I gjennomsnitt spiser norske barn under halvparten av anbefalt mengde frukt og grønnsaker og er dermed nederst på listen i europeisk sammenheng. Kreftforeningen ønsker å stimulere til at barn og unge skal spise mer frukt og grønnsaker. Kostholdsvaner etablert i barne- og ungdomsperioden viser relativt stor stabilitet inn i voksen alder.
- Resultatene fra prosjektet ”Spis mer” viser at tilgjengelighet er viktig for å få barn og ungdom til å spise mer frukt og grønnsaker. Innføring av fruktpause i skolen vil sikre at alle får en økning i inntaket, og Kreftforeningen vil fortsatt jobbe for at det blir et gratis tilbud til alle skolebarn i grunnskolen, sier fungerende avdelingssjef Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
500 gram hver dag for barn Et høyt inntak av frukt og grønnsaker har positive helsekonsekvenser og er blant annet relatert til lavere risiko for flere typer kreft, overvekt og hjerte- og karsykdom. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et daglig inntak av tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt inkludert et glass juice og en porsjon poteter. Dette tilsvarer ca 750 gram for voksne og 500 gram for barn.
- Ettersom grunnlaget for gode helsevaner og et sunt kosthold legges i barne- og ungdomstiden, er det viktig med helsefremmende tiltak i denne perioden. For at barn og unge skal kunne tilegne seg et sunt kosthold, må de få kunnskaper om ernæring og lære å tilberede mat. Her er skolen en velegnet arena, sier Opdalshei. Å øke inntaket av frukt og grønnsaker med 20 prosent var målet med tiltaket ”Spis Mer” som ble gjennomført i et utvalg av skoler i Oppland og Rogaland fylke fra november 2004 til januar 2005. Kreftforeningen har hatt prosjektledelsen i prosjektet med planlegging og praktisk gjennomføring. Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL-senteret) ved Universitetet i Bergen har hatt ansvaret for evalueringen av programmet.
Resultater Tiltaket ble gjennomført ved 15 skoler i to fylker, mens 14 skoler i de samme fylkene var kontrollskoler. Effektevalueringen og prosessevalueringen blant lærere og elever viser at det ikke var forskjeller i inntak, preferanser eller tilgjengelighet mellom elever ved kontroll- og tiltaksskolene før prosjektet kom i gang. Elevene spiste frukt cirka ni ganger per uke og grønnsaker cirka syv ganger per uke.
Ved oppfølgingsundersøkelsen høsten 2005 viste det seg at inntaket av frukt var signifikant høyere ved tiltakskoler som hadde ukentlig fruktstund, enn skoler som ikke hadde fruktstund. Elever i 6. klasse økte sitt fruktinntak med en enhet pr uke. Også inntaket av grønnsaker var noe høyere. Resultatet tyder på at tiltaket hadde en positiv effekt på inntaket av frukt og grønnsaker umiddelbart etter intervensjonen, men at denne endringen ikke holdt seg over tid, med unntak av skoler som har videreført ordningen med fruktstund. Et år etter gjennomføringen av tiltaket var det fem skoler som oppga at de hadde videreført ordningen med ukentlig fruktstund, og ved disse skolene var elevens inntak av frukt høyere enn ved skoler som ikke hadde fruktstund.
Gratis tilbud i skolen - Ut ifra disse resultatene, er det nå viktig å sette søkelyset på frukt og grønnsaker i undervisningen i skolen, og gjøre det lett og attraktivt å spise frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen, sier Opdalshei. En ordning der elevene tar med seg frukt som spises i et sosialt fellesskap, ser ut til å være en modell som kan fungere.
En enda mer effektiv modell vil være at myndighetene tilbyr alle elever daglig gratis frukt eller grønnsak på skolen. Et slikt tiltak vil kunne være nasjonalt kostnadseffektivt ved at det ikke bare sikrer inntak i løpet av skoledagen, men også bidrar til å etablere gode kostholdsvaner i barne- og ungdomsårene som kan forebygge kreft og hjerte-/karsykdommer i voksen alder. Det er også en slik modell det regjeringsoppnevnte utvalget som har vurdert innføring av skolemåltid i Norge gir førsteprioritet, ut fra en effektivitets- og kostnadsvurdering i henhold til rapporten Vurdering av skolemåltidet, 2006.
