Antall menn som røyker er mer enn halvert i løpet av de siste 30 årene. Som følge av dette vil menns helse bli radikalt bedre i årene som kommer, spår forskerne.
Artikkelen er hentet fra bladet Sammen mot kreft nr 4/2007.
Hvilken formidabel helsegevinst nedgangen i antall mannlige dagligrøykere medfører, kan vi allerede se blant annet på nedgangen i nye lungekrefttilfeller, men full effekt av de nye røykevanene ligger fortsatt et stykke frem i tid.
– Dagens sykdomsbilde er et forsinket resultat av røykevanene fra mange år tilbake. Den utviklingen i røykevaner vi ser nå, vil gi bedre helse i mange år fremover, sier forskningsleder Karl Erik Lund i Statens Institutt for Rusmid-delforskning (SIRUS).
Flere ønsker å slutte I den ferske rapporten «Tall om tobakk» fra Statens helsedirektorat og Statens institutt for Rusmiddelforskning presenterer forskerne oppdaterte tall om folks tobakksvaner, en ajourført statistikk som har opplysninger fra så langt tilbake som 1973. Her peker de på trender når det gjelder røyking og mønstre for røykeslutt.
– I 1973 røyket over halvparten av den mannlige befolkningen. Nå er mindre enn hver fjerde mann en dagligrøyker. Hva mer er, denne nedgangen har skjedd uten at gruppen menn som røyker av og til har økt – denne gruppen ligger stabilt på cirka 10 prosent, sier Karl Erik Lund.
Den formidable nedgangen til tross: Det er ingen grunn til å tro at utviklingen skal stoppe her. Fortsatt er det mange av dagligrøykerne som har et sterkt ønske om å slutte, og så mange som 50 prosent ser seg selv som røykfrie om fem år.
– På et eller annet tidspunkt vil nedgangen muligens stoppe opp, og vi vil sitte igjen med en liten gruppe hardbarkede røykere uten planer om å slutte – det norske grunnfjellet av røykere. Men tydeligvis ikke ennå, sier Lund.
Store sosiale skjevheter De sosiale forskjellene mellom de som røyker og de som ikke røyker blir stadig tydeligere. En overvekt av de som begynner å røyke er menn med kort utdanning og lav inntekt i manuelle yrker, mens disse er underrepresentert blant «slutterne».
– På sikt vil denne sosiale skjevheten forplante seg inn i sykdomsbildet, og folkehelsen vil få en sterk sosial slagside, der de med kortest utdanning og lavest inntekt også vil få den dårligste helsen, sier Karl Erik Lund. Han er bekymret over utviklingen og etterlyser skreddersydde forebyggende strategier for denne gruppen.
– Teorier i helsekommunikasjon tyder på at denne gruppen er best tjent med å få helsebudskapet overlevert individuelt. Dette vil sannsynligvis ha bedre effekt enn kampanjer i massemedia, som har vist seg å treffe bra i de høyeste sosiale gruppene. Det betyr at helsepersonell, særlig allmennleger, sykepleiere, jordmødre og helsesøstre bør stimuleres til å drive aktiv røykeavvenning i sin kliniske hverdag, sier Lund.
Røyking er harry Det er mange årsaker til at antallet røykere går ned, mener forskerne. Landsomfattende kampanjer mot røyking, reklameforbud, helseadvarsler på røykepakken og utbredt tilbud om røykeavvenningskurs, samt en aggressiv avgiftspolitikk som har gjort det dyrere å røyke i Norge enn i de fleste andre europeiske land, er noen viktige årsaker. Lovendringen i 2004, som stilte krav om røykfrie serveringssteder, har også hatt stor betydning. Den førte til at røyking i fellesarealer ble sett på som normbrudd og gjorde røyking til en uteaktivitet.
– En annen viktig forklaring er at det symbolske innholdet av det å røyke er endret. I følge trendforskerne synes folk det er «harry», «trashy» og «stupid» å røyke, forteller Karl Erik Lund.
En konsekvens er at færre unge begynner å røyke i dag enn for 30 år siden: I 1973 røykte 45 prosent av ungdommene i aldersgruppen 16–24 år, i 2006 var det 20 prosent av ungdom i denne alderen som røykte.
Likestilte tobakkstall Ifølge de siste tallene om tobakk er forskjellene mellom menn og kvinner i ferd med å jevnes ut når det gjelder røyking. I dag er det like mange kvinner som menn blant de 900 000 dagligrøykerne. I nesten 30 år lå kvinneandelen stabil, om lag hver tredje kvinne røyket. Fra 2002 og frem til 2006 har kurven for kvinner og menn fulgt hverandre ad, og røykeandelen blant begge kjønn er nå 24 prosent, det vil si mindre enn hver fjerde nordmann.
Flere bruker snus Den kraftige nedgangen i antall mannlige dagligrøykere følges imidlertid av en dramatisk økning i snusbrukere. Det ser ut til at mange menn klarer å stumpe røyken, men bytter den ut med en pris snus under overleppa. Statistikken viser imidlertid at antallet som slutter er høyere blant snusbrukere enn i de befolkningsgruppene som ikke har brukt snus. Mange fagmiljøer, blant annet Kreftforeningen, advarer mot snusbruken, siden snus kan virke kreftfremkallende. Bukspyttkjertelen er påvist som det mest utsatte organet.
Karl Erik Lund er blant dem som mener man bør ha et litt mer pragmatisk forhold til snus.
– Snusbrukerne er like avhengige av nikotin som røykere og har dermed ikke kuttet vanen. Men snus tilfører nikotin på en måte som er langt mindre helseskadelig enn å røyke. For de som tross mange forsøk med røykeplaster eller nikotintyggegummi likevel ikke klarer å slutte, kan det være bedre for helsen å bruke snus enn å fortsette å røyke – men dette er også det eneste hensiktmessige bruksområdet for snus, mener han.
Gledelig utvikling
– Røyking, kosthold og mosjon er de tre viktigste livsstilsfaktorene som virker inn på helsen, og tobakksrøyking er den enkeltfaktoren som utgjør den største helsetrusselen i vår del av verden, sier rådgiver Kristin Byrkje i Kreftforeningens seksjon for forebygging og analyse.
– Det aller viktigste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke eller la være å begynne. Det gjelder også deg som har røyket lenge. Selv etter mange års røyking minsker risikoen for kreft, hjerte-, kar- og luftveissykdommer når du slutter. Derfor er utviklingen i menns røykevaner positiv og gledelig, fastslår Byrkje. Hun synes det er spesielt positivt at mange fortsatt ønsker å slutte og at potensialet for ytterligere nedgang i røykestatistikken er så stort.
– Å forebygge snus- og røykestart og sørge for at det er gode og varierte hjelpetilbud til alle som ønsker å slutte, må derfor fortsatt prioriteres høyt, sier hun.
