Du trenger ikke søke lege for «småsykdommer», men hvis det oppstår endringer i kroppen din i form av ulike symptomer som varer over 2-3 uker, kan det være lurt å konferere med legen og eventuelt få en nærmere undersøkelse. Her er tegn som du bør være oppmerksom på.
Normalt: Lymfeknuter hovner opp når du har en liten infeksjon, og små infeksjoner kan føre til at hevelser kommer og går. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.
Når bør du søke lege: Dersom en lymfeknute har vært hoven i mer enn fire uker uten at det er en åpenbar årsak til det, bør du søke lege for undersøkelse. Hvis en kreftsvulst slipper fra seg kreftceller, kan lymfeknuter som tar imot kreftcellene hovne opp. Lymfeknuter hovner også opp ved kreft som er oppstått i lymfeknutene – lymfekreft. Vær oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken, men også andre steder på kroppen.
2. Endret tarmfunksjon
Normalt: Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet og ved stress. Et eksempel på dette er ofte lange utenlandsreiser. Tarmfunksjonen kan også endre seg med endrede mosjonsvaner: stillesitting øker tendensen til forstoppelse, og jevnlig fysisk aktivitet stimulerer tarmbevegelsene. Noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage. Smertestillende medisin er et vanlig eksempel her.
Når bør du søke lege: Dersom tarmfunksjonen endrer seg over tid og uten noen spesiell årsak, bør du søke lege. Det samme gjelder hvis du ser at det er blod i avføringen uten en klar årsak. Dersom tarmfunksjonen endrer seg til vekselsvis diarè og forstoppelse, og dette vedvarer, bør du oppsøke lege. Tarmkreft utvikler seg oftest langsomt. Ved hjelp av en «kikkertundersøkelse» kan legen se om det finnes små polypper på tarmveggen. Dette kan være forstadier til kreft og bør fjernes, noe som gjøres på en enkel måte.
3. Symptomer fra prostata
Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til at de må late vannet oftere enn før, og ofte må opp om natten.
Når bør du søke lege: Dersom du har mye besvær og forstyrret nattesøvn, bør du søke lege. Hos lege kan du få hjelp for normalt prostatabesvær, og du kan også bli sjekket for kreft i prostata. Ofte vil legen både ta en såkalt PSA-test av blodet og undersøke selve blærehalskjertelen. Konsentrasjonen av PSA (prostataspesifikt antigen) øker i blodet dersom prostatakjertelen er irritert på noen måte, for eksempel som følge av infeksjon eller annen påvirkning. En lang sykkeltur på dårlig sete kan gi økt PSA! Det er først og fremst når PSA øker jevnt og trutt over tid at legen skal reagere og gjøre en nærmere undersøkelse.
Dette gjelder også hvis PSA er forholdsvis lav; poenget er økningen. De fleste som får prostatakreft, får en «snill» form som de kan leve med i årevis.
4. Symptomer fra urinveiene
Normalt: Du kan få en frisk rød farge på urinen når du har spist rødbeter og en sterk og intens lukt når du har spist asparges. Det er ikke normalt å ha blod i urinen.
Når bør du søke lege: Fastlegen kan påvise synlig og usynlig blod i urinen ved hjelp av en hurtigtest. Det er oftest et tegn på infeksjon, men kan være tegn på kreft. Andre symptomer er plager som likner urinveisinfeksjon, og som kommer igjen flere ganger.
OBS for røykere og eks-røykere: Blærekreft rammer først og fremst røykere og eks-røykere. Stadig flere kvinner rammes også fordi de har røykt i mange år. Les mer på side 10.
5. Hoste, heshet, lungebetennelse
Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.
Når bør du søke lege: Hvis du får tydelige tegn på bronkitt eller lungebetennelse, bør du søke lege for eventuell antibiotikabehandling. Særlig tyder flere infeksjoner i løpet av et år eller kortere tid, på at noe er galt og er grunnlag for nærmere undersøkelser. Hvis du får irritasjonshoste eller heshet som ikke er knyttet til infeksjoner, og som ikke vil gi seg etter en måneds tid, bør du også søke lege. Det er ikke uvanlig at røykere har en såkalt røykhoste. Dersom denne endrer seg på noen måte og forblir endret over tid, bør du også oppsøke lege.
OBS for røykere og eks-røykere: Kreft i luftveiene rammer særlig røykere og eksrøykere. Stadig flere kvinner rammes av lungekreft fordi de har røykt i mange år.
6. Føflekker
Normalt: Det er normalt å ha føflekker, og de vil endre seg med alderen. Noen har få, andre mange.
Når bør du søke lege: Hvis føflekkene endrer form, farge eller blør, bør du søke lege. Be noen du kjenner godt om å følge med på føflekker på ryggen. Personer som blir lett solbrente, er mest utsatt for føflekkreft og andre former for hudkreft. Vær oppmerksom på at føflekkreft også kan oppstå i huden utenfor selve føflekkene.
7. Endringer i testiklene
Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes.
Når bør du søke lege: Hvis testiklene forandrer seg; er ømme, hovner opp, blir mindre eller kjennes hardere, bør du gå til lege. Risikoen for testikkelkreft er økt hos menn som har vanskeligheter med å få barn, og hos menn som ikke hadde begge testikler i pungen ved fødselen. Testikkelkreft gir vanligvis ikke smerter i selve testikkelen og oppstår som hovedregel bare i èn testikkel.
8. Ryggsmerter
Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning for eksempel. Eldre får ofte ryggsmerter på grunn av benskjørhet og sammenpressede skiver i ryggen.
Når bør du søke lege: Dersom du får en ny type ryggsmerte som du ikke har hatt før, og som ikke vil gi seg, bør du gå til lege. Også lette ryggsmerter som varer lenger enn fire uker, bør du søke lege for. Hos yngre menn skal legen alltid tenke på at ryggsmerter i verste fall kan skyldes kreft, og for sikkerhets skyld undersøke for det. Særlig gjelder det hvis pasienten har hatt kreft tidligere, eksempler kan være prostatakreft, testikkelkreft, nyrekreft, lymfekreft.
9. Smerter
Normalt: Med alderen er det vanlig å få leddsmerter. Mange sliter også med muskelsmerter. Hodepine er også vanlig.
Når bør du søke lege: Plagsomme smerter er det alltid lurt å søke lege for. Smerter er lettest å lindre før de «har satt seg fast». Hvis du får ny smerte som ikke vil gi seg, bør du rådføre deg med legen.
10. Andre symptomer
Det finnes rundt 100 kreftsykdommer som kan gi ulike symptomer. Søk alltid lege hvis du har fått et nytt symptom som ikke gir seg etter fire uker, og som føles plagsomt. Akutte smerter skal du selvsagt også søke lege for.
Kilder: www.kreftforeningen.no; professor Sophie D. Fosså, Rikshospitalet-Radiumhospitalet; overlege Jan Norum, Universitetssykehuset Nord-Norge; overlege Bjørn Brennhovd, Radiumhospitalet.
