Solen er vår viktigste kilde til vitamin D. Når huden eksponeres for UV-stråler (av typen UVB) dannes det vitamin D. Hvor mye vitamin D som dannes i huden, er blant avhengig av hudtype og hvilken breddegrad man befinner seg på.
Fisk er en viktig kilde til vitamin D. Foto: Alf Børjesson/Norwegian Seafood.
Vi kan også få vitamin D gjennom kosten. Det finnes noe vitamin D i mange fiskeslag, og aller mest er det i de fete fiskeslagene som laks, ørret, makrell, kveite, sild og rødspette. I Norge er også margarin, smør og enkelte melketyper tilsatt vitamin D. Videre kan man få vitamin D gjennom kosttilskudd som tran og vitamin D-dråper.
Vitamin D er nødvendig for god helse, og særlig viktig for god beinhelse. Mangel på vitamin D kan gi økt risiko for osteoporose og brudd hos voksne og for rakitt hos barn.
Det foreligger studier som viser at vitamin D kan ha betydning for flere sykdommer, deriblant kreft. For eksempel er det studier som viser at personer med veldig lave vitamin D-nivå i blodet har økt risiko for tykktarmkreft. Brystkreft og prostatakreft er eksempler på andre kreftformer hvor sammenheng med vitamin D er studert.
Studiene som indikerer at det er en sammenheng mellom vitamin D-status og kreft er i første rekke befolkningsstudier som ser på kreftforekomst opp mot på hvilken breddegrad man bor. Av denne typen studier kan man ikke konkludere på årsakssammenheng, fordi det ikke i tilstrekkelig grad kan kontrolleres for andre faktorer som også henger sammen med hvor man bor.
Det er med andre ord for tidlig å trekke endelige konklusjoner på hvilken rolle vitamin D spiller på i forebygging og behandling av kreft. Det må mer forskning til, og flere studier må komme til samme resultat. For å kunne slå fast en årsakssammenheng mellom vitamin D og kreft, er såkalte randomiserte, kontrollerte studier mest ønskelig.
