Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler). De øvrige hudkrefttilfellene er arvelig betinget. UV-stråling får vi fra sol og fra solarium. Dette betyr at mange tilfeller av denne kreftformen kan forebygges. Det handler ikke om å unngå solen totalt, men å begrense mengden UV-stråling vi eksponerer oss for og til å unngå solforbrenning.
Hudkreft i Norge
Ikke all hudkreft er like alvorlig. Hudkreft deles vanligvis inn i tre hovedgrupper
Tilfeller per år- Kreftregisteret, Cancer in Norway, 2009
Antall døde
Føflekkreft (malignt melanom).Den alvorligste formen for hudkreft.
1413
296
Plateepitelkreft. Kan i sjeldne tilfeller spre seg hvis den ikke behandles.
1588
38
Basalcellekreft. Den minst alvorlige hudkreftformen, som flest får. Antall tilfeller er langt høyere enn de som blir registrert.
7000 (tall fra 2008)
-
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder antall tilfeller av føflekkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits og Danmark. Føflekkreft er en sykdom som også relativt unge mennesker får, og er den nest vanligste kreftformen blant menn 25-50 år og kvinner 15-50 år. Les mer om hudkreft her.
Hva gjør UV-strålene?
UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB-strålene stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin og er de som bidrar mest til brunfargen. De bidrar også til at kroppen produserer vitamin D.
UVA-strålene gjør at melaninet vi allerede har i huden, mørkner. Det gir en umiddelbar brunfarge, men som forsvinner raskere enn fargen vi får av UVB-strålene. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge og har derfor langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol. Det er UVA-strålene som i størst grad påvirker elastisiteten i huden slik at aldringsprosessen fremskyndes og vi blir fortere rynkete.
Hvorfor øker UV-stråling risikoen for føflekkreft?
Kreft oppstår når DNA, arvestoffet, får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler.
Når huden får for mye UV-stråling kan det føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukont¬rollert, og det kan vokse frem en svulst. Svulsten kan komme enten i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Risikoen for føflekkreft øker ved intens soling og hvis vi blir solbrent gjentatte ganger. Jo mer UV-stråling, fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.
Solen er vår viktigste kilde til vitamin D. Når UV-stråler (av typen UVB) treffer huden dannes vitamin D. Vi kan også få vitamin D gjennom kosten, fra fet fisk, tran, matvarer tilsatt vitamin D og kosttilskudd. Vitamin D er særlig viktig for god beinhelse. Mangel på vitamin D kan gi økt risiko for osteoporose og brudd hos voksne og for rakitt hos barn. Flere studier viser at vitamin D kan ha betydning for kreft, men det for tidlig å trekke endelige konklusjoner på dette området. Les mer "Vitamin D og kreft – hva er sammenhengen?".
Negativ helseeffekt:
UV-stråling kan føre til solforbrenning, raskere aldring av huden og hudkreft i tillegg til nedsatt immunforsvar, snøblindhet og øyesykdommen grå stær. Både det å bli solbrent og den totale mengden UV-stråling vi får, kan føre til hudkreft.
UV-strålingen påvirkes av:
Tykkelsen på skydekket – jo tykkere skydekke, desto mindre UV.
Tykkelsen på ozonlaget – jo tykkere ozon, desto mindre UV.
Hvor høyt på himmelen sola står, noe som avhenger av breddegrad, årstid og tid på dagen – høy sol gir mer UV.
Refleksjon fra snø og vann – UV-strålingen er hø yere ved vannet og når det er snø.
Solbeskyttelse
Sammen med et nettverk av forskere og andre fagfolk vurderer Kreftforeningen løpende den samlede forskningen på UV-området. Anbefalingene for å forebygge hudkreft er samlet i fire Solvettregler, som samsvarer med anbefalinger i andre land. Rådene oppfordrer ikke til å unngå solen, men til å begrense eksponering for UV-stråling. Det kan vi gjøre ved å ta pauser i skyggen når solstrålene er mest intense, beskytte huden med klær og bruke solkrem når huden ikke er beskyttet på annen måte. Dessuten ved å unngå bruk av solarium.
Solkrem
Undersøkelser har vist at mange smører seg med ¼ av den mengden solkrem som solfaktoren er beregnet ut i fra og dermed får lavere beskyttelse enn solfaktoren tilsier. Det er viktigere å smøre jevnt og rikelig enn å bruke høy faktor, og det er ikke slik at faktor 30 beskytter dobbelt så godt som faktor 15. Brukt riktig vil faktor 15 gi god beskyttelse for de fleste i Norge, men solkrem bør ikke være den eneste måten vi beskytter oss mot solen. Fordi det både er det å bli solbrent og den totale mengden UV-stråling som kan føre til hudkreft, bør vi også ta noen pauser fra solen og bruke klær som beskyttelse.
Det er viktig å ta hensyn til hudtype, når på året det er og hvor vi befinner oss. UV-strålene er sterkest når sola står høyt på himmelen. Den som reiser til land nærmere ekvator eller har ekstra sart eller lys hud har ekstra behov for beskyttelse.
På Klima- og forurensningsdirektoratets nettside erdetfarlig.no finnes informasjon om innholdsstoffer i solkrem, vurdert ut i fra miljømessige og helsemessige forhold.
UV-indeks
UV-indeks er et mål på hvor intens UV-strålingen fra solen er. Indeksen gis som et tall på en skala fra 0 og oppover. Nær ekvator kan den komme opp i 15, i Sør-Norge sommerstid kan den være 6-7. Om vinteren er UV-indeksen i Norge mellom 0-2. Da er det ikke behov for solbeskyttelse og vi kan heller ikke få vitamin D av UVB-strålene. Hvis vi skal oppholde oss i solen, kan det være nødvendig å beskytte oss, hvis UV-indeks er 3 eller høyere. Man kan sjekke UV-indeks for å finne ut av hvor sterk strålingen er og få råd om solbeskyttelse. Les saken "Du kan sjekke UV-varsel".
Det er de samme typene stråling i solarier som i naturlig sol, men solariestrålingen er mer intens. I et lovlig solarium kan UV-indeks være rundt 12. I tillegg eksponeres hele kroppen på én gang, ved at man soler seg foran og bak på kroppen på samme tid.
Målinger gjort i lovlige solarier viser fra 3-8 ganger* så mye UVA som norsk sommersol og opp til 1,5 gang* så mye UVB. Å ta solarium like før sydentur for å få grunnlag har liten effekt fordi brunfargen fra UVA-strålene gir liten beskyttelse. Det øker dessuten den totale mengden UV-stråling, som igjenøker risikoen for kreft.
Kreftforeningen i Norge og andre land, strålevernsmyndigheter, WHO og hudleger nasjonalt og internasjonalt advarer mot bruk av solarium.
Solarium frarådes spesielt for de som er under 18 år og de som blir lett solbrent. Fra 1.7.2012 vil det være 18-årsgrense i solarier i Norge. Fra 1.1.2014 vil det også være et krav at solarier er betjente. Hvis du velger å bruke solarium er det viktig å følge anbefalinger for bruk.
*) Solariemålinger foretatt av Statens strålevern, 2008. I 77 prosent av solariene var nivået over grenseverdien. I 17 solarier var strålingen mer enn dobbelt så sterk som tillatt grense, og disse ble stengt på stedet på grunn av akutt helsefare.
Selvbruningsprodukter
Brunfarge fra selvbruningsprodukter gir liten beskyttelse, så man bør beskytte seg ute i solen selv om man har brukt selvbruning. Selvbruningskremer er vurdert å ikke være helseskadelig, men kan være et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter. Stoffet dihydroxyacetone (DHA) skal ikke inhaleres eller komme i kontakt med slimhinner. Personer med astma, sensitiv hud eller sår bør avklare bruk med lege, og gravide og mødre som gir brystmelk bør ikke benytte selvbruningskabinetter. Det foreligger ikke opplysninger om langtidsbruk av selvbruningsprodukter.
Dette mener Kreftforeningen
Det er viktig å gi balanserte råd som også tar hensyn til helsefordeler med solen.
Kreftforeningen oppfordrer barnehager og skoler til å ha et bevisst forhold til sol- og skyggeforhold, blant annet ved å lage sin egen ”solpolicy”.
Kreftforeningen fraråder bruk av solarium.
Det må innføres 18-årsgrense og krav om kvalifisert betjening i solarier.
Kreftforeningen oppfordrer kommuner til å:
Ikke ha solarier i offentlige bygg
Delta på kurs for tilsynsansvarlige
Føre tilsyn av solarier
Vitamin D-mangel bør ikke løses ved å anbefale solarium, da dette innebærer økt risiko for hudkreft.
Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D, INSTITUTE OF MEDICINE, Food and Nutrition Board, Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D and Calcium, NOVEMBER 2010.
