Tobakk og kreft

Tobakksrøyking øker risikoen for å utvikle lungekreft og en rekke andre kreftsykdommer. Utallige vitenskapelige studier fastslår at det eksisterer en slik sammenheng.

07.07.2011
Kristin Byrkje

Røyking er årsak til minst 85 prosent av all lungekreft (1).

Røyking – selv av og til-røyking og passiv røyking – forårsaker umiddelbart skade i kroppen som kan føre til alvorlig sykdom eller død (1). Det å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft.

Røykeslutt er fortsatt den eneste dokumenterte strategi for å redusere den sykdomsfremkallende prosessen som fører til kreft (1).

Følgende kreftformer forårsakes av røyking

Kreft i øvre del av luftveiene (oropharynx) kreft i strupehode (larynx) kreft i spiserør (esophagus) kreft i luftrør, bronkie og lunge (tachea, bronchus, lunge) akutt myelogen leukemi (acute myeloid leukemia) mage (stomach) tykktarm, endetarm, bukspyttkjertel (pancreas) nyre og urinleder (kidney, ureter) livmorhals (cervix) blære (bladder) (1).

Les mer om tobakk og kreft i en artikkel i tidsskriftet Lancet.

Les mer om de ulike kreftformene her.

Andre sykdommer forårsaket av røyking

De viktigste sykdommene som røyking forårsaker i tillegg til kreftsykdommer, er luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer (2).

Et liv uten tobakksrøyk forebygger kreft og andre alvorlige sykdommer

Røyking er den viktigste risikofaktoren for sykdom og for tidlig død som kan forebygges. Kreft skyldes et samspill mellom flere faktorer – mellom arv, levevaner, yrkeseksponering og forhold knyttet til det generelle miljøet. Dette gjør at det er vanskelig å vurdere om en risikofaktor også er en årsaksfaktor. Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er imidlertid så veldokumentert at røyking anses for å være en årsaksfaktor. Røyking er også en faktor som øker risikoen for å utvikle flere andre typer kreft (se ovenfor).

Tobakksrøyking, dødelighet og tap av friske leveår

Hvert år dør rundt 5100 mennesker i Norge og nesten seks millioner mennesker i verden som følge av tobakksrøyking (16 % av alle dødsfall) (2).

WHO har beregnet at tobakksbruk er den ledende dødsårsaken (17,9 %) i høyinntektsland og også den viktigste årsaken til tapte, friske leveår, såkalt DALY.

Passiv røyking

Passiv røyking er eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene. Passiv røyk består av både den røyken som røykere puster ut, og den røyken som kommer direkte fra den brennende sigaretten eller et annet tobakksprodukt som brenner. Ved passiv røyking kan man få i seg like mye helseskadelige stoffer som ved aktiv røyking. Passiv røyking øker risikoen for lungekreft og andre sykdommer hos ikke-røykende voksne og barn.

Passiv røyking er skadelig gjennom hele livsløpet, men er spesielt farlig for fostre og barn.

Passiv røyking og dødelighet

I Norge dør flere hundre hvert år av sykdom som skyldes passiv røyking (2) og totalt 600 000 ikke-røykere i verden dør som følge av passiv røyking. Les mer på WHO Tobacco Fact sheet N°339, May 2011. Om lag 1 % av den globale dødeligheten kan tilskrives passiv røyking og 66 % av den totale sykeligheten som følge av passiv røyking rammer barn (3). Beregninger gjort i EU i 2002 viste at 7000 årlige dødsfall i EU-landene kunne tilskrives passiv røyking på arbeidsplassene, mens om lag 72 000 dødsfall skyldtes passiv røyking i hjemmene (4).

Vannpipetobakk

Røyken fra tobakken i en vannpipe inneholder tallrike helseskadelige stoffer som kan forårsake lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer.

Mange som røyker vannpipe, tror at denne type røyking er mindre farlig enn å røyke sigaretter.

Tobakk og alkoholbruk

Hvis man kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen.

Røyking og asbest

Personer som har vært utsatt for helseskadelige stoffer i arbeidslivet, som for eksempel nikkel eller asbest, er mer utsatt for å få kreft hvis de røyker. Asbestpåvirkning på jobben gir femdoblet lungekreftrisiko. For en som røyker vil risikoen være tidoblet.

Røyking og radon

Det er anslått at radon kan være en medvirkende årsak til rundt 300 av de i alt 2100 årlige lungekreftdødsfallene i Norge. De fleste tilfellene skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering over tid.

Snus

Snus er dokumentert kreftfremkallende og lett å bli avhengig av. Snus er en underkategori av røykfri tobakk, dvs tobakk som ikke røykes/forbrennes.

Det finnes mange ulike røykfrie tobakksprodukter i verden, med varierende skadepotensiale og bruksmåte. Snusproduktene varierer også. I Norge er ulike varianter av svensk fuktig snus utbredt. Selv om det hersker generell enighet om at bruk av (svensk) snus er langt mindre skadelig enn røyking, har snusbruk likevel alvorlige, negative konsekvenser for helsen. Snus inneholder en rekke kreftfremkallende stoffer, som nitrosaminer, tjærestoffer og radioaktive stoffer. Nivåene av de tobakksspesifikke nitrosaminene i snus er redusert siden 1980-årene, men er fortsatt til stede.

Les mer om snus på helseportalen helsenorge.no.

Nikotinavhengighet

Nikotin er et giftig stoff som får muskulaturen i blodåreveggen til å trekke seg sammen og blodtrykket til å stige. Det øker belastningen på hjertet og blodårene. Stoffet har både en oppkvikkende og en beroligende effekt. Nikotin skaper sterkere avhengighet enn stoffer som heroin og kokain (5). Abstinenssymptomene fra nikotin er engstelse, uro- og stressfølelse. Unngåelse av abstinenssymptomer synes å være hovedforklaringen på at de som røyker opplever bedret humør og økt yteevne ved sigarettrøyking (6). Førstehjelp ved nikotinsug og andre tips finner du her.

Helsegevinster etter røykeslutt

Røykeslutt er gunstig uansett alder – men jo tidligere en person slutter å røyke, jo større blir helsegevinstene. Se hvor raskt kroppen repareres her.

Hjelp til å slutte

Når du stumper røyken, merker du forbedringene bokstavelig talt på kroppen. Dessuten får du mer tid, mer penger, mer overskudd – og til og med bedre hukommelse!

Statistikk og fakta om tobakk

Mer fakta og statistikk om snus og røyk finner du her.

Kreftforeningen mener

Et mål for det tobakksforebyggende arbeidet bør være at ingen som er født etter år 2000, skal begynne å røyke eller bruke snus.

• Det bør etableres en bevillingsordning for salg av tobakk for å hindre salg til mindreårige.
  
  
• Det bør innføres snus- og røykfri skoletid for elever og ansatte ved grunnskoler og videregående skoler.
  
  
• Det bør innføres nøytral pakningsemballasje.
  
  
• Det bør innføres bildeadvarsler også på snus – helsemyndighetene bør arbeide for å endre EU-reglene på området.
  
  
• Barns rett til å puste i røykfri luft bør lovreguleres.
  
  
• Alle bør ha rett til å ferdes i det offentlige rom uten å bli utsatt for passiv røyking.

Mer informasjon om hva Kreftforeningen mener om tobakk og andre spørsmål finner her.

Referanser til "Tobakk og kreft":

(1) US Dept.of Health and Human Services PHSOoSG. How Tobacco Smoke Causes Disease: The Biology and Behavioral Basis for Smoking-Attributable Disease. A Report of the Surgeon General. – Rockville, MD. National Library of Medicine Cataloging in Publication; 2010.

(2) Vollset SE, Selmer R, Tverdal A, Gjessing HK. Hvor dødelig er røyking? Norsk folkehelseinstitutt; 2006. Report No.: 4.

(3) Öberg M, Jaakkola MS, Woodward A, Peruga A, Prüss-Üstun A. Worldwide burden of disease from exposure to second-hand smoke: a retrospective analysis of data from 192 countries. The Lancet, Early Online Publication 2010 Nov 26.

(4) The Smoke Free Partnership. Lifting the Smokescreen. 10 reasons for a smoke free Europe. the Smoke Free Partnership; 2006 Feb.

(5) Tobacco Advisory Group of the Royal College of Physicians. Harm reduction in nicotine addiction. Helping people who can't quit. Royal College of Physicians of London; 2007.

(6) Benowitz NL. Mechanisms of Disease: Nicotine Addiction. New England Medical Journal 2010 Jun 17;362(24):2295-303.