Aktiviteten i dagliglivet er redusert de siste ti-årene. Noe av grunnen er at vi kjører mer bil, og at andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid har økt, mens tungt kroppsarbeid er blitt mindre vanlig.
Helsemyndighetene anbefaler at barn i skolealder bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og ha både moderat og høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange og gir økt puls. En kartlegging av 9- og 15-åringer i Norge viste at de fleste 9-åringer i Norge er i tilstrekkelig fysisk aktivitet, mens kun halvparten av 15-åringene er det. Av alle norske barn i alderen 6-12 år er det 42 prosent som blir kjørt til skolen.
Det ser ut til at barn og ungdom er mindre aktive i helgene enn i ukedagene, og at gutter generelt er mer aktive enn jenter. Tiden som brukes til fysisk aktivitet i friminuttene og på skoleveien reduseres med økende alder. Når det gjelder fysisk form så viser målinger blant barn og ungdom i alderen 9 år og 15 år i Oslo, en gjennomsnittlig reduksjon i fysisk form på 12 prosent fra 1980 til 2000. Reduksjonen er størst blant de yngste barna.
MMIs barne- og ungdomsundersøkelse fra 2002 viste at andelen av 8-24 åringer som trente i idrettslag gikk ned fra 43 til 34 prosent mellom 1992 og 2002. Samtidig har tenåringer utviklet en mer rolig livsstil ved at de tilbringer mer tid foran TV og dataskjerm og bruker mindre tid på fysisk aktivitet. Tiden 13- og 15-åringer bruker foran TV økte med 16 timer per uke fra 1997 til 2001. Det er ingen forskjell på gutter og jenter.
Det er vist at barn og unge som er regelmessig aktive frem til 18- års alder fortsetter å være aktive som voksne. Opplevd glede ved fysisk aktivitet og følelse av mestring, er viktig for at barn og unge skal forsette å være fysisk aktive.
De nasjonale helseanbefalingene er minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet for voksne og eldre. Bare 1 av 5 voksne i Norge tilfredsstiller disse anbefalingene. Det fysiske aktivitetsnivået er forholdsvis likt for kvinner og menn, og for ulike aldersgrupper. Det eneste unntaket er eldre over 70 år, som har et lavere aktivitetsnivå.
Nærmere 70 prosent av befolkningen over 15 år er i hovedsak fysisk aktive på egenhånd, det vil si uten å delta på organisert aktivitet, og ca 40 prosent driver fysisk aktivitet sammen med venner og arbeidskamerater. Turer i skog og mark er den viktigste formen for aktivitet (70 prosent). Deretter følger sykling, ski- og fotturer. De viktigste motivene for å være aktiv er at det gir fysisk og mentalt overskudd og forebygger helseplager
Mer enn 75 prosent av de som er fysisk inaktive ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. De fleste av disse kunne tenke seg å være fysisk aktive 2-3 ganger per uke, men synes det er vanskelig å finne tilbud som passer for dem og er avhengig av å bli trukket med av venner og familie eller ha noen å trene sammen med for å opprettholde regelmessig aktivitet. Mange savner tilbud i nærheten av bosted der man ikke trenger å være så sprek for å begynne. Erfaring viser at tilbud om aktiviteter som lett kan drives på egenhånd uten konkurranse, er det beste når det gjelder å stimulere til en aktiv livsstil blant de som ikke har vært så aktive tidligere.
Det er sosiale forskjeller med hensyn til hvor fysisk aktive vi er og hva slags aktiviteter man driver med. De med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de fysisk aktive. Barn av foreldre med høy utdanning trener oftere og har bedre kondisjon enn barn av foreldre med lavere utdanning. Nesten dobbelt så mange 16-åringer på yrkesfaglig studieretning er inaktive på fritiden sammenlignet med 16-åringer på allmennfag.
Helse- og levekårsundersøkelsene viser at blant de med lavest utdanning er det ca 26 prosent som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er 7 prosent.
