Tilpasset fysisk aktivitet kan bidra til blant annet å redusere bivirkinger av behandling, opprettholde og bedre fysisk form og gi økt energi og overskudd.
22.08.2011
Hva er sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft?
Risikoen for å utvikle kreft kan reduseres ved regelmessig fysisk aktivitet. Sammenhengen er best dokumentert for noen av de vanligste kreftformene i Norge, brystkreft og tykktarmskreft. Fysisk aktivitet kan også redusere risikoen for kreft i livmoren, prostata og lunger. I 2009 fikk 5165 personer i Norge tykktarms- eller brystkreft.
Fysisk aktivitet er i seg selv viktig for å redusere risikoen for kreft. Samtidig er det en hjelp til å unngå vektøkning og overvekt, som også øker kreftrisikoen. Uansett vekt og fasong er det derfor en fordel å være regelmessig fysisk aktiv.
Alle former for fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge kreft. Det er den totale mengden mosjon du får, som har betydning for helsen. For god helse generelt anbefales voksne minimum 30 minutter mosjon slik at man får økt puls hver dag. Jo mer fysisk aktiv man er, jo mindre er risikoen for å få kreft. For å minske risikoen for kreft anbefales 60 minutter moderat (tilsvarende rask gange) eller 30 minutter anstrengende daglig fysisk aktivitet.
Hvorfor reduserer fysisk aktivitet risikoen for kreft?
Regelmessig fysisk aktivitet fører til et sunt nivå av hormoner i blodet. Det er viktig fordi et høyt nivå av noen hormoner kan øke risikoen for kreft.
Blodsirkulasjonen øker, og skadelige stoffer fjernes dermed raskere. Mer muskler og mindre fett gjør at hvilestoffskiftet/basalforbrenningen øker.
Evnen til å forbrenne fett bedres, og fettlagre som lagrer kreftfremkallende stoffer reduseres. Selv om kroppsvekten ikke forandres, betyr mer muskler og mindre fett en gunstigere kroppssammensetning.
Helsemyndighetene anbefaler at barn i skolealder bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og ha både moderat og høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange og gir økt puls. En kartlegging av 9- og 15-åringer i Norge viste at de fleste 9-åringer i Norge er i tilstrekkelig fysisk aktivitet, mens kun halvparten av 15-åringene er det.
De nasjonale helseanbefalingene er minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet for voksne og eldre. Bare 1 av 5 voksne i Norge tilfredsstiller disse anbefalingene. Det fysiske aktivitetsnivået er forholdsvis likt for kvinner og menn og i ulike aldersgrupper. Eneste unntaket er eldre over 70 år, som har et lavere aktivitetsnivå. Mer enn 75 prosent av de som er fysisk inaktive ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. De fleste av disse kunne tenke seg å være fysisk aktive 2-3 ganger per uke.
Det er sosiale forskjeller med hensyn til hvor fysisk aktive vi er og hva slags aktiviteter man driver med. De med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de aktive.
Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Tilpasset fysisk aktivitet kan også være gunstig for kreftrammede. Det kan blant annet bidra til å redusere bivirkinger av behandling, opprettholde og bedre fysisk form og gi økt energi og overskudd. En del kreftpasienter har risiko for å utvikle senskader og andre sykdommer som hjerte-kar sykdom og diabetes. Fysisk aktivitet kan forebygge dette. Riktig forhold mellom aktivitet og hvile er imidlertid svært viktig både under og etter behandling. Muligheter og begrensinger for fysisk aktivitet bør avklares med legen som er ansvarlig for behandlingen.
Kreftpasienter har vanligvis et lavere aktivitetsnivå etter behandling enn før diagnose. Mange trenger og blir ofte rådet til å ta det med ro og hvile mye. Unødvendig og forlenget inaktivitet kan imidlertid medføre ekstra plager og tap av energi og funksjon. Mange vil gjerne være i fysisk aktivitet både under og etter kreftbehandling, men er usikre på hvordan og hvor mye de bør mosjonere, og finner det vanskelig å delta i alminnelige treningstilbud.
Oppfølging og tilpasset informasjon om fysisk aktivitet kan gjøre det enklere for kreftpasienter å være fysisk aktiv og å finne den nødvendige balansen mellom hvile og aktivitet. Etter avsluttet behandling anbefales kreftpasienter gradvis å trene seg opp til å være moderat fysisk aktiv i minimum 30 minutter per dag.
Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig kilde til god helse og trivsel. Fysisk aktivitet er viktig for barns vekst og utvikling. Det er også en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet, læringsmiljø og skoleprestasjoner. I tillegg beskytter fysisk aktivitet mot en rekke sykdommer herunder kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom.
En times daglig fysisk aktivitet må lovfestes og gjøres obligatorisk for alle elever. Det må stilles krav om kompetanse i faget hos de som skal lede og organisere fysisk aktivitet i skolen.
Trygge skoleveier og følgeordninger må bygges ut for å øke antall elever som går eller sykler til og fra skolen.
Flere og nye lavterskeltilbud om fysisk aktivitet må opprettes gjennom utbygging av lokale Frisklivssentraler.
Fastleger og annet helsepersonell bør stimuleres til og bruke fysisk aktivitet bevisst i forebygging og behandling.
Skolehelsetjenesten må styrkes gjennom flere stillinger, kompetanseheving og økt tverrfaglighet.
Pris- og juridiske virkemidler må tas mer i bruk for å stimulere til økt fysisk aktivitet.
Informasjon, veiledning og tilbud om fysisk aktivitet er en viktig del av rehabiliteringen og må tilbys alle kreftpasienter.
Breivik M, Waits G, By IÅ, Bjørnebye SI, Andersen SA, Samdal O (2009) Faglige råd om utvikling av fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen. Rådgivingsgruppa for fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen. Rapport til Utdanningsminister Bård Vegard Solhjell. Mai 2009
Brown JK, Byers T, Doyle KS, Denmark-Wahnefried W, Kushi LH, McTiernan A, Rock CL, Azuz N, Bloch AS, Eldridge B, hamilton K, Katzin C, Koonece A, Main J, Movley C, Morra MF, Pierce MS, Sawyer KA (2003) Nutrition and physical activity during and after cancer treatment: An american cancer Societyguide for informed choices. CA cancer Journal for clinicians 2003;53;268-291
Fosså SD Loge JH Dahl AA (2009) Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. Oslo. Gyldendal Akademisk
Gjerset GM, Fosså SD, Courneya KS, Skovlund E, Jacobsen AB, Thorsen L.(2011) Interest and preferences for exercise counselling and programming among Norwegian cancer survivors. European Journal of Cancer Care (Engl). Jan;20(1):96-105.
Helsedirektoratet (2008) Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Helsedirektoratet (2008) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9 og 15 åringer, Oslo, Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2010 ) Fysisk form blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra kartlegging i 2009 og 2010, Oslo, Helsedirektoratet.
Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted – til rett tid. Stortingsmelding nr 47 2008 – 2009.
Inger Thune (2009) Kreft. I Helsedirektoratet (red) Aktivitetshåndboken, kapittel 27
Ommundsen Y og Aadland A. (2009) Inaktive voksne i Norge; Hvem er inaktive og hva motiverer til fysisk aktivitet, Oslo, Helsedirektoratet
Statens berädning för medisinsk utvädering (SBU)(2007)Metoder för att främja fysisk aktivitet. En systematisk litteraturöversikt. The Swedish Council on Technology Assessment in Health Care.
Samdal, O haug E, Hansen F, bogsnes larsen, TM, Holthe A, manger M, Fismen AS (2007) Evalueringsrapport. Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Hemilsenteret. Universitetet i Bergen.
Sælensminde,K, Torkilseng E (2010) Vunne kvalitetsjusterte leveår ved fysisk aktivitet. Rapport IS-1794. Helsedirektoratet.
Trudeu, F & Shepard, RJ (2008) Physical education, School plysical activity, school sports and academic performance. International Journal of behavior Nutrition and physical activity. Febr. 25;5:10
The American society of clinical oncology (2009) Physical activity: Suggestions and tips
The American society of clinical oncology (2009) Physical activity and cancer
WCRF (World Cancer Reaserch Fund) og IARC (American Institute of Cancer Research) (2007). Food, Nutrition, Physical activity and the prevention of cancer: a global perspective. Second expert report. The American Institute of Cancer Research, Washington DC.
