Mat og kreft er et tema det forskes mye på. Det publiseres flere hundre forskningsartikler om mat og kreft i medisinske tidsskrift hvert år. Selv om det forskes mye, er det lite vi med sikkerhet kan slå fast om sammenhengen mellom mat og kreft. Det kan kanskje virke underlig, men det har sammenheng med kompleksiteten i dette forskningsområdet. Et betydelig antall krefttyper oppstår som et resultat av mange faktorer, både ytre påvirkning og genetiske, som virker sammen over tid. For å kunne si at en matvaregruppe påvirker risikoen for kreft, enten i gunstig eller uheldig retning, trenger vi mange studier som kommer fram til samme resultat.
Siden det publiseres så store mengder forskningslitteratur, støtter Kreftforeningen seg i all hovedsak til kunskapsoppsummeringer gjort av anerkjente internasjonale fagmiljøer og organisasjoner.
World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research (AICR) har over en årrekke samarbeidet om å gjennomgå forskning på mat og kreft. I 2007 kom rapporten ”Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective”, som er en helhetlig gjennomgang av forskning på 17 ulike kreftformer. Fram til 2015 har WCRF forpliktet seg til å gjennomgå ny forskning, noe som kalles the Continous Update Project.
I det følgende omtaler vi de ulike matvaregruppene:
Frukt, bær og grønnsaker Et høyt inntak av frukt og grønnsaker kan forebygge kreft i hele fordøyelseskanalen. Det er sannsynlig at frukt og grønnsaker reduserer risiko for kreft i munnhule og svelg, strupehode, spiserør, magesekk, bukspyttkjertel, lunge, tykk- og endetarm og prostata. Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker beskytter mot overvekt, som er en selvstendig risikofaktor for kreft.
Les mer >>
Korn og fiber Dokumentasjonen på effekt av fiberinntak og redusert risiko for kreft er styrket de senere årene. Det er nå gode holdepunkter for å kunne si at et kosthold rikt på kostfiber reduserer risikoen for tykk- og endetarmskreft. Fiberrik mat har antageligvis også en indirekte effekt på kreft ved at det bidrar til å forebygge overvekt. Fiber gir volum til kosten og fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt og bær er matvarer som inneholder relativt lite energi.
Sukker Det finnes begrenset evidens for en direkte sammenheng mellom høyt sukkerinntak og kreft. Betydningen av sukker på tykk- og endetarmskreft er studert, men funnene er tvetydige. Dyreforsøk viser i de fleste tilfeller at inntak av sukker øker cellevekst i tykktarm, men befolkningsundersøkelser gir ikke entydig støtte til dette. Et høyt inntak av sukker er koplet til økt risiko for overvekt.
Fett Sammenhengen mellom fett og kreft er ikke entydig, selv om den er mye studert. Foreløpig er det bare begrenset evidens for at et kosthold med mye fett er en direkte medvirkende årsak til kreft. Det er heller ikke grunnlag for å si at det er en sammenheng mellom transfett og kreft. Et kosthold med mye energitett mat, gir også ofte mye fett, og øker risikoen for å utvikle overvekt.
Les mer >>
Kjøtt Mye rødt eller bearbeidet kjøtt i kosten gir økt kreftrisiko. Det er særlig påvist sammenheng mellom høyt inntak av kjøtt og kreft i tykk- og endetarm. Det som i denne sammenheng karakteriseres som rødt kjøtt er storfekjøtt, fåre- og lammekjøtt og svinekjøtt. Eksempler på bearbeidet kjøtt er pølser, bacon og kjøttpålegg som er saltet og røkt. Det anbefales å begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til maksimum 500 gram per uke.
Les mer >>
Salt Salt er en sannsynlig medvirkende årsak til magekreft. Dette er funnet både ved å se på totalt saltinntak, inntak av natrium, salt mat og saltet mat. Det er en dose-respons sammenheng, og virkningsmekanismene er relativt godt kjent.
Les mer >>
Fisk Det er ikke grunnlag for å konkludere med at fisk beskytter mot kreft. Det er funnet begrenset evidens for at et kosthold med mye fisk beskytter mot tykk- og endetarmskreft. Fet fisk inneholder mye flerumettet fett, blant annet omega 3, og vitamin D.
Les mer >>
Råd for et sunt og helsefremmende kosthold
På bakgrunn av resultatene i rapporten fra 2007 utarbeidet WCRFs kostråd. Norske offisielle kostråd, som ble relansert i januar 2011, er i all hovedsak i samsvar med rådene fra WCRF. Kreftforeningen støtter opp om de offisielle kostrådene i Norge, men vil også følge med på ny oppdatert forskning fra WCRF.
Følger man kostrådene, reduserer man sin egen risiko for å få kreft. Det er likevel viktig å presisere at det ikke finnes noen garanti for ikke å få kreft.
1) Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag 2) Spis grove kornprodukter hver dag 3) La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet 4) Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg 5) Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt 6) Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør 7) Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten 8) Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags 9) Velg vann som tørstedrikk 10) Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet
