147,7 millioner kroner til kreftforskning

Pengene er innvilget til totalt 153 søknader om forskningsstøtte og prosjektene kommer fra 12 ulike institusjoner fra hele landet.

– Forskning har høy prioritet i Kreftforeningen, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei.

- Vi har mange gode kreftforskere i Norge, flere helt i verdenstoppen, og nåløyet for å komme gjennom i konkurransen om forskningsmidlene er trangt. Derfor er vi svært glade for å kunne innvilge ekstra mye penger i år slik at enda flere prosjekter kan gjennomføres, sier Opdalshei.

Hele spekteret av kreftforskningen er representert blant prosjektene som får støtte; fra grunnforskning til anvendt, pasientnær forskning og befolkningsundersøkelser. Alle de største kreftformene er også representert. Aller mest penger innvilges til forskning på kreft i mage og tarm. Dette er den kjønnsuavhengige kreftsykdommen som rammer flest og det er gledelig at det foregår mye forskning på en sykdom som rammer så mange. Totalt er 15 ulike kreftformer representert blant prosjektene som får støtte.

- Kreftforeningen satser på kreftforskning fordi vi vet at det er veien å gå for å oppnå bedre behandling og et bedre og lengre liv for fremtidige kreftpasienter, sier Opdalshei.

Fordeling av midlene

Det er de store, veletablerte forskningsinstitusjonene som får mest. De tre institusjonene som er innvilget mest penger i år er Oslo Universitetssykehus og Universitetene i Oslo og Bergen.

Kreftforeningen mottok i år totalt 259 søknader om forskningsstøtte til stillinger og drift. Av disse søknadene har 146 blitt helt eller delvis innvilget, se tildelingsliste øverst til høyre. I tillegg til driftsmidler er det innvilget totalt 39 ettårige tekniske stillinger og 50 ett- til fireårige vitenskapelige stillinger.

Kreftforeningen mottok også 25 søknader om kliniske korttidsstipend til fristilling av klinisk personell for forskning i to til seks måneder. Syv av disse søknadene er helt eller delvis innvilget, se tildelingsliste øverst til høyre.

Noen aktuelle prosjekter

Nedenfor presenteres fire av prosjektene som har fått støtte i år:

Foto: Gunnar F. Lothe, UiO.	Marit Veierød, 48 år, Professor ved Universitetet i Oslo. ”Solkrem, solarium og føflekkreft risiko”	- Forekomsten av føflekkreft i Norge er nå sju ganger høyere enn på 1950-tallet, sier professor Marit Veierød ved Universitetet i Oslo. Norge er på verdenstoppen i antall tilfeller av føflekkreft og i aldersgruppen 15-54 år er dette den nest hyppigst forekommende kreftformen for begge kjønn samlet. Å bruke solkrem er et vanlig råd for å forebygge solbrenthet og hudkreft, men solkrembruk øker tiden i solen og flere forskere har argumentert for at dette kan øke risikoen for føflekkreft. I tillegg brukes solarium i økende grad og det er viktig å avklare risiko ved denne typen soling. - Økt kunnskap gjør oss i stand til å gi god informasjon om forebygging av kreft, sier Veierød.
Foto: Privat.	Hans Petter Eikesdal, 39 år, overlege ved Haukeland Universitetssykehus ”PTEN pseudogenets rolle ved brystkreft”	- Kreftsykdom oppstår når celledeling kommer ut av kontroll, sier Hans Petter Eikesdal ved Haukeland Universitetssykehus. Celledeling styres av gener som fungerer som bilens gass- eller bremsepedal og delingen kommer ut av kontroll når gassen tråkkes i bunn eller bremsen slutter å virke. En sentral brems i cellene våre kalles PTEN. PTEN kommer i to versjoner, en original og et narregen. Begge er viktige for at originalen skal gjøre bremsejobben sin. Ved brystkreft synes narre-PTEN ofte satt ut av spill og det kan gjøre sykdommen vanskeligere å behandle. - For å kunne gjøre brystkreftbehandlingen mer effektiv må vi forstå hva som skjer med narre-PTEN, sier Eikesdal.
Foto: Erle Kyllingmark.	Hans Krokan, 66 år, Professor ved Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet ”Molekylære mekanismer ved mammalsk DNA reparasjon”	- All kreft skyldes skader i arvematerialet vårt, sier Hans Krokan, Professor ved NTNU. Slike skader oppstår hele tiden, både som følge av ytre påvirkning og av hendelser inne i cellene. Cellene våre har mekanismer som kan reparere skader etter hvert som de oppstår, men reparasjonsmekanismene kan svikte og føre til utvikling av kreftsykdom. Krokan har viet sin forskerkarriere til å forstå utvikling og reparasjon av skader i arvematerialet. - For å kunne gi bedre behandling til kreftpasientene må vi forstå de grunnleggende mekanismene som ligger til grunn for sykdommen, sier Krokan.
Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Formidlingsseksjonen, UiT.	Tom Dønnem, 41 år, postdoktor ved Universitetet i Tromsø “Molecular mechanisms in non-small cell lung cancer”	- Lungekreft er den kreftformen som årlig tar flest liv på verdensbasis, sier Tom Dønnem ved Universitetssykehuset Nord-Norge. De siste ti årene har det kommet mange nye legemidler som har økt levetiden for kreftpasienter, men lungekreftpasienter har i mindre grad fått ta del i denne positive utviklingen. For å bedre prognosen til denne viktige pasientgruppen, må man øke forståelsen for mekanismene som ligger bak sykdommen. Dønnem og hans medarbeidere har samlet inn vevsprøver og informasjon om over 300 lungekreftpasienter som danner grunnlaget for et stort forskningsprosjekt i Tromsø. - Vi er i den skreddersydde medisinens tidsalder der vi prøver å gi den riktige medisinen til den riktige pasienten, det er bare et spørsmål om tid før også lungekreftpasienter får dra nytte av denne utviklingen, sier Dønnem.