Thomas Arnesen er vinner av Kreftforeningens ung forsker-pris 2010. Arnesen arbeider med acetylgrupper – stoffer som blant annet inngår i Aspirin og Globoid, men som også er interessante i kreftbehandling.
Prisen er på 250 000 kroner og ble delt ut i Operaen ved åpningen av den europeiske kreftforskningskonferansen EACR – European Association for Cancer Research, som ble arrangerert i Lillestrøm og Oslo 26.-29. juni.
Prisvinneren Thomas Arnesen er opprinnelig bioingeniør, men nå forsker med doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Juryen har gitt ham prisen ”Ung og lovende kreftforsker” for forskning på acetylgrupper.
Motsatt Aspirin-effekt
Acetylgrupper kan høres rimelig uforståelig ut for en ikke-kjemiker. Det blir mer velkjent når vi tar utgangspunkt i actetylsalisylsyre, mer kjent som Globoid og Aspirin. Da den tyske kjemikeren Felix Hoffmann i 1898 hektet en acetylgruppe på salisylsyre, som blant annet finnes i barken på seljetreet, fikk han et svært virksomt medikament. Aspirin er et av verdens mest solgte legemidler.
Arnesens forskningsoppdrag er det motsatte av Hoffmanns. Bergensforskeren vil hindre at acetylgrupper hekter seg på visse proteiner i cellene våre. Når denne koblingen forhindres, dør kreftceller. Det skjer i alle fall i laboratoriet.
- Hva bruker du for å forhindre acetyl-koblingen eller acetyleringen?
- Det er et enzym som står for acetyleringen – NatA. Det finnes trolig i alle celler i kroppen. Vi brukte først en metode som hindret at NatA ble dannet i cellene. Nå har vi funnet nye kjemiske stoffer for å hemme NatA-aktiviteten, og de virker like bra, forteller han.
Thomas Arnesen mottok Ung forsker-prisen av Anne Lise Ryel. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Disse stoffene er utviklet i samarbeid med en amerikansk gruppe ved The Scripps Research Institute og er selvsagt hemmelige. Hvis de virker, kan vi ha et nytt kreftlegemiddel om fem år eller mer.
Tilfeldigheter
Arnesen har alltid vært interessert i kjemi og biologi, men han har gått en litt uvanlig vei til bioingeniør å være. Etter bioingeniørutdannelsen tok han et år ekstra på universitetet før han gikk i gang med mastergrad og senere doktorgradsstudier med støtte fra Kreftforeningen.
- Hvorfor valgte du å forske på acetylgrupper og NatA?
- Det var andre som valgte for meg. En forskergruppe i Bergen lette etter gener som fantes i unormalt store eller små mengder i kreftceller, og som de derfor tenkte kunne ha betydning for kreftutvikling. De gikk gjennom hundrevis av kandidatgener og valgte tre som de ville arbeide videre med. En stipendiat skulle arbeide med hver sin kandidat. Heldigvis for meg var lønna så lav at ingen lege søkte på en av de ledige stipendiatstillingene, som var tiltenkt en medisiner, sier Arnesen, som fikk jobben. Oppgaven var NatA. Med stor entusiasme flyttet han rett over gangen. Der begynte han å grave seg ned i et helt nytt område for å finne ut hvorfor dette enzymet finnes i unormalt store mengder i noen typer kreftceller.
Det var åtte år siden. I løpet av disse årene har han vært et år i USA og har etablert samarbeid med fire amerikanske forskergrupper og like mange europeiske grupper som alle arbeider med NatA-enzymet.
Kombinerer med cellegift
Sammen med sine samarbeidspartnere har han funnet tre-fire liknende enzymer, og de har vist at noen kreftceller dør i såkalt apoptose, og at andre får stopp i celledelingen når NatA hemmes.
Et interessant funn er at når man kombinerer cellegift og NatA-hemming, får man en kombinasjonseffekt som gjør at kreftceller dør raskere.
- De nye stoffene som dere arbeider med er peptidbaserte, det vil si at de er laget av proteinfragmenter. Kan det ikke være et problem at slike stoffer raskt brytes ned?
- Det dannes trolig stabile komplekser som låser NatA, og som gjør at hemmerne ikke brytes så lett ned. I tillegg kan vi koble på stabiliserende grupper for å hindre nedbryting. Dermed fortsetter de å virke lenger.
- Hvordan vil dette virke på friske celler?
- Vi har tidligere fått sterkest respons når vi hemmer NatA i kreftceller, men mindre respons i friske celler. Det er gunstig med tanke på bivirkninger.
Ikke kjøpt opp
Arnesen bekrefter at det ser veldig lovende ut når de tester på celler i laboratoriet. Men det er langt frem. Neste steg er å teste de nye peptidbaserte stoffene i både friske celler og ulike kreftceller. Deretter følger dyreforsøk.
- Dette høres ut til å være interessant for et legemiddelselskap?
- Så langt har vi valgt å kjøre dette på egen hånd. Vi arbeider med å finne ut av de grunnleggende mekanismene og se om konseptet vårt virker. Det er det som er spennende. Men det er klart at dersom vi finner at konseptet kan være interessant i praktisk behandling, vil vi ta de nødvendige steg slik at dette kommer til nytte.
Dyr forskning
Prispengene kommer vel med. Forskning på levende celler, modellsystemer og genteknologi er ekstremt dyrt. Det trengs dyre reagenser og mange kompetente mennesker for å komme videre.
- Hvis det ikke finnes penger, er det bare å legge ned slik forskning. Du kommer ingen vei, sier Arnesen. Så langt har han kommet gjennom nåløyet og klart seg bra. Nå er han nylig blitt leder for sin egen gruppe i Bergen, som igjen inngår i et større forskningssamarbeid med støtte fra Kreftforeningen, Helse Vest og Norges forskningsråd.
- Er dere beviset på at man kan få til god molekylærforskning selv om man sitter i Bergen og ikke ved Harvard i Boston, USA?
- Det går fint, men forutsetningen er at man er åpen for internasjonal kontakt. Det krever tid og ressurser å etablere samarbeidspartnere i andre land, men det er verdt det. Nå har vi en ressursgruppe hvor det alltid er noen som har kompetanse på det som trengs for å komme videre, sier en optimistisk Arnesen.
Om prisvinner:
Navn: Thomas Arnesen Alder: 35 Utdannelse: Bioingeniør, doktorgrad i molekylær biologi Yrke: kreftforsker Jobber med: Å hemme enzymet NatA (N-terminale acetyltransferase) som fins i økte mengder i kreftceller fra bryst, skjoldkjertel og tarm Arbeidssted: Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen, og Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus Sivilstand: Gift, to barn Bosted: Alltid bodd i Bergen
