkelte kvinne og ut fra samfunnsmessige hensyn. Vi bidro derfor inn i informasjonsarbeidet, hovedsakelig gjennom Kreftlinjen, da disse kvinner ble kontaktet pr. brev for å gi sitt samtykke.
Det debatteres i media og blant fagpersoner nytten av brystkreftscreening. Debatten dreier seg hovedsakelig om effekt i form av redusert døde lighet. Redusert dødelighet er viktig, men bedret livskvalitet som resultat av mindre omfattende behandling og etterbehandling er også viktig. Derfor er Kreftforeningen opptatt av at debatten også må dreie seg om nytten den enkelte kvinne har av tidlig oppdagelse, som bedret livskvalitet med færre senskader. Et annet viktig spørsmål er om screening fører til overbehandling, blir kvinner behandlet for svulster som aldri vil utviklet seg til kreft, hva med falske positive svar og den engstelse den enkelte kvinne eventuelt vil oppleve? Overbehandlingen er, etter vår og svært mange fagpersoners oppfatning, ikke av en størrelsesorden som tilsier at vi ikke skal fortsette nåværende Mammografiprogram. Screening er alltid en avveiing. Kreftforeningen er imidlertid fortsatt av den oppfatning at gevinstene, både for den enkelte og for samfunnet, ved mammografiscreening er langt større enn de eventuelle ulemper den kan medføre for noen kvinner. Se mer utfyllende.
Dokumentasjon i form av redusert dødelighet lå til grunn for Stortingets vedtak i 1998 om innføring av Mammografiprogrammet i Norge (omfatter kvinner 50-69 år), gradvis innført og landsdekkende i 2004/2005. Vi avventer evalueringen i regi av Norges Forskningsråd, igangsatt høsten 2008, før videre aktivt arbeid for en eventuell utvidelse av mammografiprogrammet. Evalueringen skulle foreligge i 2011, men er forsinket grunnet behovet for innhenting av informert samtykke fra de kvinner som har hatt negative funn.
Kvinner som innkalles til mammografiscreening betaler en egenandel på 218 kroner. Kreftforeningen mener at denne egenandel bør fjernes, slik at vi ikke får en skjevfordeling ut fra den enkelte kvinnes økonomiske evne.
Videre mener Kreftforeningen at det bør innføres en meldeplikt for de private røntgeninstitutt til Kreftregisteret slik at Kreftregisteret er i stand til å samle best mulige data, også fra den tilfeldige/oppurtunistiske screening som pågår.
Masseundersøkelse mot brystkreft
Tilbudet om mammografi bør utvides til å omfatte kvinner fra 45 år, gjennom prøveprosjekt. Erfaringene fra et slikt prosjekt må danne grunnlaget for en evt. beslutning om å senke aldersgrensen i dagens Mammografiprogram. Kreftforeningen anbefaler videre en nærmere vurdering av hvor den øvre aldersgrensen bør trekkes.
Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, med 2745 nye tilfeller i 2009. Utsiktene til å bli frisk er gode, etter 5 år er 88 prosent av kvinnene som er brystkreftoperert fortsatt i live.
I dag får alle kvinner i aldersgruppen 50-69 år tilbud om mammografiscreening, Mammografiprogrammet, i regi av Kreftregisteret, med mammogram hvert annet år.
Flere liv kunne vært spart hvis brystkreft ble oppdaget i tide. Brystkreft rammer stadig flere yngre kvinner. Omtrent 20 prosent av de kvinner som får brystkreft hvert år er under 50 år, ca 500 kvinner. Kreftforeningen mener at man i første omgang bør utvide mammografiscreeningen til også å gjelde aldersgruppen 45-50 år, gjennom prøveprosjekt. Det bør også arbeides for et tilbud til kvinner over 69 år.
Kreftforeningen har i flere år arbeidet for en utvidelse av dagens tilbud, blant annet gjennom forsøk på å initiere prøveprosjekt med mammografiscreening fra 45 år, gjennom Rosa Sløyfe midler, i samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte (FFB) og gjennom dialog med Kreftregisteret, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Dette har så langt ikke lyktes, det ble imidlertid i 2009 tildelt Rosa Sløyfe midler, 1.6 mill. kroner, til forskning på erfaringer, holdninger og kjennskap til mammografiscreening blant kvinner i alderen 45 – 50 år. Resultatene fra de to prosjektene foreligger og gir nyttig kunnskap, både om kvinners positive holdning til mammografi og omfang av privat mammografi. Se rapportene. Datatilsynet påla Kreftregisteret å innhente aktivt, informert og frivillig samtykke fra 600 000 friske kvinner (med negativt/normalt mammogram), innen utgangen av 2011. Kreftforeningen er opptatt av at disse data lagres og at flest mulig kvinner gir sitt samtykke, både av hensyn til den enkelte kvinne og ut fra samfunnsmessige hensyn. Vi bidro derfor inn i informasjonsarbeidet, hovedsakelig gjennom Kreftlinjen, da disse kvinner ble kontaktet pr. brev for å gi sitt samtykke.
Det debatteres i media og blant fagpersoner nytten av brystkreftscreening. Debatten dreier seg hovedsakelig om effekt i form av redusert dødelighet. Redusert dødelighet er viktig, men bedret livskvalitet som resultat av mindre omfattende behandling og etterbehandling er også viktig. Derfor er Kreftforeningen opptatt av at debatten også må dreie seg om nytten den enkelte kvinne har av tidlig oppdagelse, som bedret livskvalitet med færre senskader. Et annet viktig spørsmål er om screening fører til overbehandling, blir kvinner behandlet for svulster som aldri vil utviklet seg til kreft, hva med falske positive svar og den engstelse den enkelte kvinne eventuelt vil oppleve? Overbehandlingen er, etter vår og svært mange fagpersoners oppfatning, ikke av en størrelsesorden som tilsier at vi ikke skal fortsette nåværende Mammografiprogram. Screening er alltid en avveiing. Kreftforeningen er imidlertid fortsatt av den oppfatning at gevinstene, både for den enkelte og for samfunnet, ved mammografiscreening er langt større enn de eventuelle ulemper den kan medføre for noen kvinner. Se mer utfyllende. Dokumentasjon i form av redusert dødelighet lå til grunn for Stortingets vedtak i 1998 om innføring av Mammografiprogrammet i Norge (omfatter kvinner 50-69 år), gradvis innført og landsdekkende i 2004/2005. Vi avventer evalueringen i regi av Norges Forskningsråd, igangsatt høsten 2008, før videre aktivt arbeid for en eventuell utvidelse av mammografiprogrammet. Evalueringen skulle foreligge i 2011, men er forsinket grunnet behovet for innhenting av informert samtykke fra de kvinner som har hatt negative funn.
Kvinner som innkalles til mammografiscreening betaler en egenandel på 218 kroner. Kreftforeningen mener at denne egenandel bør fjernes, slik at vi ikke får en skjevfordeling ut fra den enkelte kvinnes økonomiske evne.
Videre mener Kreftforeningen at det bør innføres en meldeplikt for de private røntgeninstitutt til Kreftregisteret slik at Kreftregisteret er i stand til å samle best mulige data, også fra den tilfeldige/oppurtunistiske screening som pågår.
Masseundersøkelse mot prostatakreft
Det bør ikke innføres et nasjonalt screeningprogram med rutinemessige PSA - målinger på befolkningsnivå i Norge for å diagnostisere prostatakreft.
Unntaket er menn med familiær disposisjon (slektning med prostatakreft i relativt ung alder).
Prostatakreft er den mest utbredte kreftsykdommen hos menn og har økt jevnlig siden 1990. I 2009 fikk 4299 menn en slik diagnose i Norge. Økningen siden 1990 kan ses i sammenheng med at det tas stadig flere prostataspesifikt antigen (PSA)-prøver. Denne testen ble kommersielt tilgjengelig i 1989. Gjennomsnittsalder for diagnosetidspunkt for prostatakreft er 75 år, og 75 prosent av pasientene overlever fem år eller lengre. Den lave sensitiviteten (evne til å identifisere syke individer) og spesifisiteten (evne til å ekskludere friske individer) av PSA -testen representerer et problem. Videre må man evaluere risikoen for overdiagnose mot de mulige gunstige effektene av PSA-testing. Ingen eksisterende metoder skiller mellom langsomt voksende svulster og de som vokser raskere og har en dårligere prognose. Sammenlikning av insidens- og mortalitetstallene i de nordiske landene viser også at det kan stilles spørsmål ved om det er fordelaktig å stille en tidlig diagnose.
To store internasjonale studier, som begge nylig er offentliggjort i tidsskrift New England Journal of Medicine, konkluderer samstemt, at PSA-screening av hele den eldre del av den mannlige befolkning ikke kan anbefales. I den første, europeiske studien, ERSPC (Europan Randomized Study of Screening for Prostate Cancer), ble 180 000 menn inkludert. Screening reduserte den relative mortaliteten av prostatakreft med 20 %. Mennene var 50–74 år gamle ved studiens begynnelse. De som inngikk i screeningprogrammet, fikk målt prostataspesifikt antigen (PSA) hvert fjerde år, og den totale oppfølgingsperioden var på ni år. Men omkostningen var en kolossalt stor overbehandling. Resultatene viser, at man skal teste 1410 menn og behandle 48 unødvendig for å forebygge et enkelt dødsfall som følge av prostatakreft. Forskerne konkluderer derfor, at ”overdiagnostisering og overbehandling er den viktigste uønskede bivirkningen av prostatakreftscreening og er vesentlig mer alminnelig enn ved screening for bryst-, tarm- og livmorhalskreft”.
I den andre studien, PLCO (Prostate, Lung, Colorectal and Ovarian Cancer Screening Trial) fra USA, inngikk nesten 80 000 menn. PSA-nivået ble målt årlig i seks år. Etter sju år var det flere dødsfall i screeninggruppen, men forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant.
oppsummert kan man derfor slå fast at det finnes ingen dokumentert effekt av PSA-screening på dødeligheten av prostatakreft. Resultatene av disse to store studiene gir ingen sikre svar om nytten av PSA-baserte screeningundersøkelser for prostatakreft. På bakgrunn av disse resultatene, erkjenner også den europeiske urologforeningen at screening for prostatakreft fører til en betydelig overbehandling og anbefaler sine medlemmer å være kritiske til bruk av invasiv behandling.
På bakgrunn av foreliggende forskning på PSA-screening og prostatakreft, anbefaler Kreftforeningen ikke systematisk PSA-screening for prostatakreft. Unntaket er middelaldrende menn med familiær disposisjon for prostatakreft. Rundt 5-10 prosent av alle menn som får prostatakreft har en slik familiær disposisjon. Selv om myndighetene anbefaler at disse mennene sjekker sin PSA jevnlig, foreligger ingen bestemte program eller standardiseringer av denne praksisen. Det kunne derfor være relevant å gjennomføre en rutinemessig helseundersøkelse fra myndighetenes side som ivaretok denne høyrisikogruppen.
Masseundersøkelse mot tarmkreft/kolorektal kreft
Et pilotprosjekt med screening for tarmkreft, personer 50-74 år, ble vedtatt over statsbudsjettet 2011. De første inviteres til deltakelse fra mars 2012. Målet med prosjektet er å redusere dødeligheten av tarmkreft og finne ut hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres. Dette er en viktig sak som Kreftforeningen har arbeidet for gjennom flere år, blant annet med innspill til stortingspolitikere og Helse- og omsorgsdepartementet. Kreftforeningen oppfordrer derfor inviterte til å delta i undersøkelsen. For mer utfyllende informasjon.
Kreftforeningen vil følge dette pilotprosjektet nøye og vurdere resultatene, både reduksjon i forekomst, dødelighet, oppmøte og psykososiale følger av å delta i en screeningundersøkelse, med tanke på innføring i hele landet. Kreftforeningen deltar både i styringsgruppen og referansegruppen for pilotprosjektet.
Tarmkreft er i dag vår hyppigste kjønnsnøytrale kreftform med rundt 3600 nye tilfeller årlig. Norge har en av de høyeste forekomster i verden. Forekomsten er økende, opp til 20 prosent kan ha en arvelig økt arvelig risiko (genetikk), de resterende skyldes miljømessige risikofaktorer/livsstilsfaktorer. Når det gjelder risikofaktorene har kostholdet en viss betydning for utvikling av tarmkreft. Mat med mye fett og lite fiber, samt lavt inntak av grønnsaker og frukt, øker risikoen for spesielt tykktarmskreft. Det er videre påvist sammenheng mellom kolorektal kreft og andre livsstilsfaktorer som tobakk, alkohol og overvekt. I risikogruppen er også personer med langvarig ulcerøs kolitt, en betennelsessykdom i tarmen. Tarmkreft er en kreftsykdom som effektivt kan forebygges og/eller tidlig diagnostiseres ved screening/masseundersøkelse. Hvis sykdommen oppdages tidlig, er sjansene for å overleve svært gode. Det er heller ingen spesifikke symptomer i kurativt stadium.
Det er i dag flere aktuelle metoder som kan brukes i screening. Undersøkelse av om blod er til stede i avføring (internasjonalt kalt FOBT = Fecal Occult Blood Testing), sigmoidoskopi – kikkertundersøkelse av ”venstre side” av tykktarm og hele endetarm (hvor de fleste polyppene og krefttilfellene finnes), koloskopi – kikkertundersøkelse av hele tykk- og endetarm og røntgen-kontrastundersøkelse av tykktarm (gir svært begrenset informasjon om forholdene i endetarmen) er metoder som kan brukes. Testing for skjult blod i avføring (FOBT) er den screeningmetoden som er best studert og det finnes ulike FOBT tester. Det er også mulig å kombinere undersøkelse av FOBT test med sigmoido- eller koloskopi. Mens hovedhensikten ved bruk av FOBT er å diagnostisere kreft, vil sigmoidoskopi og koloskopi i tillegg påvise og fjerne forstadiene til kreft.
Kunnskapssenteret publiserte desember 2008 en kunnskapsoppsummering, ”Colorectal cancer screening – effect on mortality and incidence rate of colorectal cancer” som konkluderte med at FOBT test etterfulgt av tarmundersøkelse ved positiv test viser effekt på dødelighet av tykk – og endetarmskreft. Det ble i 2010 publisert en studie fra England som viser 31 prosent redusert dødelighet ved engangs sigmoidoskopi. Kunnskapssenteret publiserte derfor, på oppdrag fra Nasjonalt råd for kvalitet g prioritering i helsetjenesten, i mai 2010 et notat ”Resultater fra kliniske effektstudier av screening for kolorektal kreft”. Notatet konkluderte med at vi ut fra dagens kunnskapsgrunnlag ikke kan si hvilken av de to undersøkte metodene, FOBT test og sigmoidoskopi, som er den mest effektive, begge er vist å redusere dødelighet. En randomisert kontrollert studie med koloskopiscreening pågår, NordICC, med pasienter fra Polen og Nederland. Personer fra Norge, Vest-Agder, er fra 2011 også bli inkludert i denne studien. Kreftforeningen har bidratt med 1.2 mill til denne studien. Det pågår også forskning med andre screeningmetoder som virtuell koloskopi og DNA-markører fra tumor.
Pilotprosjektet er designet som en randomisert studie hvor deltakerne trekkes tilfeldig til en av to undersøkelsr, FOBT test (iFOBT, immunokjemisk FOBT) eller sigmoidoskopi, og vil, blant annet, gi kunnskap om hvilken screeningtest som er best i et folkehelseperspektiv.
Masseundersøkelse mot lungekreft
Det er behov for mer kunnskap, spesielt med hensyn til overlevelsestall f ør man innfører en systematisk screening av risikogrupper. Kreftforeningen vil gi sin støtte til Kreftregisteret og andre fagmiljøers initiativer til gjennomføring av kontrollerte observasjonsstudier.
I 2009 fikk 1519 menn og 1129 kvinner lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både hos kvinner og menn. Hvert år dør ca 2000 mennesker i Norge av denne typen kreft. I denne pasientgruppen er dødeligheten like stor som på slutten av 1950-tallet. For nesten alle andre kreftlidelser er dødeligheten sterkt redusert i samme periode. Total dødelighet er på om lag 90 prosent. Nye tilfeller av lungekreft har økt med 50 prosent fra 1995-2005. Førtito prosent av de som får påvist lungekreft her i landet, er i langkommet stadium slik at svulstene blir oppdaget for sent til at det er mulig å operere.
Det finnes effektiv behandling mot denne kreftformen hvis diagnosen stilles tidlig med påfølgende rask behandling. Årlig undersøkelse av lungene til høyrisikopasienter vil kunne avsløre mange tilfeller av lungekreft som kan helbredes. Risikopasientene er kvinner over 50 år som har røykt lenge, og menn som kanskje er noe eldre. Grunnen til dette er at kvinner tåler lavere tobakksdoser enn menn, og de utvikler kreft tidligere enn menn gjør på samme dose tobakk.
I Norge har det blitt diskutert hvorvidt man skal screene risikogrupper for lungekreft. Screening er imidlertid svært kostbart, og det har også blitt argumentert mot et slikt system fordi det er knyttet risiko for falsk diagnose til det.
Japan er det eneste landet i verden som har innført et offentlig tilbud om CT (computertomografi)-screening mot lungekreft mens i USA anvendes screening i utstrekt grad på privat basis. Men selv om metoden ser ut til at kunne finne sykdommen tidligere, er det ikke gjennomført større vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer at screening har betydning for overlevelse.
Ny teknologi (spiral-CT) har bidratt til at screening mot lungekreft er langt mer aktuelt nå enn for bare få år siden. Likevel er det en viss diskrepans, både i Norge og internasjonalt, rundt innføring av screening mot lungekreft. Først og fremst skyldes dette manglende data på at screening mot lungekreft faktisk påvirker overlevelsen. Bare kliniske randomiserte studier der man har en kontrollgruppe som ikke screenes kan fortelle oss dette. Man mangler også gode data som dokumenterer helsegevinst basert på samfunnsmessige kost- nytte studier. Det har også vært reist spørsmål om hvor vidt overdiagnostisering (lav spesifisitet) vil være et betydelig større problem ved CT-undersøkelse sammenliknet med konvensjonell røntgen thorax.
Det er behov for mer kunnskap, spesielt med hensyn til overlevelsestall, før man innfører en systematisk screening av risikogrupper. Dette må gjøres med kontrollerte observasjonsstudier, noe vi har forutsetningene for å gjennomføre i Norge fordi vi har store befolkningsundersøkelser med informasjon om aktiv og passiv røyking og yrkeseksponering, i tillegg til vårt velrenommerte kreftregister. Vi bør derfor gi vår støtte til Kreftregisteret og andre fagmiljøers initiativer til gjennomføring av slike studier.
Det er imidlertid viktig å understreke at screening ikke må bli en sovepute for kampen mot røykeslutt. Det blir også derfor viktig å undersøke hvordan deltagelsen i et mulig screeningprosjekt påvirker folks røykevaner. Det bør være et mål med et slikt studium at deltakelse i forsøket skjerper folks oppmerksomhet på problemet med røyking. Røykestopp er stadig det viktigste middelet for å bekjempe lungekreft.
