Kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og ulike kreftformer varierer. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for bryst- og tykktarmskreft. Fysisk aktivitet ser også ut til å redusere risikoen for flere andre kreftformer.
Jo mer man er i fysisk aktivitet, jo mindre er risikoen for å utvikle kreft. Kreftrisikoen reduseres gradvis med økende intensitet og hvor lenge man er aktiv.
Fysisk aktivitet er i seg selv viktig for å redusere risikoen for kreft. Samtidig er det en hjelp til å unngå vektøkning og overvekt, som også øker kreftrisikoen. Uansett vekt og fasong er det derfor en fordel å være regelmessig fysisk aktiv.
Kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og ulike kreftformer varierer. Det er forsket mest på de vanligste kreftformene. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for bryst- og tykktarmskreft. Undersøkelser viser for eksempel at kvinner som mosjonerer minst fire timer per uke kan redusere sin risiko med ca 40 prosent, uansett kroppsvekt. Et høyt nivå av fysisk aktivitet kan også gi ca 40 prosent nedsatt risiko for å utvikle tykktarmskreft.
Fysisk aktivitet ser også ut til å redusere risikoen for andre kreftformer. En norsk undersøkelse viser for eksempel at fysisk aktive menn sjeldnere får konstatert prostatakreft med spredning enn de som ikke er aktive, og færre av de fysisk aktive mennene dør av sykdommen. Fysisk aktivitet med høy intensitet ser også ut til å minske risikoen for livmorkreft. For flere andre kreftformer er det imidlertid utført for få studier til at vi kan si noe sikkert om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft.
Vi vet ikke nøyaktig hvor mye fysisk aktivitet som skal til for å forebygge kreft. De fleste undersøkelser viser at fysisk aktivitet og kreftrisiko er dose-respons avhengig. Det vil si at jo mer man er i fysisk aktivitet, jo mindre er risikoen for å utvikle kreft. Kreftrisikoen reduseres gradvis med økende intensitet og hvor lenge man er aktiv. For å forebygge kreft, anbefaler The American Cancer Society at man er fysisk aktiv 45-60 minutter minst 5 ganger per uke. Fysisk aktivitet som gir økt puls og gjør oss svett og andpusten, ser ut til å gi best effekt.
Det beste er å drive regelmessig fysisk aktivitet gjennom hele livet, men det er aldri for sent å begynne. Med tanke på forebygging av brystkreft er det særlig viktig med regelmessig fysisk aktivitet i puberteten, når brystene er under utvikling og etter overgangsalderen da sannsynligheten for å få brystkreft er størst. Fysisk aktivitet forebygger også en rekke sykdommer som diabetes og hjerte-kar sykdom, og gir overskudd og energi i hverdagen.
Hvorfor minsker fysisk aktivitet risikoen for kreft?
Det finnes ulike forklaringer på hvordan fysisk aktivitet minsker risikoen for kreft.
Gunstig kroppssammensetning og redusert risiko for overvekt Fysisk aktivitet fører som regel til en økning i hvilestoffskiftet (forbrenningen) på grunn av økning i muskelmassen. Under trening hender det at veksten av muskler og reduksjonen av fettvev oppveier hverandre, slik at kroppsvekten forblir uendret. Selv om kroppsvekten ikke forandres oppnår man en gunstigere kroppssammensetning. Trener man regelmessig vil evnen til å forbrenne fett under muskelarbeid forbedres.
Fysisk aktivitet er en selvstendig beskyttende faktor for kreftutvikling, men har også en indirekte beskyttende effekt ved at risikoen for overvekt reduseres. Vektøkning og fedme er kjente selvstendige risikofaktorer for utvikling av kreft.
Kreftfremkallende stoffer kan lagres i fettlagrene på kroppen. Fysisk aktivitet bidrar til at fettlagrene reduseres, og at blodgjennomstrømningen øker. De kreftfremkallende stoffene fjernes dermed raskere.
Hormoner Økte mengder fritt østrogen i blodet øker risikoen for brystkreft og livmorkreft. Overvektige kvinner har ofte økte mengder fritt østrogen i blodet etter overgangsalderen. To forhold forklarer dette: At det dannes mer østrogen i fettvevet, og at leveren produserer mindre østrogenbindende proteiner SHBG (sex hormone binding globulin - et serumprotein som binder frie kjønnshormoner).
Når man er fysisk aktiv vil nivået av frie kjønnshormoner i blodet reduseres. Det senker også produksjonen av østrogen i eksempelvis kroppens fettvev blant annet ved at muskelmassen øker i forhold til fettmassen. Samtidig fører fysisk aktivitet til en midlertidig stigning i SHBG. Dermed får man lavere konsentrasjoner av frie, aktive kjønnshormoner i blodet. Det ser ut til at et lavt østrogennivå i blodet sammen med en minsket produksjon og lagring av østrogen i fettvev, reduserer risikoen for brystkreft, kreft i livmoren og andre hormonavhengige kreftformer.
Overvektige har også økt mengde insulin og såkalt insulinbindende vekstfaktor-1 (IGF-1) i blodet. Insulin og IGF-1 kan stimulere cellevekst. IGF-1 har dessuten en virkning som innebærer at kreftceller ikke så lett dør en naturlig død. Overvektige kvinner etter overgangsalderen kan eksempelvis få et uheldig høyt nivå av tre kreftfremmende hormoner - insulin, IGF-1 og østrogen. Fettvevet skiller dessuten ut flere hormoner og vekstfaktorer som kan tenkes å ha betydning for utvikling av kreft. I tillegg kan progesteron ha betydning. Insulinnivået og konsentrasjonen av IGF i blodet blir mindre ved fysisk aktivitet. Det gir minsket risiko for blant annet tykktarms-, bryst- og prostatakreft.
Passasjetid i tarmen Man har lenge ment at fysisk aktivitet bedrer tarmbevegelsen, og gjør at maten passerer tarmen raskere. Økt hastighet forkorter den tiden som eventuelle kreftfremkallende stoffer i maten er i kontakt med tarmslimhinnen. Det kan forklare den forebyggende effekten.
Styrket immunforsvar Undersøkelser tyder også på at fysisk aktivitet styrker immunforsvaret. Det kan for eksempel ha sammenheng med at makrofager, en type hvite blodlegemer som har til hovedoppgave å bekjempe bakterier, øker i antall og aktivitet ved fysisk aktivitet. Signalmolekyler som kan påvirke celleaktiviteten i gunstig retning øker også i antall og /eller aktivitet.
