Gunstige faktorer: Vektreduksjon og fysisk aktivitet
Kroppsvekt og fysisk aktivitet kan ha betydning for tilbakefallsrisikoen. Mengden fettvev og energiomsetningen påvirker østrogen, insulin og andre hormoner som igjen har betydning for kreftvekst.
Postmenopausal brystkreft, kreft i livmor, nyre, tykktarm, thyroidea (skjoldbruskkjertelen), spiserør og magesekk (cardiaområdet) er alle hormonavhengige kreftformer som er forbundet med overvekt. Overvekt, hormonbalanse og kreft er et hett forskningsområde internasjonalt. De nærmeste årene vil det komme flere forskningsresultater. Tendensen i dag peker i retning av at vektreduksjon og/eller fysisk aktivitet kan være et gunstig tiltak for å forebygge eller utsette tilbakefall av hormonavhengige kreftformer.
Mer fritt østrogen Overvektige kvinner har ofte økte mengder fritt østrogen i blodet etter menopausen. Dette kan innebære økt risiko for tilbakefall av brystkreft. To forhold forklarer at det er mer fritt østrogen i blodet: At det dannes mer østrogen i fettvevet, og at leveren produserer reduserte mengder østrogenbindende proteiner.
– Økte mengder fritt østrogen øker risikoen for brystkreft og livmorkreft, sier dr med Inger Thune ved Ullevål sykehus.
Thune har gjennom flere år forsket på sammenhengen mellom fysisk aktivitet, energibalanse, hormoner og kreft. Hun tror at en del overvektige kvinner har kronisk økt østrogennivå, og at dette øker risikoen for kreft i bryst og livmor. En undergruppe overvektige har insulinresistens og med det økt mengde insulin og såkalt insulinbindende vekstfaktor-1 (IGF-1) i blodet. Insulin og IGF-1 kan stimulere cellevekst. IGF-1 har dessuten en såkalt anti-apototisk virkning, som innebærer at
kreftceller ikke så lett dør en naturlig død. Overvektige, postmenopausale kvinner kan dermed få et uheldig høyt nivå av tre kreftfremmende hormoner - insulin, IGF-1 og
østrogen. Fettvevet skiller dessuten ut fl ere hormoner og vekstfaktorer som kan tenkes å ha betydning for utvikling av kreft. I tillegg kan progesteron ha betydning.
– Jeg tror dette hormonet er undervurdert, sier Thune. Hun vil i løpet av året legge fram en ny studie som vil gi mer informasjon om progesteronnivået hos kvinner i ulike kulturer.
Stabil vekt enklere enn slanking Å gå ned i vekt er lett, å holde den ”nye” vekta lenger enn et år er vanskelig. Det viser en rekke studier. Vektstabilisering i stedet for slanking kan derfor være det beste rådet, kombinert med fysisk aktivitet. Bruk av musklene er et middel både for å holde vekta, og for å påvirke reguleringen av blant annet insulin.
– Jeg anbefaler alltid mine pasienter å være i aktivitet regelmessig. Se på hva man har oppnådd i rehabiliteringen av hjertepasienter! Det er ingen grunn til at kreftpasienter skal være mer forsiktige, selvsagt under den forutsetningen at aktiviteten må tilpasses individuelt. Svært lave verdier av blodplater og hvite blodlegemer tilsier at man skal må være mer forsiktig. Men når dette bedrer seg, er det ingen grunn til å legge bånd på seg, sier Thune og legger til at hun ønsker seg ergometersykler på avdelingen.
Hun planlegger en egen studie på brystkreftpasienter til neste år. Flere studier peker på at fysisk aktivitet i seg selv kan forebygge brystkreft eller tilbakefall av brystkreft. En av de siste studiene som er lagt fram internasjonalt, gjelder amerikanske kvinner av asiatisk avstamming. De som hadde gått mest opp i vekt de siste årene hadde dobbelt så stor brystkreftrisiko som de som ikke hadde opplevd vektøkning. De som hadde gått ned i vekt, hadde mindre brystkreftrisiko.
Forskerne som publiserte studien i Journal of the National Cancer Institute tidligere i år, tror at vektøkningen fungerer ved at en kreftprosess som allerede er i gang, stimuleres. De konkluderer med at vektkontroll kan ha stor betydning for brystkreftrisikoen. En annen studie publisert i tidsskriftet ”Science” sist høst, viser at kvinner som har arvet såkalte brystkreftgener, har lavere risiko for brystkreft dersom de er normalvektige og fysisk aktive i ungdomsårene.
Forskere ved Harvard-universitetet har gjennomført en delstudie av Nurses Health Study, en oppfølging av et stort antall amerikanske sykepleiere. En undergruppe på 2296 brystkreftrammede er fulgt fra 1986 til 2002, eller til de døde. Sammenlignet med kvinner som ikke mosjonerte, var brystkreftdødeligheten halvert for de kvinnene som gikk tur tre til fem timer per uke i fritiden, og som begynte å mosjonere senest to år etter diagnosen. Kvinner som mosjonerte moderat en til tre timer per uke, hadde 19 prosent redusert risiko for å dø, sammenlignet med kvinner som ikke mosjonerte. Resultatene ble lagt fram på den amerikanske kreftforskningskongressen AACR i 2004.
En halv time om dagen – Studien viser at selv beskjedne mengder mosjon bedrer overlevelsen av brystkreft. En halv times spasertur om dagen har virkning, sier Michelle D. Holmes, som ledet studien.
– Mange brystkreftpasienter går opp i vekt når de behandles med antiøstrogener etter brystkreftoperasjonen. Er ikke dette bekymringsfullt?
– Jo, det er det, men foreløpig har vi lite informasjon om hva dette betyr for prognosen. Vi har noen studier som viser at seks kilos vektøkning gir 50 prosent økt risiko for tilbakefall. Vi har ingen enkel løsning på problemet, utover å oppfordre kvinnene til daglig fysisk aktivitet – slik at de kan få et gunstigere hormonspeil, sier dr med Inger Thune.
Ref.: JNCI vol 96, no 7, 539-546, 2004. King MC, Science, 24 okt 2003
